Lagring i isstabel Nærsnes - Sideversjonshistorikk

Iver: Oppdatert tekst i avsnitt om kulturminneprosjektet

2021-09-08T14:55:41Z

Oppdatert tekst i avsnitt om kulturminneprosjektet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 14:55
Linje 49:		Linje 49:
	Konstruksjonen er en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Det er monter kopier av mle bilder fra isdriften, og satt opp en informasjonstavle der en QR kode kan lede deg inn til artikler og gamle bilder av isdriften på Nærsnes.		Konstruksjonen er en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Det er monter kopier av mle bilder fra isdriften, og satt opp en informasjonstavle der en QR kode kan lede deg inn til artikler og gamle bilder av isdriften på Nærsnes.

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I ~~løpet~~ av ~~2021 vil det bli satt opp~~ informasjonstavler ved ~~flere av de gamle stedene for~~ isstabler ~~og isdammene~~.		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg og infotavle om isstabelen. I juni 2021 ble andre del av prosjektet ferdig med oppsett av ytterligere 8 informasjonstavler ved dammer og rester etter isstabler. Det er laget en samleoversikt over alle anleggene i artikkelen "[[Isløypa på Nærsnes]]".
	<gallery widths="930" heights="380">		<gallery widths="930" heights="380">
	Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranda. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatstranda. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''		Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranda. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatstranda. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''

Iver: Oppdatert tekst og rettet navn (form)

2021-04-12T09:06:26Z

Oppdatert tekst og rettet navn (form)

Iver: Årstall i billedtekster

2021-03-27T12:48:37Z

Årstall i billedtekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth)''\|438x438px\|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.		[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth 2017)''\|438x438px\|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.

	I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.		I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.
Linje 7:		Linje 7:
	Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig		Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig
	==Isstabel==		==Isstabel==
	[[Fil:Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda(N0006).jpeg\|miniatyr\|441x441px\|''Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda. Isstablene var en enkel konstruksjon lange bord spikret sammen og støttet opp av stokker. Konstruksjonen var plassert på en flate/grunnmur av stein. Den var enkelt og raskt å bygge, og lett å reparere. De gamle bildene viser at veggene på isstablene kunne være mye høyere enn høyden på denne replikaen, opptil 8-10 meter høye. (Foto: Victor Iversen)'']]		[[Fil:Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda(N0006).jpeg\|miniatyr\|441x441px\|''Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda. Isstablene var en enkel konstruksjon lange bord spikret sammen og støttet opp av stokker. Konstruksjonen var plassert på en flate/grunnmur av stein. Den var enkelt og raskt å bygge, og lett å reparere. De gamle bildene viser at veggene på isstablene kunne være mye høyere enn høyden på denne replikaen, opptil 8-10 meter høye. (Foto: Victor Iversen 2019)'']]
	En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.		En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.

Linje 35:		Linje 35:

	== Uttak av is fra isstablen ==		== Uttak av is fra isstablen ==
	[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|435x435px\|''Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]		[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|435x435px\|''Fotografi fra 1914-1920. Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]
	Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.		Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.

Iver: Lagt til kategori

2021-03-26T13:13:06Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 13:13
Linje 72:		Linje 72:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]
			[[Kategori:Kulturminner]]

Iver: justert bildestørrelse på galleri

2021-03-04T09:00:12Z

justert bildestørrelse på galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 09:00
Linje 50:		Linje 50:

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.
	<gallery widths="~~900~~" heights="~~450~~">		<gallery widths="930" heights="380">
	Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranden. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatestranden. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''		Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranden. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatestranden. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''
	</gallery>		</gallery>

Iver: justert bilde

2021-02-22T13:25:34Z

justert bilde

Iver: Satt inn et bilde

2021-02-22T13:24:26Z

Satt inn et bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 13:24
Linje 7:		Linje 7:
	Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig		Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig
	==Isstabel==		==Isstabel==
			[[Fil:Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda(N0006).jpeg\|miniatyr\|402x402pk\|''Replika av et hjørne av en isstabel på Mellomstranda. Isstablene var en enkel konstruksjon lange bord spikret sammen og støttet opp av stokker. Konstruksjonen var plassert på en flate/grunnmur av stein. Den var enkelt og raskt å bygge, og lett å reparere. De gamle bildene viser at veggene på isstablene kunne være mye høyere enn høyden på denne replikaen, opptil 8-10 meter høye. (Foto: Victor Iversen)'']]
	En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.		En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.

Linje 49:		Linje 50:

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.
	<gallery widths=900 heights=450>		<gallery widths="900" heights="450">
	Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranden. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatestranden. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''		Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranden. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatestranden. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''
	</gallery>		</gallery>

Iver: redigering av bilder

2021-02-22T13:20:33Z

redigering av bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth)''\|~~525x525px~~\|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.		[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth)''\|400x400px\|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.

	I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.		I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.
Linje 8:		Linje 8:
	==Isstabel==		==Isstabel==
	En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.		En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.
	[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg\|miniatyr\|526x526pk\|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Fladstranden. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''
	~~''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''~~
	]]

	==Plassering av isstabelen==		==Plassering av isstabelen==
Linje 19:		Linje 17:
	Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.		Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.
	== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==		== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==
			[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg\|miniatyr\|400x400pk\|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Fladstranden. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''
			''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''
			]]
	Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka.		Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka.

	Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy. [[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|527x527px\|''Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]		Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy.

	Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak.		Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak.
Linje 33:		Linje 34:

	== Uttak av is fra isstablen ==		== Uttak av is fra isstablen ==
			[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|400x400px\|''Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]
	Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.		Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.

Linje 38:		Linje 40:

	Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta.		Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta.
	[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg\|miniatyr\|525x525px\|''Isstabel på Mellomstranda innerst i Nærsnesbukta (1894-1898). De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'' \|alt=]]

	== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes ==		== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes ==
Linje 47:		Linje 48:
	Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut.		Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut.

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. ~~Prosjektet er planlagt~~ ferdig ~~høst~~ 2019.<gallery>		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.
	Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''~~Dette~~ bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)''		<gallery widths=900 heights=450>
			Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranden. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatestranden. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''
	</gallery>		</gallery>

Iver: Lagt inn nye bilder

2021-02-22T12:53:29Z

Lagt inn nye bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].		[[Lagring i isstabel Nærsnes\|Lagring i isstabel på Mellomstranda på Nærsnes]].[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|''Grunnmur fra den gamle isstablen på Mellomstranda på Nærsnes. Den ble antagelig anlagt 1880-tallet. Bruken av denne som islager opphørte tidlig etter 1900, da Nærsnes Teglverket ble etablert tett inntil. (Foto: Ragnar Vadseth)''\|525x525px\|alt=]]Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.

	Eksport av naturis fra [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]] er vel dokumentert og beskrevet. Dette var en stor og viktig aktivitet her i Røyken fra midten av 1800 tallet og utover. [[Nærsnes]] var uten sammenligning den viktigste eksporthavnen i [[Røyken kommune\|Røyken]]. Siste islast gikk fra Nærsnes så sent som 1961.

	I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.		I de første årene ble isen skipet ut om vinteren uten mellomlagring. Is til kjøling var mer etterspurt om sommeren og det ble lagd ishus og isbinger eller isstabler som de ble kalt på Nærsnes. På varme somre gikk isprisen kraftig opp og eksportørene gjorde gode penger.
Linje 8:		Linje 6:

	Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig		Isskjæring og eksport er godt dokumentert, men mellomlagringen, spesielt i isstabler er lite beskrevet. Lagring i mer permanente bygninger eller ishus er bedre kjent. Her finnes det fortsatt bygninger som er bevart. Isbinger er derimot enklere byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig
	~~[[Fil:Figur 1- grunnmur Nærsnes.jpg\|miniatyr\|Grunnmur til isstabel Mellomstranda på Nærsnes\|485x485pk]]~~

	==Isstabel==		==Isstabel==
	En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.		En isbinge eller isstabel er en enkel konstruksjon med en flat grunnmur med enkle trevegger rundt. Veggene er støttet opp utvendig. Inne i konstruksjonen stables isblokkene. Mellom treveggene og isen fylles det sagflis som isolasjon. På toppen av isen legges det et tykt lag med sagflis. Isolasjonen på siden kunne være 12-14 tommer og på toppen 18-24 tommer. Isolasjons-tykkelsen varierte nok en del, siden veggene var relativt enkle konstruksjoner.
			[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg\|miniatyr\|526x526pk\|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Fladstranden. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''
			''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''
			]]

	==Plassering av isstabelen==		==Plassering av isstabelen==
	Plasseringen av en isstabel i terrenget var viktig for å lette arbeidet både med transport, stabling (fylling av isbingen) og for utskiping av isen i sommerhalvåret. Dersom det var topografisk mulig var det tre viktige hensyn å ta:		Plasseringen av en isstabel i terrenget var viktig for å lette arbeidet både med transport, stabling (fylling av isbingen) og for utskiping av isen i sommerhalvåret. Dersom det var topografisk mulig var det tre viktige hensyn å ta:
Linje 19:		Linje 18:
	# At det var fall fra isstablen og ut til kaia der båtene lå slik at isen kunne gli ut til båten på ei isrenne.		# At det var fall fra isstablen og ut til kaia der båtene lå slik at isen kunne gli ut til båten på ei isrenne.
	Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.		Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.
	[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|483x483pk\|Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes. legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er Adam Baarsrud.]]

	== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==		== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==
	Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka.		Isen kom fra dammen med hest og isslådd til «planet». Isblokkene skulle være 24 x24 tommer og minst 12 tommer tykk (Martinsen 67). På sleden sto blokkene på høykant og ble veltet ved «kantringshullet» på planet. Isblokka sked så inn i isstablen på ei isrenne. Renna var av tre og hadde islått spiker for å regulere farten på isblokka.

	Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy.		Før de kunne legge inn isen måtte de tråkke til eventuell snø slik at underlaget ble fast og så plant som mulig. Så ble første lag eller flore lagt ut. Bunnflora var den mest arbeidskrevende. Det var viktig at blokkene lå plant og støtt og at de ikke var i sidekontakt med hverandre. Hver blokk var bunnblokka til en stabel med blokker som var flere meter høy. [[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|527x527px\|''Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes (Flatstranden). Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]

	Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak.		Fra isrenna ble blokkene slept utover på «ledere» og plassert i florer. Disse lederene var 4 - 6 m flyttbare sklier lagd av tre. For at blokkene skulle gli lett, var de beslått med jern. Lederne var flyttbare og ble lagt dit isblokka skulle legges. Det var viktig at blokkene ikke hadde kontakt med sideblokka. Dette ble gjort for at ikke blokkene i flora skulle fryse sammen. Da ville det bli problemer å få stablene fra hverandre ved uttak.

	Når ei flore var full, ble isrenna hevet til neste flore. Dette arbeidet fortsatte til isstablen var full. Den siste flora kaltes toppflora. Her ble blokkene plassert slik at de dekket åpningene mellom blokkene i de underliggende florene. På den måten rant ikke sagflisa ned i sprekkene mellom blokkene når isolasjonen kom på plass		Når ei flore var full, ble isrenna hevet til neste flore. Dette arbeidet fortsatte til isstablen var full. Den siste flora kaltes toppflora. Her ble blokkene plassert slik at de dekket åpningene mellom blokkene i de underliggende florene. På den måten rant ikke sagflisa ned i sprekkene mellom blokkene når isolasjonen kom på plass.

	== Isolasjon ==		== Isolasjon ==
Linje 41:		Linje 38:

	Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta.		Blokkene ble så dratt fram til vaskeplassen for rengjøring og spyling. Var det snølag eller annet søl på isen måtte dette høvles av. Endelig var isblokka klar for å sendes ut på isrenna til båten. Her ble blokka heist ombord og stuet i rommet på skuta.
	[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg\|miniatyr\|~~468x468pk~~\|Isstabel på Mellomstranda innerst i Nærsnesbukta~~, ca 1890~~-~~tallet~~. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. ]]		[[Fil:Isstabel med isrenne, Nærsnes ca 1890 – Kopi.jpg\|miniatyr\|525x525px\|''Isstabel på Mellomstranda innerst i Nærsnesbukta (1894-1898). De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)'' \|alt=]]

	== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes ==		== Nærsnes kystlag - kulturminneprosjekt ISSTABEL på Nærsnes ==
Linje 50:		Linje 47:
	Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut.		Konstruksjonen kan lages som en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Vi tenker da på karter, bilder og lignende. Utstillingen vil også vise til andre deler av isproduksjonen på Nærsnes, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut.

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Prosjektet er planlagt ferdig høst 2019.		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Prosjektet er planlagt ferdig høst 2019.<gallery>
			Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''Dette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)''
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Røyken kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

2020-01-03T08:10:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:10
Linje 66:		Linje 66:

	[[kategori:Isdrift]]		[[kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Røyken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 09:06
Linje 18:		Linje 18:
	Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.		Det var ikke alltid alle disse kriteriene kunne tilfredsstilles, men da måtte ekstra jobb gjøres i prosessen. Mange av isstablene på Nærsnes tilfredsstilte disse kravene og var kanskje med på å gjøre iseksporten lønnsom lenge etter gullårene før 1900. Den gode havna var også viktig.
	== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==		== Hvordan ble en isstabel fylt opp? ==
	[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg\|miniatyr\|442x442px\|''Vi ser toppen av fulle isstabler på ~~Fladstranden~~. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''		[[Fil:Toppen av isstabler Fladstranden Nærsnes (1006).jpg\|miniatyr\|442x442px\|''Vi ser toppen av fulle isstabler på Flatstranda. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i b''
	''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''		''akgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. Bildet er tatt 1900-1914. (Foto fra John Hovind)''
	]]		]]
Linje 35:		Linje 35:

