Landsknekt - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat. (litt for kjapp i sted)

2022-08-15T11:56:00Z

kat. (litt for kjapp i sted)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 11:56
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}		{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~Ordforklaringer~~]]		[[Kategori:Militære termer]]

Marianne Wiig: kat.

2022-08-15T11:55:11Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 11:55
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}		{{DEFAULTSORT:Landsknekt}}
	~~[[Kategori:Landsknekter\| ]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Ordforklaringer]]

PaulVIF: tusentallskifte

2019-06-24T18:44:56Z

tusentallskifte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6 000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==

PaulVIF: lybsk=fra Lübeck

2019-06-24T18:43:37Z

lybsk=fra Lübeck

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[~~lybsk~~]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[Lübeck\|lybske]] skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:44

2019-06-16T15:44:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:44
Linje 26:		Linje 26:

	=== Landsknekter i fiksjon ===		=== Landsknekter i fiksjon ===
	* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i ~~skuespill~~ «[[Dyveke, duen på Akershus]]»		* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespillet «[[Dyveke, duen på Akershus]]»

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:43

2019-06-16T15:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

Andreas Mar-Nor på 16. jun. 2019 kl. 15:43

2019-06-16T15:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2019 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd]] fra [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men ~~landsknektene~~ var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[~~slaget~~ den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og kong [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men erkebiskopens landsknekter var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[Slaget den 8. og 9. april 1537\|sjøslaget den 8. og 9. april 1537]] utenfor [[Nordmøre]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999: 39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	== Lister ==		== Lister ==
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Wilken von Steding]]		* [[Wilken von Steding]]

	~~I fiksjon:~~		=== Mulige landsknekter ===
			* [[Lidvord Aslakson]] (Bø i [[Hjartdal kommune]], [[Telemark]])
			* [[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]])

			=== Landsknekter i fiksjon ===
	* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespill «[[Dyveke, duen på Akershus]]»		* [[Mattis Sørensen (lanseknekt)\|Mattis Sørensen]] – i skuespill «[[Dyveke, duen på Akershus]]»

	~~=== Mulige landsknekter ===~~
	* [[Lidvord Aslaksson]] (Bø i [[Hjartdal kommune\|Sauland]], [[Telemark]])
	* [[Nils Persson (fl. 1544)\|Nils Persson]] ([[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]])

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 28. jun. 2018 kl. 09:54

2018-06-28T09:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en ~~stor~~ del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

Andreas Mar-Nor på 28. jun. 2018 kl. 09:52

2018-06-28T09:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere ~~landsknekter~~, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

Andreas Mar-Nor på 28. jun. 2018 kl. 09:48

2018-06-28T09:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere landsknekter, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig ~~ved~~ festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

	=== ~~Landsknekter~~ ===		== Lister ==
			=== Bekreftede landsknekter ===
	* [[Bernt van Kofarde]]		* [[Bernt van Kofarde]]
	* [[Enno Brandrøk\|Enno Brandrøk (Rustung)]]		* [[Enno Brandrøk\|Enno Brandrøk (Rustung)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en ~~stor~~ del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}		{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva\|Landsknektsverd fra Grøva]] i [[Vefsn kommune]]}}

	'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere ~~landsknekter~~, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].		'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Men landsknektene var også innleiet fra [[Nederland]], og tok blant annet del i [[slaget den 8. og 9. april 1537]]. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland\|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge\|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods\|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning\|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer\|pikenérer]].

	[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].		[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567\|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig rundt festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)\|Svenskesletta]].