Langåra (Asker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 16:12

2022-05-30T16:12:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}
	'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøygodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til ~~grosserer~~ [[~~Frithjof~~ Møinichen Plahte (~~1836–1899~~)\|~~Frithjof M.~~ Plahte]] som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.		'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøygodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier [[Viktor Møinichen Plahte (1878–1965)\|Viktor Møinichen Plahte]] som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.

	I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.		I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 16:03

2022-05-30T16:03:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 16:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}
	'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøygodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til ~~bankier~~ Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.		'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøygodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.

	I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.		I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

Kallrustad på 5. aug. 2016 kl. 12:45

2016-08-05T12:45:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2016 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}
	'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[~~Nesøyagodset~~]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.		'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøygodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.

	I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.		I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 11:19

2016-06-06T11:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 11:19
Linje 11:		Linje 11:

	To områder på øya på tilsammen 118 dekar landareal utgjør [[Langåra naturreservat]].		To områder på øya på tilsammen 118 dekar landareal utgjør [[Langåra naturreservat]].

			==Eksterne lenker==

			* {{kartverket\|72960}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
Linje 20:		Linje 24:
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.8521313\|N\|10.548029\|Ø}}

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 11:14

2016-06-06T11:14:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (~~Nesodden~~)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøyagodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.		<onlyinclude>{{thumb\|L_02_LANG_RA_2.jpg\|Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.\|Sonia Jensen\|2006}}
			'''[[Langåra (Asker)\|Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Langåra (Frogn)\|Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Frogn)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøyagodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.

	I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.		I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

	Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. [[Oslofjordens Friluftsråd]] tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.		Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. [[Oslofjordens Friluftsråd]] tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.</onlyinclude>

	De senere årene har den gamle butikken på Langåra forfalt, og 1. juli 2011 valgte Oslofjordens Friluftsråd å si opp kontrakten på grunn av forfallet.		De senere årene har den gamle butikken på Langåra forfalt, og 1. juli 2011 valgte Oslofjordens Friluftsråd å si opp kontrakten på grunn av forfallet.
Linje 15:		Linje 16:
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
			[[Kategori:Friluftsområder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
			{{F1}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Langåra til Langåra (Asker)

2016-06-06T11:08:50Z

Cnyborg flyttet siden Langåra til Langåra (Asker)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 11:08
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 6. jun. 2016 kl. 11:07

2016-06-06T11:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	Langåra, øy i Asker, sør for Brønnøya~~, offentlig~~ friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under ~~Nesøya-godset~~, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000.		'''[[Langåra]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til [[Søndre Langåra]] som ligger utenfor [[Nesoddlandet]], nord for [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]]. Lå under [[Nesøyagodset]], men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var [[Caspar Donato Brambani]] eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av [[Høvik Verk]]. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til [[Oslo kommune]] for kr 120 000.

	I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.		I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

	Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.		Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. [[Oslofjordens Friluftsråd]] tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.

	De senere årene har den gamle butikken på Langåra forfalt, og 1. juli 2011 valgte Oslofjordens Friluftsråd å si opp kontrakten på grunn av forfallet.		De senere årene har den gamle butikken på Langåra forfalt, og 1. juli 2011 valgte Oslofjordens Friluftsråd å si opp kontrakten på grunn av forfallet.

	Navnet kommer av lang, og ål, 'stripe', el. år, 'blodåre', begge brukt om stripet, skifrig berg, eventuelt åre til å ro med; navnet henspiller på øyas lange, smale form.		Navnet kommer av lang, og ål, 'stripe', el. år, 'blodåre', begge brukt om stripet, skifrig berg, eventuelt åre til å ro med; navnet henspiller på øyas lange, smale form.

			To områder på øya på tilsammen 118 dekar landareal utgjør [[Langåra naturreservat]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-06T11:03:46Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Langåra, øy i Asker, sør for Brønnøya, offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under Nesøya-godset, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000.

I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.

De senere årene har den gamle butikken på Langåra forfalt, og 1. juli 2011 valgte Oslofjordens Friluftsråd å si opp kontrakten på grunn av forfallet.

Navnet kommer av lang, og ål, 'stripe', el. år, 'blodåre', begge brukt om stripet, skifrig berg, eventuelt åre til å ro med; navnet henspiller på øyas lange, smale form.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Oslofjorden]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Landøya (Asker)]]