Lahaugmoen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder */

2022-11-18T13:25:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 13:25
Linje 95:		Linje 95:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Janne Wilberg: [https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/ Det tyske militærbyggeriet i Norge], Landsverneplan for Forsvaret
	* Landsverneplan for Forsvaret		* Landsverneplan for Forsvaret
	* Anthon B. Nielsen Eiendom AS		* Anthon B. Nielsen Eiendom AS

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-01-30T09:04:56Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 09:04
Linje 10:		Linje 10:

	== Lahaug var også postgård ==		== Lahaug var også postgård ==
	Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og Skrimstad.		Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-01-30T08:58:44Z

Lenker

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Lagt til kategori.

2021-01-26T12:49:27Z

Kilder: Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 12:49
Linje 100:		Linje 100:

	{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Kommunereforma

2020-07-16T08:53:07Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2020 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.\|Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.\|Forsvaret.}}
	'''Lahaugmoen''' i [[~~Skedsmo~~ kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.		'''Lahaugmoen''' i [[Lillestrøm kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}

PaulVIF: /* Tysk okkupasjon */

2020-06-17T17:15:41Z

Tysk okkupasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 17:15
Linje 24:		Linje 24:

	Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.		Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.

			Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Bogstadleiren]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'' for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.

	<gallery>		<gallery>
Linje 31:		Linje 33:

	{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.\|Landsverneplan for Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.\|Landsverneplan for Forsvaret.}}

	== Vernede bygninger ==		== Vernede bygninger ==
	Kartskissen viser hvilket område med påstående bygninger som nå er vernet. Bygningene ble fredet ved forskrift av [[6. mai]] [[2004]]. Vernet omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset fra [[1728]], inkludert alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet. Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.		Kartskissen viser hvilket område med påstående bygninger som nå er vernet. Bygningene ble fredet ved forskrift av [[6. mai]] [[2004]]. Vernet omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset fra [[1728]], inkludert alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet. Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:35:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:35
Linje 97:		Linje 97:

	{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]

PaulVIF: /* Næringspark og overnatting */

2019-08-04T16:13:27Z

Næringspark og overnatting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2019 kl. 16:13
Linje 37:		Linje 37:

	== Næringspark og overnatting ==		== Næringspark og overnatting ==
	Leiren ble formelt overlevert til de nye eierne i [[2005]]. Den nye eieren, Anthon B. Nilsen betalte 82 millioner kroner, og fikk 288 dekar og totalt 30 000 kvadratmeter bygningsmasse med på kjøpet. Det kan bygges ut rundt 100 000 kvm totalt. Alle bygninger er i dag utleid. Av de større leietakerne nevnes Skanska Norge AS, [[Forsvaret]] og [[Oslo brann- og redningsetat]]. Skanska alene har 180 som bor her, og den totale kapasiteten er på 220 overnattende. Resterende bygg huser kontor, lager og verksteder. I tillegg til dette finnes fasiliteter som er til felles bruk. Her er en stor gymnastikkhall, smøre- og vaskehall, auditorium for 80–100 personer, undervisningsrom og grupperom i tillegg til store utvendige øvingsområder. Det er også kantine og kafé i leiren.		Leiren ble formelt overlevert til de nye eierne i [[2005]]. Den nye eieren, Anthon B Nilsen Eiendom AS betalte 82 millioner kroner, og fikk 288 dekar og totalt 30 000 kvadratmeter bygningsmasse med på kjøpet. Det kan bygges ut rundt 100 000 kvm totalt. Alle bygninger er i dag utleid. Av de større leietakerne nevnes Skanska Norge AS, [[Forsvaret]] og [[Oslo brann- og redningsetat]]. Skanska alene har 180 som bor her, og den totale kapasiteten er på 220 overnattende. Resterende bygg huser kontor, lager og verksteder. I tillegg til dette finnes fasiliteter som er til felles bruk. Her er en stor gymnastikkhall, smøre- og vaskehall, auditorium for 80–100 personer, undervisningsrom og grupperom i tillegg til store utvendige øvingsområder. Det er også kantine og kafé i leiren.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Lahaugmoen innkjøring.jpg\|Lahaugmoens innkjøringsportal.		Fil:Lahaugmoen innkjøring.jpg\|Lahaugmoens innkjøringsportal.

PaulVIF: /* Næringspark og overnatting */

2019-08-04T16:11:39Z

Næringspark og overnatting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2019 kl. 16:11
Linje 37:		Linje 37:

	== Næringspark og overnatting ==		== Næringspark og overnatting ==
	Leiren ble formelt overlevert til de nye eierne i [[2005]]. Den nye eieren, ~~Anton~~ B. Nilsen betalte 82 millioner kroner, og fikk 288 dekar og totalt 30 000 kvadratmeter bygningsmasse med på kjøpet. Det kan bygges ut rundt 100 000 kvm totalt. Alle bygninger er i dag utleid. Av de større leietakerne nevnes Skanska Norge AS, [[Forsvaret]] og [[Oslo brann- og redningsetat]]. Skanska alene har 180 som bor her, og den totale kapasiteten er på 220 overnattende. Resterende bygg huser kontor, lager og verksteder. I tillegg til dette finnes fasiliteter som er til felles bruk. Her er en stor gymnastikkhall, smøre- og vaskehall, auditorium for 80–100 personer, undervisningsrom og grupperom i tillegg til store utvendige øvingsområder. Det er også kantine og kafé i leiren.		Leiren ble formelt overlevert til de nye eierne i [[2005]]. Den nye eieren, Anthon B. Nilsen betalte 82 millioner kroner, og fikk 288 dekar og totalt 30 000 kvadratmeter bygningsmasse med på kjøpet. Det kan bygges ut rundt 100 000 kvm totalt. Alle bygninger er i dag utleid. Av de større leietakerne nevnes Skanska Norge AS, [[Forsvaret]] og [[Oslo brann- og redningsetat]]. Skanska alene har 180 som bor her, og den totale kapasiteten er på 220 overnattende. Resterende bygg huser kontor, lager og verksteder. I tillegg til dette finnes fasiliteter som er til felles bruk. Her er en stor gymnastikkhall, smøre- og vaskehall, auditorium for 80–100 personer, undervisningsrom og grupperom i tillegg til store utvendige øvingsområder. Det er også kantine og kafé i leiren.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Lahaugmoen innkjøring.jpg\|Lahaugmoens innkjøringsportal.		Fil:Lahaugmoen innkjøring.jpg\|Lahaugmoens innkjøringsportal.

PaulVIF på 4. aug. 2019 kl. 16:05

2019-08-04T16:05:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2019 kl. 16:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt. ~~Kilde~~ Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.\|Forsvaret.}}
	'''Lahaugmoen''' i [[Skedsmo kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.		'''Lahaugmoen''' i [[Skedsmo kommune]] har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på [[1700-tallet]]. Den siste av sju varder som varslet [[Akershus festning]] om [[Karl XII]]s angrep i [[1716]], lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens [[Nittedal kommune]]. I [[1966]] ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert [[Leksikon:Telthus\|telthus]], og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i [[2002]]. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}

	{{thumb\|Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Skedsmo kommune.}}		{{thumb\|Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Skedsmo kommune.}}

Linje 32:		Linje 30:
	</gallery>		</gallery>

	{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger. ~~Kilde:~~ Landsverneplan for Forsvaret.}}		{{thumb\|Lahaugmoen Verneverdige bygninger.jpg\|Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.\|Landsverneplan for Forsvaret.}}
	== Vernede bygninger ==		== Vernede bygninger ==
	Kartskissen viser hvilket område med påstående bygninger som nå er vernet. Bygningene ble fredet ved forskrift av [[6. mai]] [[2004]]. Vernet omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset fra [[1728]], inkludert alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet. Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.		Kartskissen viser hvilket område med påstående bygninger som nå er vernet. Bygningene ble fredet ved forskrift av [[6. mai]] [[2004]]. Vernet omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset fra [[1728]], inkludert alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet. Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.

	Av øvrig bebyggelse på Lahaugmoen er det kun det allerede listeførte telthuset som vil bli omfattet av vern. Telthuset har som en karakteristisk militær bygningstype stor militærhistorisk verdi. Telthusene var et meget viktig element i etableringen av ekserserplassene som startet på begynnelsen av 1700-tallet, som igjen henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren fra midten av 1600-tallet. Utviklingen av den moderne norske hæren har gjort de gamle ekserserplassene med sine telthus overflødige, og de engang så tallrike telthusene har i hovedsak forsvunnet. Telthuset er derfor et av de få som eksisterer fortsatt, og det har med sine nesten 300 år høy aldersverdi. Det er derfor av stor betydning at telthuset blir bevart.		Av øvrig bebyggelse på Lahaugmoen er det kun det allerede listeførte telthuset som vil bli omfattet av vern. Telthuset har som en karakteristisk militær bygningstype stor militærhistorisk verdi. Telthusene var et meget viktig element i etableringen av ekserserplassene som startet på begynnelsen av 1700-tallet, som igjen henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren fra midten av 1600-tallet. Utviklingen av den moderne norske hæren har gjort de gamle ekserserplassene med sine telthus overflødige, og de engang så tallrike telthusene har i hovedsak forsvunnet. Telthuset er derfor et av de få som eksisterer fortsatt, og det har med sine nesten 300 år høy aldersverdi. Det er derfor av stor betydning at telthuset blir bevart.

Linje 59:		Linje 58:
	Aftenens store navn er [[Alf Prøysen]]. Han hadde slått igjennom få år tidligere og hadde allerede rukket å bli enormt populær. Etter dette var det dans til klokken 02.00 med musikk fra to orkestre.		Aftenens store navn er [[Alf Prøysen]]. Han hadde slått igjennom få år tidligere og hadde allerede rukket å bli enormt populær. Etter dette var det dans til klokken 02.00 med musikk fra to orkestre.
	St. Hansdagen var viet det nordiske samarbeidet med talere fra både [[Danmark]], [[Finland]] og [[Sverige]]. Hovedinnslaget var en nordisk gjettekonkurranse ledet av programsekretær Leif Rustad, med den velkjente sørlandsstemmen fra radio. Det skulle jo gå ennå ti år før det ble TV her i landet.		St. Hansdagen var viet det nordiske samarbeidet med talere fra både [[Danmark]], [[Finland]] og [[Sverige]]. Hovedinnslaget var en nordisk gjettekonkurranse ledet av programsekretær Leif Rustad, med den velkjente sørlandsstemmen fra radio. Det skulle jo gå ennå ti år før det ble TV her i landet.
	~~<br />~~
	I [[1952]] var det Strømmen Vel og Hærens Sanitet som var arrangører. Det ble satt opp ekstrabusser både fra Strømmen, Lillestrøm, [[Enebakk]] og [[Sørum]]. En egen funksjonærbuss gikk fra Samfundsbygningen i Strømmen litt før den første publikumsavgangen. Det reklameres også med ”ordnet bil- og sykkelparkering” på Lahaugmoen.<br />		I [[1952]] var det Strømmen Vel og Hærens Sanitet som var arrangører. Det ble satt opp ekstrabusser både fra Strømmen, Lillestrøm, [[Enebakk]] og [[Sørum]]. En egen funksjonærbuss gikk fra Samfundsbygningen i Strømmen litt før den første publikumsavgangen. Det reklameres også med ”ordnet bil- og sykkelparkering” på Lahaugmoen.<br />

	Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:		Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:
	~~<br />~~
	<small>Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!</small>		<small>Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!</small>

Linje 91:		Linje 90:
	\| 2005 \|\| Etablissementet solgt.		\| 2005 \|\| Etablissementet solgt.
	\|}		\|}



	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Landsverneplan for Forsvaret		* Landsverneplan for Forsvaret
	* Anthon B. Nielsen Eiendom AS		* Anthon B. Nielsen Eiendom AS
			* {{kulturminne\|94414}}

