Landsøl (lagerøl) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: bytter plass; kilder nederst

2022-12-26T21:28:08Z

bytter plass; kilder nederst

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Under [[andre verdenskrig|krigen]] var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.
 == Galleri ==
@@ Linje 23: / Linje 16: @@
 Image:Storgata 140 Unimus.jpg|Kafé Polar, [[Storgata 140 (Tromsø)|Storgata 140]] i [[Tromsø]], serverte landsøl.
 </gallery>
 == Se også ==

Stigrp: /* Galleri */ større bilder i galleriet

2017-06-27T12:33:39Z

Galleri: større bilder i galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 12:33
Linje 16:		Linje 16:

	== Galleri ==		== Galleri ==
			<gallery widths=175 heights=175>
	<gallery>
	Image:Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG\|Soknepresten i [[Lunner]] bestilte 50 hele landsøl fra Ringnes (1914)		Image:Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG\|Soknepresten i [[Lunner]] bestilte 50 hele landsøl fra Ringnes (1914)
	Image:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg\|Etikett for landsøl fra Schous Bryggeri (1921)		Image:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg\|Etikett for landsøl fra Schous Bryggeri (1921)

Kallrustad: lenke

2017-06-27T12:32:53Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 12:32
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»		Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

	Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.		Under [[andre verdenskrig\|krigen]] var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Galleri */

2014-03-28T12:57:02Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2014 kl. 12:57
Linje 18:		Linje 18:

	<gallery>		<gallery>
	Image:Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG\|Soknepresten i [[Lunner]] ~~bestiller~~ 50 hele landsøl fra Ringnes (1914)		Image:Lunner sogneprest bestilling Ringnes 1914.JPG\|Soknepresten i [[Lunner]] bestilte 50 hele landsøl fra Ringnes (1914)
	Image:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg\|Etikett for landsøl fra Schous Bryggeri (1921)		Image:Schous bryggeri Landsøl 1921.jpg\|Etikett for landsøl fra Schous Bryggeri (1921)
	Image:Frydenlunds bryggeri Lagerøl 1959.jpg\|Etikett for lagerøl fra Frydenlund (1959)		Image:Frydenlunds bryggeri Lagerøl 1959.jpg\|Etikett for lagerøl fra Frydenlund (1959)
	Image:Bestilling fra Grand Hotel Kongsberg til Ringnes 1914.jpg\|Ølbestilling fra Grand Hotel, Kongsberg (1914)		Image:Bestilling fra Grand Hotel Kongsberg til Ringnes 1914.jpg\|Ølbestilling fra Grand Hotel, Kongsberg (1914)
			Image:Storgata 140 Unimus.jpg\|Kafé Polar, [[Storgata 140 (Tromsø)\|Storgata 140]] i [[Tromsø]], serverte landsøl.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad på 28. mar. 2014 kl. 12:54

2014-03-28T12:54:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2014 kl. 12:54
Linje 4:		Linje 4:
	De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>		De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>

	Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous ~~Bryggeri~~]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»		Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

	Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.		Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.

Kallrustad: lenke

2014-03-28T12:54:10Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2014 kl. 12:54
Linje 4:		Linje 4:
	De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>		De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>

	Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»		Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for [[Schous Bryggeri]] (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

	Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.		Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som var tillatt å selge. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper.

Kallrustad: onlyinclude + F1

2012-10-23T09:33:56Z

onlyinclude + F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2012 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}
			'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.

	De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.		De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude>

	Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»		Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»

Kallrustad: lenke

2012-01-03T12:03:41Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2012 kl. 12:03
Linje 22:		Linje 22:
	Image:Bestilling fra Grand Hotel Kongsberg til Ringnes 1914.jpg\|Ølbestilling fra Grand Hotel, Kongsberg (1914)		Image:Bestilling fra Grand Hotel Kongsberg til Ringnes 1914.jpg\|Ølbestilling fra Grand Hotel, Kongsberg (1914)
	</gallery>		</gallery>

			== Se også ==

			*[http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm Samling av etiketter på nettstedet norwegiancollector.com]

	[[Kategori:Øl]]		[[Kategori:Øl]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 1972]]		[[Kategori:Opphør i 1972]]

Kallrustad: om skjenkeløyve for landsøl

2012-01-03T11:43:39Z

om skjenkeløyve for landsøl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2012 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.		{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.

	De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl).		De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.

	Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»		Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.»
Linje 10:		Linje 10:
	*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»).		*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»).
	*Offerdal, Egil (red.): ''A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971'', Schous bryggeri 1971, s. 58.		*Offerdal, Egil (red.): ''A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971'', Schous bryggeri 1971, s. 58.
			*[http://www.sffarkiv.no/samsok3/ResultSimple/Alle?lands%C3%B8l::20:1 Sogn og Fjordane Fylkesarkiv, søk på «Landsøl»]
	*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922.		*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous Bryggeri 1922.
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål (artikkel om «Lagerøl (Landsøl)», besøkt 28/12 2011.)]

Kallrustad: åpner for redigering

2012-01-02T13:08:29Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2012 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.		{{thumb høyre\|Landsøl reklame.jpg\|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier.