Lagmannsrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. jan. 2020 kl. 11:59

2020-01-31T11:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark~~]], [[~~Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms og Finnmark fylke\|Troms og Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[~~Nord-~~Trøndelag\|~~Nord-]] og [[Sør-~~Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[~~Hedmark~~]], [[~~Oppland~~]] ~~og deler av~~ [[Akershus]] ~~([[Romerike]])~~.		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[~~Sogn og Fjordane]], [[Hordaland~~]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Buskerud~~]], [[~~Østfold~~]], [[Oslo~~]] og resten av [[Akershus~~]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Viken fylke\|Viken]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[~~Vest-~~Agder\|~~Vest-~~]] og [[~~Aust-Agder]], [[~~Telemark]] og ~~[[Vestfold~~]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 31. jan. 2020 kl. 11:57

2020-01-31T11:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 13:04

2019-01-28T13:04:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 13:04
Linje 5:		Linje 5:
	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

	Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018.		Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var [[Eirik Jensen-saken]], der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.

	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

Cnyborg på 4. okt. 2018 kl. 07:12

2018-10-04T07:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. ~~Ein~~ snipp av Bergen rådhus er ~~synleg~~ til venstre i ~~biletet~~.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

Cnyborg på 4. okt. 2018 kl. 07:12

2018-10-04T07:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
			{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. Ein snipp av Bergen rådhus er synleg til venstre i biletet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

Cnyborg på 16. aug. 2018 kl. 08:27

2018-08-16T08:27:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 08:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

	Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ~~settes~~ normalt også lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. I ~~tilfeller~~ der ~~anken kun gjelder saksbehandling~~ og~~/eller lovanvendelse~~, ~~slik at det kun~~ er ~~juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere~~.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

			Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018.

	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:
Linje 19:		Linje 21:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''.
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål
			* [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]

Cnyborg på 27. des. 2012 kl. 13:43

2012-12-27T13:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 13:43
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Buskerud]], [[Østfold]], [[Oslo]] og resten av [[Akershus]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Buskerud]], [[Østfold]], [[Oslo]] og resten av [[Akershus]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder\|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder\|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: skrevet om fra gammel wp-artikkel

2012-12-27T13:43:21Z

skrevet om fra gammel wp-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagmannsretten''' er andre ~~nivå~~ det norske ~~domstolssystemet~~ og ~~ankedomstol~~ i ~~såvel sivile saker~~ som straffesaker.		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
			'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

	~~I det internasjonale legale prinsippet~~, ~~skal~~ en ~~lagmannsrett være helt uavhengig~~, og ~~overhodet~~ ikke ~~påvirket~~, ~~av en forutgående domfellelse i en lavere instans~~.		Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel settes normalt også lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.

	I den enkelte sak settes retten med tre juridiske [[dommer]]e (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en [[lagrette]] – en jury – bestående av ti medlemmer, ~~fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet~~, ~~men det kreves at syv eller flere av juryens medlemmer~~ er ~~kommet til samme standpunkt. Før juryen foretar sin avstemning holder [[lagmannen]] en [[rettsbelæring]].~~		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	~~I andre straffesaker vil det kunne delta fire meddommere, to av hvert kjønn, alt etter hva saken gjelder.~~

	~~I sivile saker deltar som regel bare tre juridiske dommere, men i visse saker skal det være~~ med ~~meddommere,~~ i ~~andre saker kan det~~, ~~hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere~~

	~~[[Kjæremål]]savdelingen behandler hastesaker, så som kjæremål over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger~~.

	~~Avgjørelser av lagmannsretten kan i begrenset utstrekning bli påkjært eller påanket til~~ [[~~Høyesterett~~]] ~~via Høyesteretts kjæremålsutvalg~~.

	~~Det~~ er ~~seks lagmannsretter i Norge:~~
	~~[[Bilde~~:~~Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|thumb\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.]]~~

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].
Linje 23:		Linje 13:
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder\|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder\|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].

	{{wikipedia~~\|no}}~~		==Kilder==

			* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''
			* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål

	[[Kategori:Domstoler]]		[[Kategori:Domstoler]]

Stigrp: bilde Borgarting lagmannsrett

2012-05-13T18:05:16Z

bilde Borgarting lagmannsrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2012 kl. 18:05
Linje 14:		Linje 14:

	Det er seks lagmannsretter i Norge:		Det er seks lagmannsretter i Norge:
			[[Bilde:Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|thumb\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.]]

