Lalla Carlsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-06-02T10:48:24Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:48
Linje 32:		Linje 32:
	Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.		Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.

	I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla ~~Carlsen~~ vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].		I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsens vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Stigrp: /* Norge i rødt hvitt og blått */

2023-01-07T16:16:39Z

Norge i rødt hvitt og blått

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:16
Linje 18:		Linje 18:
	Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på [[Chat Noir]] i [[Oslo]] 7. mai 1945 under vårrevyen ''"Det smaker av fugl"''. Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede".		Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på [[Chat Noir]] i [[Oslo]] 7. mai 1945 under vårrevyen ''"Det smaker av fugl"''. Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede".

	Mye av populariteten til ''"Norge i rødt, hvitt og blått"'' kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til [[Grini]]. Seinere har både [[Arild Feldborg]] og [[Bias Bernhoft]] også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men ~~p.g.a.~~ den overveldende publikumsreaksjonen, så ble den strøket av sensuren. Dette kommer fram i et radioprogram på NRK 9. april 1948. <ref>Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3</ref>		Mye av populariteten til ''"Norge i rødt, hvitt og blått"'' kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til [[Grini]]. Seinere har både [[Arild Feldborg]] og [[Bias Bernhoft]] også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men på grunn av den overveldende publikumsreaksjonen, så ble den strøket av sensuren. Dette kommer fram i et radioprogram på NRK 9. april 1948. <ref>Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3</ref>

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-01-07T16:13:46Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:13
Linje 24:		Linje 24:
	I sin artikkel om Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon beskriver Svend Erik Løken Larsen henne slik (utdrag):		I sin artikkel om Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon beskriver Svend Erik Løken Larsen henne slik (utdrag):

	{{sitat\|Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale..}}		{{sitat\|Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale.}}

	Lalla Carlsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):		Lalla Carlsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-01-07T16:13:16Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:13
Linje 30:		Linje 30:
	{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}		{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}

	Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro~~, gro~~ lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.		Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.

	I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsen vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].		I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsen vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].

Stigrp: /* Bakgrunn og familie */

2023-01-07T16:12:25Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:12
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos [[Ellen Schytte-Jacobsen]] og ved [[Musikkonservatoriet]] 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. </onlyinclude>		<onlyinclude>Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos [[Ellen Schytte-Jacobsen]] og ved [[Musikkonservatoriet]] 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. </onlyinclude>

	Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist [[Carsten Carlsen (1892–1961)\|Carsten Carlsen]] (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen.		Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist [[Carsten Carlsen (1892–1961)\|Carsten Carlsen]] (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther (f. 1943) er datterdatter av Lalla Carlsen.

	== Sang, revy og film ==		== Sang, revy og film ==

Stigrp: redigering og tillegg

2023-01-07T16:11:43Z

redigering og tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Lalla Carlsen 1949.jpg\|Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem, «Villa Gro-Gro», i den nåværende [[Lallakroken]] 6 på Briskeby i Oslo.\|Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Lalla Carlsen 1949.jpg\|Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem, «Villa Gro-Gro», i den nåværende [[Lallakroken]] 6 på Briskeby i Oslo.\|Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Lallakroken Oslo 2012.jpg\|[[Lallakroken]] på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun bodde i denne gata fra 1930. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Lallakroken Oslo 2012.jpg\|[[Lallakroken]] på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun bodde i denne gata fra 1930. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	~~{{thumb høyre\|Lalla Carlsen gravminne.jpg\|Lalla Carlsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~
	<onlyinclude>'''[[Lalla Carlsen]]''' (født 17. august 1889 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]], død 23. mars 1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet [[Chat Noir]] og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Lalla Carlsen]]''' (født 17. august 1889 i [[Svelvik kommune\|Svelvik]], død 23. mars 1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet [[Chat Noir]] og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. </onlyinclude>

Linje 22:		Linje 21:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb høyre\|Lalla Carlsen gravminne.jpg\|Lalla Carlsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			I sin artikkel om Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon beskriver Svend Erik Løken Larsen henne slik (utdrag):

	~~Norsk biografisk leksikon kaller~~ Carlsen ~~«Norsk~~ revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og ~~kabaretmateriale»~~.		{{sitat\|Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale..}}

	Lalla Carlsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):		Lalla Carlsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):

	{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}		{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}
Linje 37:		Linje 38:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Aftenposten 3. april 1967.		* Aftenposten 3. april 1967. Omtale av Lalla Carlsens bisettelse.
	*Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. januar 2023 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen		*Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. januar 2023 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen
	*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].		*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2023-01-07T16:06:36Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:06
Linje 38:		Linje 38:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Aftenposten 3. april 1967.		* Aftenposten 3. april 1967.
	*~~[http~~://snl.no/.~~nbl_biografi~~/~~Lalla_Carlsen/utdypning Norsk biografisk leksikon~~ / snl.no ~~om Lalla Carlsen ].~~		*Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. januar 2023 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen
	*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].		*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].
	* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3		* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-01-07T16:05:57Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:05
Linje 29:		Linje 29:
	{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}		{{sitat\|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}}

	Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro, gro lille steinsopp, gro».		Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro, gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.

	I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsen vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].		I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsen vei (Svelvik)\|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)\|Lalla Carlsens gate]].

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2023-01-07T16:05:13Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:05
Linje 41:		Linje 41:
	*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].		*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].
	* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3		* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3
	*[~~Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet».~~ https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/lalla-carlsens-hjem-fredet/]		*[https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/lalla-carlsens-hjem-fredet/ Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet».]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2023-01-07T16:04:48Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 16:04
Linje 41:		Linje 41:
	*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].		*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ].
	* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3		* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3
	*[Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet». https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/lalla-carlsens-hjem-fredet/		*[Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet». https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/lalla-carlsens-hjem-fredet/]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==