Lahaug (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T06:55:02Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 06:55
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skjetten]]		\| sted = [[Skjetten]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 64		\| gnr = 64
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]''' (gårdsnummer 64) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]''' (gårdsnummer 64) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	{{thumb\|Lahaug gård kjøring av skyller.jpg\|Lahaug gård kjøring av skyller.\|Ukjent fotograf og kilde.}}		{{thumb\|Lahaug gård kjøring av skyller.jpg\|Lahaug gård kjøring av skyller.\|Ukjent fotograf og kilde.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:37:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:37
Linje 69:		Linje 69:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge på 30. jul. 2019 kl. 06:57

2019-07-30T06:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 06:57
Linje 42:		Linje 42:
	Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på [[Lahaugmoen]].		Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på [[Lahaugmoen]].

	Siden 1900 ble Søndre Lahaug en tid drevet sammen med Karterud som en gård. Arealet var i 1932 200 mål innmark, 80 mål skog og 3 mål hage. Hagen ble anlagt i 1899, og der ble det plantet ripsbusker og eple-, og plommetrær. Besetningen dette året var to hester, 10 kyr, sju ungfe, sju sauer, fire griser, 40 høner, fire gjess og tre ender. På gården var det to bikuber.		Siden 1900 ble Søndre Lahaug en tid drevet sammen med Karterud som en gård. Arealet var i 1932 200 mål innmark, 80 mål skog og 3 mål [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Hagen ble anlagt i 1899, og der ble det plantet ripsbusker og eple-, og plommetrær. Besetningen dette året var to hester, 10 kyr, sju ungfe, sju sauer, fire griser, 40 høner, fire gjess og tre ender. På gården var det to bikuber.

	Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.		Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.

Nils Steinar Våge på 27. jun. 2019 kl. 06:31

2019-06-27T06:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:31
Linje 64:		Linje 64:
	*Folketellingene 1865, 1875 og 1891.		*Folketellingene 1865, 1875 og 1891.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}.

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2019-06-27T06:30:26Z

Lenker, korr

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2019-01-30T14:56:07Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 14:56
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]		\| navn = [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]
	\| bilde =		\| bilde = Lahaug Slåttonn.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]''' (gårdsnummer 64) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]''' (gårdsnummer 64) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

			{{thumb\|Lahaug gård kjøring av skyller.jpg\|Lahaug gård kjøring av skyller.\|Ukjent fotograf og kilde.}}
	==Navnet==		==Navnet==
	Førsteleddet kan komme av norrønt ''lad'' (hlad) som betyr «noget, som er oplagt, oppstablet i Orden» (Sitert Rygh 1899, s. 63). Dette kan bety at her var det lagerplass for varer som skulle transporteres til og fra [[Viken]] over Lauvåsen. Der gikk den gamle hovedferdselsveien, og den var bratt på begge sider av åsen. Derfor ble varene lagret på Lahaugmoen og for så å bli fraktet i høvelige mengder over åsen. Ladhaughum var skrivemåten i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra.		Førsteleddet kan komme av norrønt ''lad'' (hlad) som betyr «noget, som er oplagt, oppstablet i Orden» (Sitert Rygh 1899, s. 63). Dette kan bety at her var det lagerplass for varer som skulle transporteres til og fra [[Viken]] over Lauvåsen. Der gikk den gamle hovedferdselsveien, og den var bratt på begge sider av åsen. Derfor ble varene lagret på Lahaugmoen og for så å bli fraktet i høvelige mengder over åsen. Ladhaughum var skrivemåten i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra.

Nils Steinar Våge: Kategori

2019-01-08T12:23:56Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:23
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Skjetten]]		[[Kategori:Skjetten]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Lahaug | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1390-åra...

2018-11-01T11:46:32Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Lahaug | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1390-åra...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1390-åra
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Skjetten]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 64
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}
'''[[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]]''' (gårdsnummer 64) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Førsteleddet kan komme av norrønt ''lad'' (hlad) som betyr «noget, som er oplagt, oppstablet i Orden» (Sitert Rygh 1899, s. 63). Dette kan bety at her var det lagerplass for varer som skulle transporteres til og fra [[Viken]] over Lauvåsen. Der gikk den gamle hovedferdselsveien, og den var bratt på begge sider av åsen. Derfor ble varene lagret på Lahaugmoen og for så å bli fraktet i høvelige mengder over åsen. Ladhaughum var skrivemåten i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra.

==Fra gårdshistorien==
I bygningsskatten fra 1589 er Lahaug oppført som ødegård, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauden]], men ble gjenryddet og tatt i bruk igjen etter pesten.

Ifølge matrikkelen 1666 var utsæden ei kvart tønne blandkorn, fire tønner havre og en [[leksikon: Setting|setting]] [[leksikon: hummelkorn|hummelkorn]]. Besetningen var to hester, fire kyr, ett ungfe og fire sauer. Gården har skog til bygningsmaterialer, ved og gjerder.

Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 764-771.

I [[Manntallet 1701]] er Lahaug oppført som postgård.

I 1711 ble alle hus på gården brent. Alle husdyr gikk med i brannen.

I 1792 var det takst på gården i forbindelse med at den var bestemt å være kompanisjefsbolig for Skedsmoeske Infanterikompani. Flere av bygningene må settes i bedre stand. Ellers var gården i god stand. Eieren drev frihandel med de militære på ekserserplassen.

Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på [[Lahaugmoen]].

Siden 1900 ble Søndre Lahaug en tid drevet sammen med Karterud som en gård. Arealet var i 1932 200 mål innmark, 80 mål skog og 3 mål hage. Hagen ble anlagt i 1899, og der ble det plantet ripsbusker og eple-, og plommetrær. Besetningen dette året var to hester, 10 kyr, sju ungfe, sju sauer, fire griser, 40 høner, fire gjess og tre ender. På gården var det to bikuber.

Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.

Lahaug, gnr. 64, bnr. 1, hadde i 1932 et areal på 250 mål. 180 mål var skog, 70 mål var innmark og ett mål var hage. I 1908 ble det anlagt hage med bærbusker. Besetningen var en hest, to kyr, en sau og 10 høner.

I en av stuene på Løvåsen bodde Marit Knudsdatter og Marie Nielsdatter. De livnærte seg med baking, spinning, strikking, vasking og vår- og sommerarbeid hod bøndene. I tillegg plukket og solgte de blåbær, bringebær, jordbær og tyttebær.

==Husmannsplasser==
*[[Haugsholbråten (Skedsmo)|Haugsholbråten]] er oppført med jord oppført i folketellinga 1865.
*[[Lahaugeie (Skedsmo)|Lahaugeie]] er nevnt i tilknytning til folk som bodde der mellom 1681 og 1753.
*[[Løvåsen (Skedsmo)|Løvåsen]] er oppført uten jord oppført i folketellinga 1875.
*[[Moen (Skedsmo)|Moen]] er samme plassen som Lahaugmoen. Den er nevnt som Moen i et skattemanntall 1717, i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] og i syns- og takstforretnng i 1792. Som Lahaugmoen i 1700, i skifter 1746 og 1773, som privilegert kro i 1801, gjestgiversted i 1802, plass med småhandel fra 1838 bevilget av formannskapet, som plass i folketellinga 1875. I folketellinga 1865 bodde det tre husmenn på Moen, en med jord, en uten jord og en skomaker uten jord. Oppført i matrikkelen 1886. Se for øvrig [[Lahaugmoen]].
*[[Nyborg (Skedsmo)|Nyborg]] er oppført i folketellinga 1891.
*[[Nygård (Skedsmo)|Nygård]] er oppført i folketellinga 1891. Den ble overtatt av militæretaten i 1899.
*[[Steinløkka (Skedsmo)|Steinløkka]] er nevnt som husmannsplass og [[hvilested]] da [[kongevei|kongeveien]] gikk der.
*[[Østre Lahaug (Skedsmo)|Østre Lahaug]] er nevnt i et bygselbrev i 1778. Plassen hadde ved- og havnerett i Lahaugs skog.
*[[Åsen (Skedsmo)|Åsen]] er nevnt omkring 1800 og i forbindelse med dødsfall i 1853.

==Kilder og litteratur==
*Folketellingene 1865, 1875 og 1891.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Garder]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:30
Linje 34:		Linje 34:
	Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 764-771.		Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2.'' Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 764-771.

	I [[Manntallet 1701]] er Lahaug oppført som postgård.		I [[Manntallet 1701]] er Lahaug oppført som [[postgård]].

	I 1711 ble alle hus på gården brent. Alle husdyr gikk med i brannen.		I 1711 ble alle hus på gården brent. Alle husdyr gikk med i brannen.

	I 1792 var det takst på gården i forbindelse med at den var bestemt å være kompanisjefsbolig for Skedsmoeske Infanterikompani. Flere av bygningene må settes i bedre stand. Ellers var gården i god stand. Eieren drev frihandel med de militære på ekserserplassen.		I 1792 var det takst på gården i forbindelse med at den var bestemt å være kompanisjefsbolig for Skedsmoeske Infanterikompani. Flere av bygningene må settes i bedre stand. Ellers var gården i god stand. Eieren drev [[frihandel]] med de militære på ekserserplassen.

	Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på [[Lahaugmoen]].		Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på [[Lahaugmoen]].
Linje 46:		Linje 46:
	Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.		Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.

	Lahaug, gnr. 64, bnr. 1, hadde i 1932 et areal på 250 mål. 180 mål var skog, 70 mål var innmark og ett mål var hage. I 1908 ble det anlagt hage med bærbusker. Besetningen var en hest, to kyr, en sau og 10 høner.		Lahaug, gnr. 64, bnr. 1, hadde i 1932 et areal på 250 mål. 180 mål var skog, 70 mål var innmark og ett mål var [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. I 1908 ble det anlagt hage med bærbusker. Besetningen var en hest, to kyr, en sau og 10 høner.

	I en av stuene på Løvåsen bodde Marit Knudsdatter og Marie Nielsdatter. De livnærte seg med baking, spinning, strikking, vasking og vår- og sommerarbeid hod bøndene. I tillegg plukket og solgte de blåbær, bringebær, jordbær og tyttebær.		I en av stuene på Løvåsen bodde Marit Knudsdatter og Marie Nielsdatter. De livnærte seg med baking, spinning, strikking, vasking og vår- og sommerarbeid hod bøndene. I tillegg plukket og solgte de blåbær, bringebær, jordbær og tyttebær.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
	*[[Haugsholbråten (Skedsmo)\|Haugsholbråten]] er oppført med jord ~~oppført~~ i folketellinga 1865.		*[[Haugsholbråten (Skedsmo)\|Haugsholbråten]] er oppført med jord i folketellinga 1865.
	*[[Lahaugeie (Skedsmo)\|Lahaugeie]] er nevnt i tilknytning til folk som bodde der mellom 1681 og 1753.		*[[Lahaugeie (Skedsmo)\|Lahaugeie]] er nevnt i tilknytning til folk som bodde der mellom 1681 og 1753.
	*[[Løvåsen (Skedsmo)\|Løvåsen]] er oppført uten jord ~~oppført~~ i folketellinga 1875.		*[[Løvåsen (Skedsmo)\|Løvåsen]] er oppført uten jord i folketellinga 1875.
	*[[Moen (Skedsmo)\|Moen]] er samme plassen som Lahaugmoen. Den er nevnt som Moen i et skattemanntall 1717, i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] og i syns- og takstforretnng i 1792. Som Lahaugmoen i 1700, i skifter 1746 og 1773, som privilegert kro i 1801, gjestgiversted i 1802, plass med småhandel fra 1838 bevilget av formannskapet, som plass i folketellinga 1875. I folketellinga 1865 bodde det tre husmenn på Moen, en med jord, en uten jord og en skomaker uten jord. Oppført i matrikkelen 1886. Se for øvrig [[Lahaugmoen]].		*[[Moen (Skedsmo)\|Moen]] er samme plassen som Lahaugmoen. Den er nevnt som Moen i et skattemanntall 1717, i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] og i syns- og takstforretnng i 1792. Som Lahaugmoen i 1700, i skifter 1746 og 1773, som privilegert kro i 1801, gjestgiversted i 1802, plass med småhandel fra 1838 bevilget av formannskapet, som plass i folketellinga 1875. I folketellinga 1865 bodde det tre husmenn på Moen, en med jord, en uten jord og en skomaker uten jord. Oppført i matrikkelen 1886. Se for øvrig [[Lahaugmoen]].
	*[[Nyborg (Skedsmo)\|Nyborg]] er oppført i folketellinga 1891.		*[[Nyborg (Skedsmo)\|Nyborg]] er oppført i folketellinga 1891.