	== Uttak av is fra isstablen ==		== Uttak av is fra isstablen ==
	[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|435x435px\|''Fotografi fra 1914-1920. Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes ~~(Flatstranden)~~. Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]		[[Fil:Uttak av is fra isstabe på Nærsnes.jpg\|miniatyr\|435x435px\|''Fotografi fra 1914-1920. Uttak av is fra en isstabel på AS Søndre Nærsnes på Flatstranda. Legg merke til dimensjonene på veggene. Mannen i stråhatt til høyre i bildet er iseksportør Adam Baarsrud (1870-1961). (Bilde fra Knut Baarsrud)''\|alt=]]
	Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.		Isstablene på Nærsnes var hovedsaklig plassert slik at isen kunne skli på ei isrenne rett ut på kaia der båtene lastet. Før isblokkene kunne sendes ut på isrenna måtte de rengjøres og spyles. Kravet til kvalitet var høy og urenheter førte til trekk i prisen.

Linje 45:		Linje 45:
	Nærsnes kystlag har i flere år hatt iseksporten som interesseområde. Isbinger er enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig. I dag er de gamle grunnmurene i sterkt forfall og få vet hva dette er eller har vært brukt til. Dette prosjektet vil ta vare på en grunnmur og vise hvordan selve isbingen var bygd opp og hvordan isen ble lagret før den ble skipet ut i sommerhalvåret.		Nærsnes kystlag har i flere år hatt iseksporten som interesseområde. Isbinger er enkle byggverk som ble borte etter få år. Det eneste som står igjen etter disse konstruksjonene er grunnmurene som ofte var bygd opp av stein. På Nærsnes har vi flere steder der grunnmurene fortsatt er synlig. I dag er de gamle grunnmurene i sterkt forfall og få vet hva dette er eller har vært brukt til. Dette prosjektet vil ta vare på en grunnmur og vise hvordan selve isbingen var bygd opp og hvordan isen ble lagret før den ble skipet ut i sommerhalvåret.

	En av grunnmurene for en isstabelen innerst i [[Nærsnesbukta]] er relativt hel, se bilde. Muren er godt synlig fra veien ned til Propsen og vil kunne få en enkel tilgang for publikum fra veien. ~~Planen er å restaurere en del av isstabelen. Vi tenker oss~~ et hjørne av en stabel med trevegger som ble støttet opp utvendig. ~~Dette må være et røft opplegg som skal stå ute hele året.~~ Materialet ~~skal være~~ grovt tilskårete bord eller bakhon.		En av grunnmurene for en isstabelen innerst i [[Nærsnesbukta]] er relativt hel, se bilde. Muren er godt synlig fra veien ned til Propsen og vil kunne få en enkel tilgang for publikum fra veien. Kystlaget har satt opp et hjørne av en stabel med trevegger som ble støttet opp utvendig. Materialet er grovt tilskårete bord eller bakhon.

	Konstruksjonen ~~kan lages som~~ en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. ~~Vi tenker da på karter~~, ~~bilder~~ og ~~lignende. Utstillingen vil også vise~~ til ~~andre deler~~ av ~~isproduksjonen~~ på Nærsnes~~, som isdammer, isstabler og tidligere bryggeanlegg der isen ble skipet ut~~.		Konstruksjonen er en permanent utstilling med bilder etc fra hele isprosessen. Det er monter kopier av mle bilder fra isdriften, og satt opp en informasjonstavle der en QR kode kan lede deg inn til artikler og gamle bilder av isdriften på Nærsnes.

	Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.		Kulturminneprosjektet støttes av [[Røyken historielag]] og [[Nærsnes vel]]. Første del av prosjektet ble ferdig 2019 med oppsetting av en replika av et hjørne av en isstabelvegg. I løpet av 2021 vil det bli satt opp informasjonstavler ved flere av de gamle stedene for isstabler og isdammene.
	<gallery widths="930" heights="380">		<gallery widths="930" heights="380">
	Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på ~~Mellomstranden~~. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på ~~Flatestranden~~. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''		Fil:Isstabler innerst i Nærsnesbukta (1126).jpg\|''D<small>ette bildet fra 1894-1898 viser hvordan veggene på isstablene ble støttet opp og den lange isrenna for lasting om bord i skip. De rentspylte isblokkene ble sendt ut på isbrygga og skled ut til båter som heiste blokkene om bord for videre transport. Til høyere sees et permanent ishus med saltak. Disse måtte etter hvert vike plassen for mer effektive og større isstabler. I tillegg kunne is lastes om bord ved bryggebakken til høyre der skipet ligger. Her skjedde lasting av is både fra isstabler og nyskåret is fra dammene. Isstablen til venstre med den range isrenna ligger på Mellomstranda. Isstablen og ishuset innerst i bukta ligger på Flatstranda. Lastebåten ligger ved Bryggebakken. (Bilde fra AS Søndre Nærsnes)</small>''
	</gallery>		</gallery>