Lafting - Sideversjonshistorikk

Roede: nov

2022-01-31T19:20:02Z

nov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 19:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|laftehus}}		{{Leksikon\|laftehus}}
	'''Lafting''', ''laft'' eller ''laftverk'' er en type bærekonstruksjon ved husbygging. Ordet ''laft'' betyr ~~opphavelig~~ ''hjørne''. Teknikken har vært kjent i Europa i mer enn 1200 år og er utbredt i norsk byggeskikk. Hos oss har lafteteknikken har vært i vanlig fra middelalderen og inn på 1900-tallet. Så sent som på 1930-tallet hadde Landbruksbanken typehustegninger på laftede bolighus. Når det gjelder nybygg i dag brukes lafteteknikken mest til hyttebygging.		'''Lafting''', ''laft'' eller ''laftverk'' er en type bærekonstruksjon ved husbygging. Ordet ''laft'' betyr ''hjørne'' i en trebygning hvor liggende tømmerstokker er felt sammen, av oldn. ''lapt'', av ''lava'', «å henge ved.» Ifølge Falk og Torp «egentlig de utstikkende ender av stokkene». I mange norske dialekter kalt ''nov''. Teknikken har vært kjent i Europa i mer enn 1200 år og er utbredt i norsk byggeskikk. Hos oss har lafteteknikken har vært i vanlig fra middelalderen og inn på 1900-tallet. Så sent som på 1930-tallet hadde Landbruksbanken typehustegninger på laftede bolighus. Når det gjelder nybygg i dag brukes lafteteknikken mest til hyttebygging.

	== Tømringa ==		== Tømringa ==

Cnyborg: /* Tømringa */ bilde

2015-03-18T09:36:46Z

Tømringa: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2015 kl. 09:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Tømringa ==		== Tømringa ==

			{{thumb\|3366 novknutar paa naust i Foldfjorden.jpg\|Novknuter på naust i Foldfjorden.\|Olve Utne\|2008}}
	Å lafte vil si å legge stokk på stokk og felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nover».		Å lafte vil si å legge stokk på stokk og felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nover».
	Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.		Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.

Cnyborg: /* Tømmeret */

2014-09-29T12:20:13Z

Tømmeret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 12:20
Linje 13:		Linje 13:

	== Tømmeret ==		== Tømmeret ==
	Tømmeret som brukes er som regel [[furu]] fra områder der jordsmonn og klima gjør at furua blir seinvokst, og får en høy andel [[malmfuru\|malme]]. Det kan også brukes seinvokst [[gran]]. Det er ikke uvanlig å miljøsertifisere og kvalitetssikre tømmeret i tråd med standardene for "[[Levende Skog]]" og i henhold til de internasjonale standardene: [[ISO 9001]] og [[ISO 14001]].		Tømmeret som brukes er som regel [[furu]] fra områder der jordsmonn og klima gjør at furua blir seinvokst, og får en høy andel [[malmfuru\|malme]]. Det kan også brukes seinvokst [[gran]]. Det er ikke uvanlig å miljøsertifisere og kvalitetssikre tømmeret i tråd med standardene for «[[Levende Skog]]» og i henhold til de internasjonale standardene: [[ISO 9001]] og [[ISO 14001]].

	== Restaurering ==		== Restaurering ==

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2014-09-29T12:19:53Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 12:19
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:4425 flatskoren halvkløyving med sinknov.jpg\|Flatskåret halvkløyving med sinknov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:4425 flatskoren halvkløyving med sinknov.jpg\|Flatskåret halvkløyving med sinknov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

			==Kilder==

			* [http://www.nrk.no/telemark/stiller-ut-filler-fra-gamle-vegger-1.11460987 «– Disse fillene er som gull å regne»], NRK Telemark 2014-01-10, lest 2014-09-29

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: /* Tømringa */

2014-09-29T12:18:53Z

Tømringa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 12:18
Linje 3:		Linje 3:

	== Tømringa ==		== Tømringa ==
	Å lafte vil si å legge ~~tømmerstokk\|~~stokk på stokk å felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller ~~«nøver»~~.		Å lafte vil si å legge stokk på stokk og felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nover».
	Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.		Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.

	Presis tilpassing til stokken gjøres med ''[[meddrag\|meddragning]]'', som vil si at en risser konturen av understokken inn i overstokken, og hogger et V-formet spor som fylles med isolasjonsmateriale. Før i tiden brukte en [[husmose\|mose]] som tetningsmiddel mellom stokkene. I dag brukes både mose, syntetisk tettevatt/laftevatt og saueull. Tetningsmidlet skal fylle både medfaret og laftehogget.		Presis tilpassing til stokken gjøres med ''[[meddrag\|meddragning]]'', som vil si at en risser konturen av understokken inn i overstokken, og hogger et V-formet spor som fylles med isolasjonsmateriale. Før i tiden brukte en oftest [[husmose\|mose]] som tetningsmiddel mellom stokkene. En del steder har en også brukt filler, og det er tilfeller der gamle folkedrakter har blitt gjenskapt dels på grunnlag av filler som er funnet mellom stokkene i laftebygg. I dag brukes både mose, syntetisk tettevatt/laftevatt og saueull. Tetningsmidlet skal fylle både medfaret og laftehogget.

	Stokkene blir lagt andføttes i veggen, toppende over rotende, slik at ulike stokkhøyder blir jevnet ut. Prinsippet er at tyngden av tømmeret sammen med takkonstruksjonen, presser veggen sammen og holder den tett.		Stokkene blir lagt andføttes i veggen, toppende over rotende, slik at ulike stokkhøyder blir jevnet ut. Prinsippet er at tyngden av tømmeret sammen med takkonstruksjonen, presser veggen sammen og holder den tett.
	Arbeidet setter store krav både til materialer, verktøy og teknikk. I tillegg til gammel redskap og verktøy har en nå tatt i bruk moderne løfteutstyr og elektrisk handverktøy. I vår tid produseres det både håndlaftede og maskinlaftede bygninger. Noe maskinlaft produseres i en profil som etterlikner håndlaft. De gamle håndverkstradisjonene er videreutviklet og tilpasset moderne krav. Krav til miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, krav om ansvarlig kvalitetssikring av ferdig bygg og krav om å holde et gammelt handverk i hevd, blir stadig viktigere å overholde.
			Arbeidet setter store krav både til materialer, verktøy og teknikk. I tillegg til gammel redskap og verktøy har en nå tatt i bruk moderne løfteutstyr og elektrisk handverktøy. I vår tid produseres det både håndlaftede og maskinlaftede bygninger. Noe maskinlaft produseres i en profil som etterlikner håndlaft. De gamle håndverkstradisjonene er videreutviklet og tilpasset moderne krav. Krav til miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, krav om ansvarlig kvalitetssikring av ferdig bygg og krav om å holde et gammelt handverk i hevd, blir stadig viktigere å overholde.

	== Tømmeret ==		== Tømmeret ==

Cnyborg: /* Galleri */

2014-09-11T08:10:08Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:10
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:4423 laftestokk av flatskoren halvkløyving.jpg\|Laftestokk av flatskåret halvkløyving. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:4423 laftestokk av flatskoren halvkløyving.jpg\|Laftestokk av flatskåret halvkløyving. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	Fil:4443 laftestokk med plasseringsmerke.jpg\|Laftestokk med plasseringsmerke. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:4443 laftestokk med plasseringsmerke.jpg\|Laftestokk med plasseringsmerke. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:4425 flatskoren halvkløyving med sinknov.jpg\|Flatskåret halvkløyving med sinknov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */

2014-09-11T08:09:33Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:09
Linje 29:		Linje 29:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:3326 flathogd tømmer med knutelaft.jpg\|Flathogd tømmer med knutelaft på en småbrukslåve i Mjosundet på Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. {{byline\|Olve Utne\|2008}}		Fil:3326 flathogd tømmer med knutelaft.jpg\|Flathogd tømmer med knutelaft på en småbrukslåve i Mjosundet på Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:4422 flatskoren halvkløyving med knutenov.jpg\|Flatskåret halvkløyving med knutenov. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:4423 laftestokk av flatskoren halvkløyving.jpg\|Laftestokk av flatskåret halvkløyving. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			Fil:4443 laftestokk med plasseringsmerke.jpg\|Laftestokk med plasseringsmerke. Fra et nedrevet hus stabla ved saga i Sagvika på Stabblandet. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 08:07

2014-09-11T08:07:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 08:07
Linje 24:		Linje 24:

	De fleste norske hus som gjennom tidene ble bygd av tre, ble oppført i laftverk. Det er derfor store oppgaver i vente for tømrere når det gjelder restaurering av eksisterende bygningsmasse.		De fleste norske hus som gjennom tidene ble bygd av tre, ble oppført i laftverk. Det er derfor store oppgaver i vente for tømrere når det gjelder restaurering av eksisterende bygningsmasse.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:3326 flathogd tømmer med knutelaft.jpg\|Flathogd tømmer med knutelaft på en småbrukslåve i Mjosundet på Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. {{byline\|Olve Utne\|2008}}
			</gallery>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Hanne Lillevold: dobbelkat.

2012-07-09T12:07:18Z

dobbelkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2012 kl. 12:07
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Lafteverk\| ]]		[[Kategori:Lafteverk\| ]]
	~~[[Kategori:Byggemåter]]~~

Ida Tolgensbakk: Pirk og billedtekst.

2010-07-16T14:03:47Z

Pirk og billedtekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2010 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|laftehus}}		{{Leksikon\|laftehus}}
	'''Lafting''', ''laft'' eller ''laftverk'' er en type bærekonstruksjon ved husbygging. Ordet ''laft'' betyr opphavelig ''hjørne''. Teknikken har vært kjent i Europa i mer enn 1200 år og er utbredt i norsk byggeskikk. Hos oss har lafteteknikken har vært i vanlig fra middelalderen og inn på 1900-tallet. Så sent som på 1930-tallet hadde Landbruksbanken typehustegninger på laftede bolighus. Når det gjelder nybygg i dag brukes lafteteknikken mest til hyttebygging.		'''Lafting''', ''laft'' eller ''laftverk'' er en type bærekonstruksjon ved husbygging. Ordet ''laft'' betyr opphavelig ''hjørne''. Teknikken har vært kjent i Europa i mer enn 1200 år og er utbredt i norsk byggeskikk. Hos oss har lafteteknikken har vært i vanlig fra middelalderen og inn på 1900-tallet. Så sent som på 1930-tallet hadde Landbruksbanken typehustegninger på laftede bolighus. Når det gjelder nybygg i dag brukes lafteteknikken mest til hyttebygging.


	== Tømringa ==		== Tømringa ==

	Å lafte vil si å legge tømmerstokk\|stokk på stokk å felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nøver».		Å lafte vil si å legge tømmerstokk\|stokk på stokk å felle de sammen i hjørnene til «lafteknuter/laft» eller «nøver».
	Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.		Ved laftingen ligger stokkene i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to andre veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. De felles sammen med underhogg og overhogg som låser dem til hverandre. Hver stokk må tilpasses til den neste.
Linje 12:		Linje 10:
	Stokkene blir lagt andføttes i veggen, toppende over rotende, slik at ulike stokkhøyder blir jevnet ut. Prinsippet er at tyngden av tømmeret sammen med takkonstruksjonen, presser veggen sammen og holder den tett.		Stokkene blir lagt andføttes i veggen, toppende over rotende, slik at ulike stokkhøyder blir jevnet ut. Prinsippet er at tyngden av tømmeret sammen med takkonstruksjonen, presser veggen sammen og holder den tett.
	Arbeidet setter store krav både til materialer, verktøy og teknikk. I tillegg til gammel redskap og verktøy har en nå tatt i bruk moderne løfteutstyr og elektrisk handverktøy. I vår tid produseres det både håndlaftede og maskinlaftede bygninger. Noe maskinlaft produseres i en profil som etterlikner håndlaft. De gamle håndverkstradisjonene er videreutviklet og tilpasset moderne krav. Krav til miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, krav om ansvarlig kvalitetssikring av ferdig bygg og krav om å holde et gammelt handverk i hevd, blir stadig viktigere å overholde.		Arbeidet setter store krav både til materialer, verktøy og teknikk. I tillegg til gammel redskap og verktøy har en nå tatt i bruk moderne løfteutstyr og elektrisk handverktøy. I vår tid produseres det både håndlaftede og maskinlaftede bygninger. Noe maskinlaft produseres i en profil som etterlikner håndlaft. De gamle håndverkstradisjonene er videreutviklet og tilpasset moderne krav. Krav til miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, krav om ansvarlig kvalitetssikring av ferdig bygg og krav om å holde et gammelt handverk i hevd, blir stadig viktigere å overholde.


	== Tømmeret ==		== Tømmeret ==

	Tømmeret som brukes er som regel [[furu]] fra områder der jordsmonn og klima gjør at furua blir seinvokst, og får en høy andel [[malmfuru\|malme]]. Det kan også brukes seinvokst [[gran]]. Det er ikke uvanlig å miljøsertifisere og kvalitetssikre tømmeret i tråd med standardene for "[[Levende Skog]]" og i henhold til de internasjonale standardene: [[ISO 9001]] og [[ISO 14001]].		Tømmeret som brukes er som regel [[furu]] fra områder der jordsmonn og klima gjør at furua blir seinvokst, og får en høy andel [[malmfuru\|malme]]. Det kan også brukes seinvokst [[gran]]. Det er ikke uvanlig å miljøsertifisere og kvalitetssikre tømmeret i tråd med standardene for "[[Levende Skog]]" og i henhold til de internasjonale standardene: [[ISO 9001]] og [[ISO 14001]].

	== Restaurering ==		== Restaurering ==


	<gallery>		<gallery>
	Image:Restaurering 1.jpg\|		Image:Restaurering 1.jpg\|Foto: [[Bruker:AnBor\|AnBor]] 2008
	Image:Restaurering 3.jpg\|		Image:Restaurering 3.jpg\|Foto: [[Bruker:AnBor\|AnBor]] 2008
	Image:Restaurering 4.jpg\|		Image:Restaurering 4.jpg\|Foto: [[Bruker:AnBor\|AnBor]] 2008
	Image:Restaurering 2.jpg\|		Image:Restaurering 2.jpg\|Foto: [[Bruker:AnBor\|AnBor]] 2008
	</gallery>		</gallery>