Langen Gjestegård - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 13:42

2023-02-01T13:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 13:42
Linje 4:		Linje 4:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~{{Trenger kilder}}~~


	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]

			* Lauritzen, Per Roger: ''Hyttene i Rondane''. Utg. Cappelen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082800027}}.
			* ''Røros : vandringsguide & turkart : guidebok med 27 turforslag og detaljert turkart i målestokk 1:50 000''. Utg. Calazo förlag AB. Stockholm. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000009218}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: trenger kilder

2022-10-18T09:28:26Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 09:28
Linje 4:		Linje 4:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{{Trenger kilder}}

PaulVIF: Røros kommune

2022-01-11T16:48:59Z

Røros kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langen Gjestegård]]''' ligger i XX kommune.		'''[[Langen Gjestegård]]''' ligger i [[Røros kommune]].

	Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. [[Røros Kobberverk]]s enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.		Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. [[Røros Kobberverk]]s enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
			[[Kategori:Røros kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 26. apr. 2021 kl. 11:22

2021-04-26T11:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 11:22
Linje 2:		Linje 2:

	Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. [[Røros Kobberverk]]s enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.		Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. [[Røros Kobberverk]]s enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.

			== Kilder og litteratur ==



	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 26. apr. 2021 kl. 06:56

2021-04-26T06:56:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Langen Gjestegård]]''' ligger i XX kommune.		'''[[Langen Gjestegård]]''' ligger i XX kommune.

	Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros ~~Kobberverks~~ enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.		Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. [[Røros Kobberverk]]s enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.

	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Foreløpig kategorisering. Hvor ligger skysstasjonen?

2021-04-26T06:55:21Z

Foreløpig kategorisering. Hvor ligger skysstasjonen?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Langen Gjestegård'''		'''[[Langen Gjestegård]]''' ligger i XX kommune.

	Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros Kobberverks enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.		Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros Kobberverks enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.

			[[Kategori:Overnattingssteder]]
			[[Kategori:Skysstasjoner]]
			{{bm}}

Knut Wolden: Ny side: '''Langen Gjestegård''' Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros Kobberverks enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutset…

2021-04-22T18:32:27Z

Ny side: '''Langen Gjestegård''' Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros Kobberverks enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutset…

Ny side

'''Langen Gjestegård'''

Den første bosettinga en kjenner på Langen er fra midten av 1730-tallet. Røros Kobberverks enorme behov for trekøl til smelting av kobbermalmen var forutsetningen for å bosette seg i disse øde traktene. Kølbrenning, skogsdrift og gårdsdrift var hovedgeskjeften fram til slutten av 1800-tallet. I lang tid hadde det vært stor ferdsel gjennom Hådalen og etter Femunden til bygdene i Engerdal og over til Sverige, spesielt på vinterføre. I 1870-åra er det opprop om å bygge vei gjennom Hådalen for å lette transporten både sommer og vinter. Våren 1886 startet arbeidet med veien, og hele veistrekningen sto ferdig samme høst. Da veien var ferdig dukket spørsmål om en båtrute etter Femunden opp. Båt ble bestilt fra Ørens mekaniske verksted i Trondheim og den 25. juli 1887 la «Femund I» ut på jomfrutur fra Synnervika. Etter hvert som trafikken økte ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1888 ble det oppretta skysstasjon på Langen med ansvar for å skaffe skyss de 3 km til Femunden og 17 km vestover dalen til Setra. Etter hvert er gården bygd ut i flere etapper til den moderne gjestegården som er i dag.