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].

Cnyborg: Ny side: '''Lagmannsretten''' er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i såvel sivile saker som straffesaker. I det internasjonale legale prinsippet, skal en lagmannsrett være he...

2008-03-25T21:48:03Z

Ny side: '''Lagmannsretten''' er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i såvel sivile saker som straffesaker. I det internasjonale legale prinsippet, skal en lagmannsrett være he...

Ny side

'''Lagmannsretten''' er andre nivå det norske domstolssystemet og ankedomstol i såvel sivile saker som straffesaker.

I det internasjonale legale prinsippet, skal en lagmannsrett være helt uavhengig, og overhodet ikke påvirket, av en forutgående domfellelse i en lavere instans.

I den enkelte sak settes retten med tre juridiske [[dommer]]e (lagdommere). Ved ankebehandling av straffesaker hvor strafferammen er mer enn seks år, settes retten med en [[lagrette]] – en jury – bestående av ti medlemmer, fem av hvert kjønn. Denne juryen avgjør skyldspørsmålet, men det kreves at syv eller flere av juryens medlemmer er kommet til samme standpunkt. Før juryen foretar sin avstemning holder [[lagmannen]] en [[rettsbelæring]].

I andre straffesaker vil det kunne delta fire meddommere, to av hvert kjønn, alt etter hva saken gjelder.

I sivile saker deltar som regel bare tre juridiske dommere, men i visse saker skal det være med meddommere, i andre saker kan det, hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere

[[Kjæremål]]savdelingen behandler hastesaker, så som kjæremål over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger.

Avgjørelser av lagmannsretten kan i begrenset utstrekning bli påkjært eller påanket til [[Høyesterett]] via Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Det er seks lagmannsretter i Norge:

* [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]].
* [[Frostating lagmannsrett|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Nord-Trøndelag|Nord-]] og [[Sør-Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
* [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Hedmark]], [[Oppland]] og deler av [[Akershus]] ([[Romerike]]).
* [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Sogn og Fjordane]], [[Hordaland]] og [[Rogaland]].
* [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Buskerud]], [[Østfold]], [[Oslo]] og resten av [[Akershus]].
* [[Agder lagmannsrett|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Vest-Agder|Vest-]] og [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og [[Vestfold]].

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Domstoler]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:		Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er:

	* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Finnmark~~]], [[~~Troms]] og [[Nordland]].		* [[Hålogaland lagmannsrett\|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms og Finnmark fylke\|Troms og Finnmark]] og [[Nordland]].
	* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[~~Nord-~~Trøndelag\|~~Nord-]] og [[Sør-~~Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].		* [[Frostating lagmannsrett\|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]].
	* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[~~Hedmark~~]], [[~~Oppland~~]] ~~og deler av~~ [[Akershus]] ~~([[Romerike]])~~.		* [[Eidsivating lagmannsrett\|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke\|Innlandet]] og [[Romerike]] i tidligere [[Akershus fylke]].
	* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[~~Sogn og Fjordane]], [[Hordaland~~]] og [[Rogaland]].		* [[Gulating lagmannsrett\|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke\|Vestland]] og [[Rogaland]].
	* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[~~Buskerud~~]], [[~~Østfold~~]], [[Oslo~~]] og resten av [[Akershus~~]].		* [[Borgarting lagmannsrett\|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Viken fylke\|Viken]] unntatt [[Romerike]] samt [[Oslo]].
	* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[~~Vest-~~Agder\|~~Vest-~~]] og [[~~Aust-Agder]], [[~~Telemark]] og ~~[[Vestfold~~]].		* [[Agder lagmannsrett\|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke\|Agder]] og [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]].

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
	{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. ~~Ein~~ snipp av Bergen rådhus er ~~synleg~~ til venstre i ~~biletet~~.\|Trond Nygård\|2011}}		{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg\|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}}
			{{thumb\|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg\|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. Ein snipp av Bergen rådhus er synleg til venstre i biletet.\|Trond Nygård\|2011}}
	'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].		'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen\|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting\|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]].