Laddevin - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. okt. 2021 kl. 18:25

2021-10-08T18:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2021 kl. 18:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker, sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker, sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av ~~"den~~ Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten ~~Kloakvand"~~.<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>		Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av «den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand».<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

	==Les mer==		==Les mer==
	* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. «Fem slag rotting for oppsetsighet»] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.		* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. «Fem slag rotting for oppsetsighet»] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.
	* [http://www.fortid.no/tidsskrift/download/Fortid_2_2014.pdf Per Ormestøyl: ~~"Laddevinen~~, totalfråholdsfolkets uekte ~~barn"~~ i ''Fortid 2/2014.'']		* [http://www.fortid.no/tidsskrift/download/Fortid_2_2014.pdf Per Ormestøyl: «Laddevinen, totalfråholdsfolkets uekte barn» i ''Fortid 2/2014.'']

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]		[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2018-08-08T10:46:04Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Laddevin annonse Vestlandske tidende 189-01-30.JPG\|Laddevin hadde et så dårlig rykte at enkelte handelsfolk så seg nødt til å annonsere for at de ''ikke'' solgte det. Annonse fra ''Vestlandske tidende'' 30. januar 1895.}}		{{thumb\|Laddevin annonse Vestlandske tidende 189-01-30.JPG\|Laddevin hadde et så dårlig rykte at enkelte handelsfolk så seg nødt til å annonsere for at de ''ikke'' solgte det. Annonse fra ''Vestlandske tidende'' 30. januar 1895.}}
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker, sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>		Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

Cnyborg på 8. aug. 2018 kl. 10:42

2018-08-08T10:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Laddevin annonse Vestlandske tidende 189-01-30.JPG\|Laddevin hadde et så dårlig rykte at enkelte handelsfolk så seg nødt til å annonsere for at de ''ikke'' solgte det. Annonse fra ''Vestlandske tidende'' 30. januar 1895.}}
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

Kallrustad: lenke

2018-08-08T09:33:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i [[Arendal]]. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>		Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

Marthe Glad: Lenke til Per Ormestøyls artikkel - som fremdeles ikke er brukt i artikkelen.

2016-10-20T08:42:26Z

Lenke til Per Ormestøyls artikkel - som fremdeles ikke er brukt i artikkelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 08:42
Linje 5:		Linje 5:
	==Les mer==		==Les mer==
	* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. «Fem slag rotting for oppsetsighet»] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.		* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. «Fem slag rotting for oppsetsighet»] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.
			* [http://www.fortid.no/tidsskrift/download/Fortid_2_2014.pdf Per Ormestøyl: "Laddevinen, totalfråholdsfolkets uekte barn" i ''Fortid 2/2014.'']

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: fjerna lite linjeskift

2013-01-23T14:18:11Z

fjerna lite linjeskift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref>		Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref> Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

	Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

	==Les mer==		==Les mer==

Marthe Glad: retta egne skrivefeil

2013-01-23T14:08:42Z

retta egne skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	Motstanden mot laddevin kom både fra avholdsrørsla og fra ~~resteuratører~~, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref>		Motstanden mot laddevin kom både fra [[avholdsrørsla]] og fra restauratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref>

	Vineksperten dr. Olav Sopp uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>		Vineksperten dr. [[Olav Sopp]] uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

	==Les mer==		==Les mer==

Marthe Glad: lagt til litt mer info.

2013-01-23T14:07:31Z

lagt til litt mer info.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Laddevin]]''' ~~betegna~~ en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Laddevin var lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' var navnet på en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig skal navnet stamme fra de tvilsomme handelsvarene til en høker i Arendal. Laddevin var som regel lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

			Motstanden mot laddevin kom både fra avholdsrørsla og fra resteuratører, bryggerieiere og ellers alkoholliberale politikere, og handla både om at norske bryggerier fikk en ny lavpriskonkurrent, og om at drikkevarene hadde helseskadelig virkning. Mye brukte argumenter var at vinas søte smak kunne lede ungdom og kvinner ut i alkoholisme, at prisen var for lav, og at alkoholinnholdet var høyere enn folk var klar over. Det ble også hevda at laddevina var tilsatt usunne kjemikalier<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77-78</ref>

			Vineksperten dr. Olav Sopp uttalte for eksempel av "den Vin har ingen av Vinens Egenskaber. Den er lavet av simpleste Vinbærme, raaeste Spiritus, tarveligt Sukker og Kemikalier. Den indeholder omtrent Halvdelen saa meget Alkohol som almindeligt Brændevin - Resten Kloakvand".<ref>Per Fuglum. ''Et onde avskaffer man!: Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden'' Historisk institutt, NTNU, Trondheim 1999. Side 77</ref>

	==Les mer==		==Les mer==
Linje 5:		Linje 9:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{reflist\|2}}

	[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]		[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Siri J: layout, lenkeretting

2010-07-28T16:48:49Z

layout, lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2010 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Laddevin]] betegna en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Laddevin var lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin ~~Laddevin~~] i Store norske leksikon på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>		'''[[Laddevin]]''' betegna en billig sterkvin som ble importert fra nord-tyske frihavner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Laddevin var lagd ved å blande billig spansk vin med sukker sprit og essenser.<ref>[http://www.snl.no/laddevin «Laddevin»] i ''Store norske leksikon'' på nett. Kunnskapsforlaget. (Oppsøkt 12. februar 2010).</ref> I [[Oslo]] var Laddevinshandelen på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] berykta, og for å komme handelen til livs organiserte mange av Vaterlands gårdeiere seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper. Ifølge Henry Røsoch var dette forbudet mot laddevinshandel fremdeles tinglyst heftelse ved endel av eiendommene i bydelen i 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250</ref>

	==Les mer==		==Les mer==
	* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. ~~"Fem~~ slag rotting for ~~oppsetsighet"~~] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.		* [http://livetleker.wordpress.com/2008/11/11/fem-slag-rotting-for-oppsetsighet/ Glad, Hege. «Fem slag rotting for oppsetsighet»] Straffeprotokoll fra Seiersten skole i Fredrikstad, hvor en elev i 1901 ble straffa for å ha hatt med seg laddevin på skolen.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: kat

2010-02-12T12:18:02Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2010 kl. 12:18
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]		[[Kategori:Alkoholholdig drikke]]
			[[Kategori:Ordforklaringer]]