Landsorganisasjonen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 07:10

2023-05-02T07:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 07:10
Linje 103:		Linje 103:
	* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)		* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)
	* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (2017–2021)		* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (2017–2021)
	* [[Peggy Hessen Følsvik]] (~~fung~~. ~~2021–~~)		* [[Peggy Hessen Følsvik]] (konst. 2021–2022, valgt 2022–)

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 14. nov. 2022 kl. 16:17

2022-11-14T16:17:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folkets Hus Oslo 2007.jpg\|Folkets Hus i Oslo med LOs logo på taket.\|Kjetil Ree (2007)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folkets Hus Oslo 2007.jpg\|Folkets Hus i Oslo med LOs logo på taket.\|Kjetil Ree (2007)}}
	'''[[Landsorganisasjonen]]''' ('''LO''', til 1957 '''Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon''') er den største av arbeidstakernes hovedorganisasjoner i Norge. Den er paraplyorganisasjon for 22 tilslutta forbund (2012), med mer enn 880&~~ndash~~;000 medlemmer (2012). LO ble grunnlagt i [[1889]] for å fremme arbeidernes interesser. I tillegg til de faglige og økonomiske sidene ved dette har LO hele tiden også vært engasjert i sosiale og kulturelle tiltak, samt opplysningsvirksomhet.</onlyinclude>		'''[[Landsorganisasjonen]]''' ('''LO''', til 1957 '''Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon''') er den største av arbeidstakernes hovedorganisasjoner i Norge. Den er paraplyorganisasjon for 22 tilslutta forbund (2012), med mer enn 880 000 medlemmer (2012). LO ble grunnlagt i [[1889]] for å fremme arbeidernes interesser. I tillegg til de faglige og økonomiske sidene ved dette har LO hele tiden også vært engasjert i sosiale og kulturelle tiltak, samt opplysningsvirksomhet.</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF: /* Ledere */

2021-03-09T21:43:54Z

Ledere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 21:43
Linje 102:		Linje 102:
	* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)		* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)
	* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)		* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)
	* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (~~2017-~~)		* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (2017–2021)
			* [[Peggy Hessen Følsvik]] (fung. 2021–)

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp på 14. feb. 2019 kl. 01:25

2019-02-14T01:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 01:25
Linje 102:		Linje 102:
	* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)		* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)
	* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)		* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)
	* [[Hans-Christian Gabrielsen]](2017-)		* [[Hans-Christian Gabrielsen]] (2017-)

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: oppdaterer ledere

2019-02-14T01:23:39Z

oppdaterer ledere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 01:23
Linje 101:		Linje 101:
	* [[Gerd-Liv Valla]] (2001–2007)		* [[Gerd-Liv Valla]] (2001–2007)
	* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)		* [[Roar Flåthen]] (2007–2013)
	* [[Gerd Kristiansen]] (2013-)		* [[Gerd Kristiansen]] (2013-2017)
			* [[Hans-Christian Gabrielsen]](2017-)

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 31. aug. 2018 kl. 09:37

2018-08-31T09:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 09:37
Linje 85:		Linje 85:
	==Ledere==		==Ledere==
	{{thumb høyre\| Konrad Nordahl foto 1959.jpg\|Konrad Nordahl er den lengstsittende LO-lederen, han satt fra 1939 til 1965.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}		{{thumb høyre\| Konrad Nordahl foto 1959.jpg\|Konrad Nordahl er den lengstsittende LO-lederen, han satt fra 1939 til 1965.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}
	* [[Hans Jensen]] (1899–1900)		* [[Hans Jensen (arbeiderleder)\|Hans Jensen]] (1899–1900)
	* [[Dines Jensen]] (1900–01)		* [[Dines Jensen]] (1900–01)
	* [[Adolf Pedersen]] (1901–04)		* [[Adolf Pedersen]] (1901–04)

Cnyborg på 23. aug. 2018 kl. 11:31

2018-08-23T11:31:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 11:31
Linje 16:		Linje 16:
	Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931\|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner.		Den økonomiske krisa i mellomkrigstida svekka LO. Høy arbeidsløshet gir dårligere grunnlag for tariffkrav, og arbeiderne blir reddere for å streike fordi de lett kan erstattes. [[Storstreiken 1921]] begynte som en sjømannsstreik og ble utvida til en sympatistreik der omkring 150 000 deltok. Den endte i nederlag for LO. Fra [[1919]] til [[1922]] sank medlemstallet fra 144 000 til 84 000. Det var flere store arbeidskonflikter, flere av dem ulovlige. Blant de viktigste av de ulovlige streikene var [[jernbanearbeiderstriken 1923–1924]] og [[bygningsarbeiderstreiken 1928]]. Sistnevnte førte til at voldgiftsloven ble satt ut av kraft. I [[1931]] kom [[storlockouten 1931\|storlockouten]], som omfatta 00 000 arbeidere på det meste og varte i fem måneder. Her kom det til sammenstøt mellom streikende og politi i [[Menstadslaget]]. Selv om flere hadde vært involvert i tidligere konflikter var dette den største konflikten i antall tapte arbeidsdager, som kom opp i hele 7,6 millioner.

	I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] gikk LO-formann [[Olav Hindahl]] inn som [[Arbeidsdepartementet\|arbeidsminister]]. LO begynte også i denne tida å trenge inn blant nye grupper. Skog- og landarbeidere, funksjonærer og tjenestemenn begynte å organisere seg i LO-forbund. Mange steder ble også organisasjonsprosenten svært høy. Medlemstallet vokste igjen, fra 139 000 til 352 000 i tiårsperioden [[1930]]–[[1940]]. Dette betyr at ved krigsutbruddet var mer enn 10 % av befolkninga medlem av LO.		I årene som fulgte storlockouten ble Arbeiderpartiet stadig sterkere, og LO samarbeida med partiet om å utforme krisepolitikken. I [[1935]] kom [[Johan Nygaardsvolds regjering]] til makta, og LO støtta denne aktivt. I [[1939]] gikk LO-formann [[Olav Hindahl]] inn som [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)\|arbeidsminister]]. LO begynte også i denne tida å trenge inn blant nye grupper. Skog- og landarbeidere, funksjonærer og tjenestemenn begynte å organisere seg i LO-forbund. Mange steder ble også organisasjonsprosenten svært høy. Medlemstallet vokste igjen, fra 139 000 til 352 000 i tiårsperioden [[1930]]–[[1940]]. Dette betyr at ved krigsutbruddet var mer enn 10 % av befolkninga medlem av LO.

	===Okkupasjonen===		===Okkupasjonen===

Kallrustad: lenke

2018-02-21T12:43:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 12:43
Linje 6:		Linje 6:
	===Stiftinga===		===Stiftinga===

	LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i Stockholm i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen.		LO ble stifta den [[1. april]] [[1899]]. Inspirasjonen kom fra en skandinavisk arbeiderkongress som ble holdt i [[Stockholm]] i [[1897]]. Fra starten var det to forbund med tilsammen omkring 1600 medlemmer. Dette holdt seg nokså stabilt fram til [[1905]], da det kom en vekstperiode. I åra fram til [[1914]] ble medlemsmassen firedobla. I denne perioden var [[Ole O. Lian]] leder, og han bidro sterkt til å bygge ut et organisasjonsapparat. Forbundene fikk også fastlønte tillitsmenn i denne perioden, og det ble samla store streikekasser for å bistå streikende arbeidere økonomisk. Det ble innført en sterkere sentralstyring av organisasjonen. Blant annet måtte streiker som hovedregel godkjennes sentralt, og LOs styre fikk direkte innflytelse på de lokale foreningene. LO ble med dette en betydelig maktfaktor i arbeidslivet, og staten måtte begynne å forholde seg aktivt til organisasjonen.

	I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911\|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift.		I [[1907]] kom den første landsomfattende tariffavtalen, [[Verkstedsoverenskomsten]], i jern- og metallindustrien. Samme år kom den første landsomfattende arbeidskonflikten da det ble streik i papirindustrien. I [[1911]] kom en [[arbeidskonflikten 1911\|storkonflikt]], som starta blant gruvearbeiderne. Deres streik ble utvida med lockout av 32–000 arbeidere, og regjeringa måtte gripe inn med megling og frivillig voldgift.