			{{Artikkelkoord\|59.9737\|N\|10.9647\|Ø}}

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:~~Militærvesen~~]]		[[Kategori:Militærleirer]]
			[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Eksersisplasser]]		[[Kategori:Eksersisplasser]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 08:58
Linje 7:		Linje 7:

	== Lahaug gård ==		== Lahaug gård ==
	Lahaugmoen lå under gården [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]: Gården har med sin sentrale posisjon ved Oldtidsveien over [[Gjelleråsen]] hatt viktige roller både innen samferdsels- og militærhistorien. Ved siden av den militære virksomheten ble det opprettet skysstasjon og gjestgiverhjem der omtrent samtidig som ''Den Trondhjemske Kongevei'' sto ferdig i [[1779]]. Ekserserplassen ble opprinnelig etablert med [[Leksikon: Telthus\|telthus]]. Flere slike telthusleire ble i eldre tid anlagt ved hovedveier eller ved kongeveier.		Lahaugmoen lå under gården [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]]: Gården har med sin sentrale posisjon ved Oldtidsveien over [[Gjelleråsen]] hatt viktige roller både innen samferdsels- og militærhistorien. Ved siden av den militære virksomheten ble det opprettet [[skysstasjon]] og gjestgiverhjem der omtrent samtidig som ''Den Trondhjemske Kongevei'' sto ferdig i [[1779]]. Ekserserplassen ble opprinnelig etablert med [[Leksikon: Telthus\|telthus]]. Flere slike telthusleire ble i eldre tid anlagt ved hovedveier eller ved kongeveier.

	== Lahaug var også postgård ==		== Lahaug var også postgård ==
	Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via Skedsmo, slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via Grorud og Bånkall før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks ~~Skedsmogårder~~ gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene Slogum, Løken, Nordvollen, Kragerud og Skrimstad.		Helt siden Postvesenets etablering i [[1647]] har postruten til [[Trondheim]] gått via [[Skedsmo]], slik det er nærmere beskrevet under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via [[Grorud]] og [[Bånkall]] før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]], [[Løken (Skedsmo)\|Løken]], [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]], [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]] og Skrimstad.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Fil:Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene fra 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.
Linje 23:		Linje 23:
	Under [[andre verdenskrig]] gjorde de tyske okkupantene seg utstrakt nytte av Lahaugmoen. De foretok en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Dette besto av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bar tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget fikk en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det sies at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene ble hentet på [[Maihaugen]]. Dette var særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter var rikt dekorert med utskjæringer. De tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer var utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen var preget av den samme grunntanke i en noe mer beskjeden målestokk. Resten av leiren som lå utenfor appellplassen hadde en blanding av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den var derfor ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Av bygningsmassen som sto der før 1940 står i dag kun telthuset igjen. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktiviteten som foregikk i perioden [[1888]]–[[1940]].		Under [[andre verdenskrig]] gjorde de tyske okkupantene seg utstrakt nytte av Lahaugmoen. De foretok en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Dette besto av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bar tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget fikk en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det sies at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene ble hentet på [[Maihaugen]]. Dette var særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter var rikt dekorert med utskjæringer. De tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer var utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen var preget av den samme grunntanke i en noe mer beskjeden målestokk. Resten av leiren som lå utenfor appellplassen hadde en blanding av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den var derfor ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Av bygningsmassen som sto der før 1940 står i dag kun telthuset igjen. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktiviteten som foregikk i perioden [[1888]]–[[1940]].

	Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.		Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også [[Kjeller flyplass]] og leirene i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Strømmen]] inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.

	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Bogstadleiren]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'' for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Bogstadleiren]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'' for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.
Linje 66:		Linje 66:
	Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:		Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus [[20. juni]] [[1952]]:

	<small>Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!</small>		<small>«Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!»</small>

	== Lahaugmoen – årstallsliste ==		== Lahaugmoen – årstallsliste ==