Lakselvbukt Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:39:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:39
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix

2019-02-17T09:38:14Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2019 kl. 09:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til [[Coop NKL\|NKL]], og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.		'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til [[Coop NKL\|NKL]], og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

	Det var møtelederen, [[Ludvik Lien]] som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at [[Samvirkelag]]et måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han [[Kåre Myrbakk]], [[Nils Stakkevold]], [[Johs. Jensen]], [[Karl Pedersen]], [[Henrik Skjellnes]] og [[Morten Henriksen]]. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.</onlyinclude>		Det var møtelederen, [[Ludvik Lien]] som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at [[Samvirkelag]]et måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han [[Kåre Myrbakk]], [[Nils Stakkevold]], [[Johs. Jensen]], [[Karl Pedersen, Lakselvbukt\|Karl Pedersen]], [[Henrik Skjellnes]] og [[Morten Henriksen]]. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.</onlyinclude>

	== Vanskelig oppstart ==		== Vanskelig oppstart ==

Cnyborg på 21. jun. 2013 kl. 09:16

2013-06-21T09:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 09:16
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	~~[[Kategori:Ullsfjord kommune]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 06:41

2013-04-26T06:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 06:41
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Troms~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Ullsfjord kommune]]		[[Kategori:Ullsfjord kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:~~Handel i~~ Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:~~Bygninger i Tromsø kommune~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	{{F2}}		{{F2}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-10-14T11:18:49Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2011 kl. 11:18
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1965]]		[[Kategori:Fusjoner i 1965]]
	[[Kategori:~~Butikker~~ i Tromsø kommune]]		[[Kategori:Handel i Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: mer presis kategori, samvirkelag etter område

2011-06-14T12:25:12Z

mer presis kategori, samvirkelag etter område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2011 kl. 12:25
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag i Troms]]
	[[Kategori:Ullsfjord kommune]]		[[Kategori:Ullsfjord kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]

Gunnar E. Kristiansen: Småpirk

2010-10-04T16:35:47Z

Småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2010 kl. 16:35
Linje 13:		Linje 13:

	== Lokalkonjunkturene ga utslag på Samvirkelagets resultater ==		== Lokalkonjunkturene ga utslag på Samvirkelagets resultater ==
	Driften av det nye samvirkelaget svingte nok i takt med årstidene, men det var omsetningene i fiskeri og landbruk som tradisjonen tro satte sitt preg på øvrig næringsvirksomhet i daværende[[Ullsfjord kommune]] der jordbruk og fiskeri var hovednæringsvei blant de nær 2000 innbyggerne. Derfor merket man disse svingningene også i samvirket.		Driften av det nye samvirkelaget svingte nok i takt med årstidene, men det var omsetningene i fiskeri og landbruk som tradisjonen tro satte sitt preg på øvrig næringsvirksomhet i daværende [[Ullsfjord kommune]] der jordbruk og fiskeri var hovednæringsvei blant de nær 2000 innbyggerne. Derfor merket man disse svingningene også i samvirket.

	== Krise ==		== Krise ==
	Det faktum at fisket kunne slå feil, ledet gang på gang til at folk sto uten penger, og da ble det handla «på krita». Lagets sosiale profil sammen med et ikke ubetydelig konkurranseelement ledet til store advarsler NKL å få satt en stopper for kredittsalget. Der i gården så man ikke like liberalt på at når lotten på silda eller seien kom ville også gjelda til S-laget bli oppgjort. Når så bestyreren også sa opp og man ikke fikk ansatt noen ny, ble det til at man konstituerte lagets revisor [[Kåre Hansen]]. Men da han mottok konkursbegjæringen fra NKL ba han seg løst fra bestyrerstillingen. [[Jermund Marthinussen]] ble ansatt fra september [[1959]]. Han taklet utfordringene, fikk bygdefolket til å garantere for julevareinnkjøpet med 13 000 kroner, under den klare forutsetning at dette varelageret kun skulle selges per kontant.		Det faktum at fisket kunne slå feil, ledet gang på gang til at folk sto uten penger, og da ble det handla «på krita». Lagets sosiale profil sammen med et ikke ubetydelig konkurranseelement ledet til store advarsler fra NKL om å få satt en stopper for kredittsalget. Der i gården så man ikke like liberalt på at når lotten på silda eller seien kom ville også gjelda til S-laget bli oppgjort. Når så bestyreren også sa opp og man ikke fikk ansatt noen ny, ble det til at man konstituerte lagets revisor [[Kåre Hansen]]. Men da han mottok konkursbegjæringen fra NKL ba han seg løst fra bestyrerstillingen. [[Jermund Marthinussen]] ble ansatt fra september [[1959]]. Han taklet utfordringene, fikk bygdefolket til å garantere for julevareinnkjøpet med 13 000 kroner, under den klare forutsetning at dette varelageret kun skulle selges per kontant.

	== Ny butikk ==		== Ny butikk ==
	Gammelbutikken skrantet, både grunnmur og bygning var moden for sanering. Laget reiste til [[Oslo]], oppsøkte NKL og fikk gjennomslag for planene om ny-butikk. Begrunnelsen for NKLs velvilje var det indre samhold og den sterke vilje laget viste. Ja,[[Tromsøysund Sparebank]] innvilget et lån på 35.000 kroner høsten [[1960]]. Medlemmene garanterte for lånet! Styreren solgte gammelbutikken for 5 000 kroner, sporet opp et konkursbo og kjøpte «nytt» inventar til nybutikken. Når dertil NKL etterga		Gammelbutikken skrantet, både grunnmur og bygning var moden for sanering. Laget reiste til [[Oslo]], oppsøkte NKL og fikk gjennomslag for planene om ny-butikk. Begrunnelsen for NKLs velvilje var det indre samhold og den sterke vilje laget viste. Ja,[[Tromsøysund Sparebank]] innvilget et lån på 35.000 kroner høsten [[1960]]. Medlemmene garanterte for lånet! Styreren solgte gammelbutikken for 5.000 kroner, sporet opp et konkursbo og kjøpte «nytt» inventar til nybutikken. Når dertil NKL etterga 40.000 kroner på varegjelda, var nesten alt fryd og gammen, men prisen var et krav om å senke lagets utestående fordringer til under 20.000.
	40.000 kroner på varegjelda, var nesten alt fryd og gammen, men prisen var et krav om å senke lagets utestående fordringer til under ~~20000~~.

	== Ny formann - fusjon ==		== Ny formann - fusjon ==

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix og småpirk

2010-06-17T15:58:46Z

Lenkefix og småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2010 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb høyre\|Lakselvbukt Samvirkelag.jpg\|Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere [[Ullsfjord kommune]], ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.}}		<onlyinclude> {{thumb høyre\|Lakselvbukt Samvirkelag.jpg\|Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere [[Ullsfjord kommune]], ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.}}
	'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.		'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til [[Coop NKL\|NKL]], og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

	Det var møtelederen, [[Ludvik Lien]] som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at [[Samvirkelag]]et måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han [[Kåre Myrbakk]], [[Nils Stakkevold]], [[Johs. Jensen]], [[Karl Pedersen]], [[Henrik Skjellnes]] og [[Morten Henriksen]]. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.</onlyinclude>		Det var møtelederen, [[Ludvik Lien]] som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at [[Samvirkelag]]et måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han [[Kåre Myrbakk]], [[Nils Stakkevold]], [[Johs. Jensen]], [[Karl Pedersen]], [[Henrik Skjellnes]] og [[Morten Henriksen]]. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.</onlyinclude>
Linje 13:		Linje 13:

	== Lokalkonjunkturene ga utslag på Samvirkelagets resultater ==		== Lokalkonjunkturene ga utslag på Samvirkelagets resultater ==
	Driften av det nye samvirkelaget svingte nok i takt med årstidene, men det var omsetningene i fiskeri og landbruk som tradisjonen tro satte sitt preg på øvrig næringsvirksomhet i daværende[[ Ullsfjord kommune]] der jordbruk og fiskeri var hovednæringsvei blant de nær 2000 innbyggerne. Derfor merket man disse svingningene også i samvirket.		Driften av det nye samvirkelaget svingte nok i takt med årstidene, men det var omsetningene i fiskeri og landbruk som tradisjonen tro satte sitt preg på øvrig næringsvirksomhet i daværende[[Ullsfjord kommune]] der jordbruk og fiskeri var hovednæringsvei blant de nær 2000 innbyggerne. Derfor merket man disse svingningene også i samvirket.

	== Krise ==		== Krise ==
	Det faktum at fisket kunne slå feil, ledet gang på gang til at folk sto uten penger, og da ble det handla «på krita». Lagets sosiale profil sammen med et ikke ubetydelig konkurranseelement ledet til store advarsler ~~fra [[~~NKL~~]] om~~ å få satt en stopper for kredittsalget. Der i gården så man ikke like liberalt på at når lotten på silda eller seien kom ville også gjelda til S-laget bli oppgjort. Når så bestyreren også sa opp og man ikke fikk ansatt noen ny, ble det til at man konstituerte lagets revisor [[Kåre Hansen]]. Men da han mottok konkursbegjæringen fra NKL ba han seg løst fra bestyrerstillingen. [[Jermund Marthinussen]] ble ansatt fra september [[1959]]. Han taklet utfordringene, fikk bygdefolket til å garantere for julevareinnkjøpet med 13 000 kroner, under den klare forutsetning at dette varelageret kun skulle selges per kontant.		Det faktum at fisket kunne slå feil, ledet gang på gang til at folk sto uten penger, og da ble det handla «på krita». Lagets sosiale profil sammen med et ikke ubetydelig konkurranseelement ledet til store advarsler NKL å få satt en stopper for kredittsalget. Der i gården så man ikke like liberalt på at når lotten på silda eller seien kom ville også gjelda til S-laget bli oppgjort. Når så bestyreren også sa opp og man ikke fikk ansatt noen ny, ble det til at man konstituerte lagets revisor [[Kåre Hansen]]. Men da han mottok konkursbegjæringen fra NKL ba han seg løst fra bestyrerstillingen. [[Jermund Marthinussen]] ble ansatt fra september [[1959]]. Han taklet utfordringene, fikk bygdefolket til å garantere for julevareinnkjøpet med 13 000 kroner, under den klare forutsetning at dette varelageret kun skulle selges per kontant.

	== Ny butikk ==		== Ny butikk ==
	Gammelbutikken skrantet, både grunnmur og bygning var moden for sanering. Laget reiste til ~~NKL i~~ [[Oslo]], og fikk gjennomslag for planene om ny-butikk. Begrunnelsen for NKLs velvilje var det indre samhold og den sterke vilje laget viste. Ja,[[ Tromsøysund Sparebank]] innvilget et lån på 35.000 kroner høsten [[1960]]. Medlemmene garanterte for lånet! Styreren solgte gammelbutikken for 5 000 kroner, sporet opp et konkursbo og kjøpte «nytt» inventar til nybutikken. Når dertil NKL etterga		Gammelbutikken skrantet, både grunnmur og bygning var moden for sanering. Laget reiste til [[Oslo]], oppsøkte NKL og fikk gjennomslag for planene om ny-butikk. Begrunnelsen for NKLs velvilje var det indre samhold og den sterke vilje laget viste. Ja,[[Tromsøysund Sparebank]] innvilget et lån på 35.000 kroner høsten [[1960]]. Medlemmene garanterte for lånet! Styreren solgte gammelbutikken for 5 000 kroner, sporet opp et konkursbo og kjøpte «nytt» inventar til nybutikken. Når dertil NKL etterga
	40.000 kroner på varegjelda, var nesten alt fryd og gammen, men prisen var et krav om å senke lagets utestående fordringer til under 20000.		40.000 kroner på varegjelda, var nesten alt fryd og gammen, men prisen var et krav om å senke lagets utestående fordringer til under 20000.

Olve Utne: nano-flisespikkeri :-)

2010-06-07T12:30:06Z

nano-flisespikkeri :-)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2010 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb høyre\|Lakselvbukt Samvirkelag.jpg\|Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere [[Ullsfjord kommune]], ble et av de første ~~Samvirkelag~~ som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.}}		<onlyinclude> {{thumb høyre\|Lakselvbukt Samvirkelag.jpg\|Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere [[Ullsfjord kommune]], ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.}}
	'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.		'''[[Lakselvbukt Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Lakselvbukt skole]], om lag 70 kilometer fra [[Tromsø]] sentrum, [[10. januar]] [[1946]]. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

Linje 5:		Linje 5:

	== Vanskelig oppstart ==		== Vanskelig oppstart ==
	Da medlemsbøker, medlemsprotokoll og lagsbok var anskaffet ble arbeidsoppgavene fordelt mellom styrets medlemmer. Dette var ikke helt enkelt i et såpass tynt befolket område med dårlig utbygget kommunikasjon. Men på slutten av 1946 hadde man det meste på stell, med 58 medlemmer og nær 4 000 kroner på kontoen for ansvars og låneinnskudd. Men man måtte ha mer penger for å få ut lånet på 12. 000 i [[Samvirkebanken]].		Da medlemsbøker, medlemsprotokoll og lagsbok var anskaffet ble arbeidsoppgavene fordelt mellom styrets medlemmer. Dette var ikke helt enkelt i et såpass tynt befolket område med dårlig utbygget kommunikasjon. Men på slutten av 1946 hadde man det meste på stell, med 58 medlemmer og nær 4 000 kroner på kontoen for ansvars og låneinnskudd. Men man måtte ha mer penger for å få ut lånet på 12. 000 i [[Samvirkebanken]].

	Neste år var medlemstallet økt til 86, og kapitalen hadde økt betraktelig. Man fikk til slutt innvilget et lån på 20.000 i Samvirkebanken, samt et suppleringslån på 10.000 i [[Tromsø Sparebank]]. Det var nok [[Morten Henriksen]]s innsats og [[Alette Henriksen]]s garanti som ga de strålende resultater: Hus med 195 kvadratmeters grunnflate ble innkjøpt av Morten, fra [[Namsos]] – og tomt ble kjøpt av [[Odin Langbakk]]. Arbeidene startet under Morten Henriksens ledelse den [[26. juni]] [[1947]]. Huset i Namsos ble revet og flyttet nordover.		Neste år var medlemstallet økt til 86, og kapitalen hadde økt betraktelig. Man fikk til slutt innvilget et lån på 20 000 i Samvirkebanken, samt et suppleringslån på 10 000 i [[Tromsø Sparebank]]. Det var nok [[Morten Henriksen]]s innsats og [[Alette Henriksen]]s garanti som ga de strålende resultater: Hus med 195 kvadratmeters grunnflate ble innkjøpt av Morten, fra [[Namsos]] – og tomt ble kjøpt av [[Odin Langbakk]]. Arbeidene startet under Morten Henriksens ledelse den [[26. juni]] [[1947]]. Huset i Namsos ble revet og flyttet nordover.

	== Samvirkelag i Lakselvbukt ==		== Samvirkelag i Lakselvbukt ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilde */

2010-06-06T10:39:29Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2010 kl. 10:39
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
			[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Ullsfjord kommune]]		[[Kategori:Ullsfjord kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]