Lambertseterbanen - Sideversjonshistorikk

Rool på 18. apr. 2022 kl. 21:08

2022-04-18T21:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2022 kl. 21:08
Linje 25:		Linje 25:
	* [[Lambertseter stasjon]].		* [[Lambertseter stasjon]].
	* [[Munkelia stasjon]].		* [[Munkelia stasjon]].
	* [[~~Berglkrystallen~~ stasjon]].		* [[Bergkrystallen stasjon]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Rool: Lagt til bilde.

2022-04-17T22:10:53Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].		{{thumb\|Lambertseterbanen_RO-20050704-018.jpg\|Tog med vogn 1334, type T7 på Lambertseterbanen mellom Høyenhall og Manglerud.\|[[Roy Olsen]]\|2005}}

			'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[T-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].

	Fram til 1960 ble banen kjørt kombinert med [[Kjelsås-trikken]], daværende linje 4 mellom Bergkrystallen og [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]]. I 1960 fikk den endepunkt på [[Jernbanetorget stasjon]].		Fram til 1960 ble banen kjørt kombinert med [[Kjelsås-trikken]], daværende linje 4 mellom Bergkrystallen og [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]]. I 1960 fikk den endepunkt på [[Jernbanetorget stasjon]].

	Da Lambertseterbanen i 1966 ble omlagt til t-bane beholdt den linjenummeret 4. Den har også blitt supplert av linje 1 i perioder. Per 2019 kjører linje 4 i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Vestli stasjon\|Vestli]] over [[Ringen (t-bane)\|Ringen]] via [[Storo stasjon\|Storo]], mens linje 1 kjører i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].		Da Lambertseterbanen i 1966 ble omlagt til T-bane beholdt den linjenummeret 4. Den har også blitt supplert av linje 1 i perioder. Per 2019 kjører linje 4 i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Vestli stasjon\|Vestli]] over [[Ringen (t-bane)\|Ringen]] via [[Storo stasjon\|Storo]], mens linje 1 kjører i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].

	==Stasjoner==		==Stasjoner==

Cnyborg: bilde sletta

2019-05-23T10:13:53Z

bilde sletta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Ryen stasjon 04RzZCDceM.jpg\|Ryen stasjon i 1966, året da Lambertseterbanen ble lagt om til t-bane.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}~~
	'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].		'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2019-03-20T10:00:15Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 10:00
Linje 28:		Linje 28:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{Oslo ~~bylekskon~~ 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]

Cnyborg på 12. feb. 2019 kl. 13:01

2019-02-12T13:01:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ryen stasjon 04RzZCDceM.jpg\|Ryen stasjon i 1966, året da Lambertseterbanen ble lagt om til t-bane.\|Ukjent / Oslo byarkiv}}
	'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].		'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon\|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon\|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].

Cnyborg: Ny side: '''Lambertseterbanen''' er en av linjene på t-banen i Oslo. Den går fra Stortinget til Bergkrystallen, og ble åpna som ...

2019-02-12T13:00:42Z

Ny side: '''Lambertseterbanen''' er en av linjene på t-banen i Oslo. Den går fra Stortinget til Bergkrystallen, og ble åpna som ...

Ny side

'''[[Lambertseterbanen]]''' er en av linjene på [[t-banen]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]], og ble åpna som [[trikk]]elinje i 1957. Strekningen er 10,5 kilometer lang, og har femten stasjoner. Av disse er fem i tunnel. Årsaken til at den fikk navnet Lambertseterbanen er at den først og fremst ble anlagt for å betjene drabantbyen [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]]. [[Lambertseter stasjon]] er stoppested nummer tretten telt fra Stortinget. Den første delen av strekningen er felles med [[Østensjøbanen]], og de to skiller lag ved [[Brynseng stasjon]].

Fram til 1960 ble banen kjørt kombinert med [[Kjelsås-trikken]], daværende linje 4 mellom Bergkrystallen og [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. I 1960 fikk den endepunkt på [[Jernbanetorget stasjon]].

Da Lambertseterbanen i 1966 ble omlagt til t-bane beholdt den linjenummeret 4. Den har også blitt supplert av linje 1 i perioder. Per 2019 kjører linje 4 i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Vestli stasjon|Vestli]] over [[Ringen (t-bane)|Ringen]] via [[Storo stasjon|Storo]], mens linje 1 kjører i pendeltrafikk mellom Bergkrystallen og [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]].

==Stasjoner==

Alle stasjoner på strekningen trafikkeres per 2019 av linje 1 og 4.

* [[Stortinget stasjon]] (overgang til alle linjer).
* [[Jernbanetorget stasjon]] (overgang til alle linjer).
* [[Grønland stasjon]] (overgang til alle linjer).
* [[Tøyen stasjon]] (overgang til alle linjer).
* [[Ensjø stasjon]] (overgang til linje 2 og 3).
* [[Helsfyr stasjon]] (overgang til linje 2 og 3).
* [[Brynseng stasjon]] (overgang til linje 2 og 3).
* [[Høyenhall stasjon]].
* [[Manglerud stasjon]].
* [[Ryen stasjon]].
* [[Brattlikollen stasjon]].
* [[Karlsrud stasjon]].
* [[Lambertseter stasjon]].
* [[Munkelia stasjon]].
* [[Berglkrystallen stasjon]].

==Litteratur og kilder==

* {{Oslo bylekskon 2010}}.

[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[kategori:Bydel Østensjø]]
[[kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Etableringer i 1957]]
{{bm}}