PaulVIF: /* Struktur */

2016-08-20T08:21:48Z

Struktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2016 kl. 08:21
Linje 40:		Linje 40:
	==Struktur==		==Struktur==

	Strukturen har endret seg flere ganger gjennom LOs historie, se avsnitt om historien. Pr. ~~2013~~ kan den sammenfattes slik: Høyeste organ er LO-kongressen, som normalt møter hvert fjerde år. Mellom kongressene er det representantskapet som har høyeste myndighet innenfor rammene kongressen har satt, og dette møtes ~~minst~~ en ~~gang~~ i året. Den daglige ledelse besørges av ei ledergruppe på seks tillitsvalgte, som har ukentlige møter med et sekretariat med femten medlemmer.		Strukturen har endret seg flere ganger gjennom LOs historie, se avsnitt om historien. Pr. 2016 kan den sammenfattes slik: Høyeste organ er LO-kongressen, som normalt møter hvert fjerde år. Mellom kongressene er det representantskapet som har høyeste myndighet innenfor rammene kongressen har satt, og dette møtes en til to ganger i året. Den daglige ledelse besørges av ei ledergruppe på seks tillitsvalgte, som har ukentlige møter med et sekretariat med femten medlemmer.

	Enkeltforbundene er organisert etter bransje. Opprinnelig var det flere små forbund med tildels snever definisjon av bransjen, men disse har gjennom senere tiår blitt slått sammen til dagens 22 forbund. I [[1996]] ble det også oppretta fire karteller for samordning av forbunda. To av dem, LO Industri og LO Service, ble lagt ned i [[2004]], mens LO Stat og LO Kommune fortsatt eksisterer.		Enkeltforbundene er organisert etter bransje. Opprinnelig var det flere små forbund med tildels snever definisjon av bransjen, men disse har gjennom senere tiår blitt slått sammen til dagens 26 forbund. I [[1996]] ble det også oppretta fire karteller for samordning av forbunda. To av dem, LO Industri og LO Service, ble lagt ned i [[2004]], mens LO Stat og LO Kommune fortsatt eksisterer. Senere er også LO Luftfart og LO Selvstendig opprettet.

	Under LO sentralt ligger det også særorganisasjoner for en rekke områder, som økonomiske og juridiske saker, informasjonsvirksomhet, internasjonale kontakter med flere.		Under LO sentralt ligger det også særorganisasjoner for en rekke områder, som økonomiske og juridiske saker, informasjonsvirksomhet, internasjonale kontakter med flere.

PaulVIF: /* Forbundene */ oppdatert iht lo.no

2016-08-20T08:16:42Z

Forbundene: oppdatert iht lo.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2016 kl. 08:16
Linje 48:		Linje 48:
	===Forbundene===		===Forbundene===

	Pr. ~~2013~~ er LOs forbund:		Pr. 2016 er LOs forbund:

	* [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]]		* [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]]
Linje 62:		Linje 62:
	* [[NISO]]		* [[NISO]]
	* [[Norges Offisersforbund]] (NOF)		* [[Norges Offisersforbund]] (NOF)
			* [[Norske Dramatikeres Forbund]] (NDF)
	* [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (NAF)		* [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (NAF)
	* [[Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund]] (NFF)		* [[Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund]] (NFF)
			* [[Norsk Flygerforbund]]
	* [[Norsk Jernbaneforbund]] (NJF)		* [[Norsk Jernbaneforbund]] (NJF)
			* [[Norsk Kabinforening]]
	* [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] (N.L.F.)		* [[Norsk Lokomotivmannsforbund]] (N.L.F.)
	* [[Norsk Manuellterapeutforening]] (NMF)		* [[Norsk Manuellterapeutforening]] (NMF)
	* [[Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund]]		* [[Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund]] (Postkom)
	* [[Norsk Sjømannsforbund]] (NSF)		* [[Norsk Sjømannsforbund]] (NSF)
	* [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL)		* [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL)