Langlielva - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 11:59

2022-02-18T11:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 11:59
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver = Bjørnebekken, [[Svartorseterbekken]]		\| sideelver = Bjørnebekken, [[Svartorseterbekken]]
	}}		}}
	'''[[Langlielva]]''' er en del av [[Lysakervassdraget]] hvor den ved [[Sørkedalen kirke]] går i samløp med [[Heggelielva]] og danner [[Sørkedalselva]]. Elveløpet fra Langlivannet til møtet med Heggelielva er 4,81 kilometer, mens løpet fra de øverste kildene er 23,13 kilometer.		'''[[Langlielva]]''' er en del av [[Lysakervassdraget]] hvor den ved [[Sørkedalen kirke]] går i samløp med [[Heggelielva]] og danner [[Sørkedalselva]]. Elveløpet fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] til møtet med Heggelielva er 4,81 kilometer, mens løpet fra de øverste kildene er 23,13 kilometer.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Fløtingselv */

2022-02-12T10:59:02Z

Fløtingselv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 10:59
Linje 28:		Linje 28:

	== Fløtingselv ==		== Fløtingselv ==
	~~langlielva~~ har blitt brukt til [[fløting]], dette var særlig omfattende etter at [[Peder Anker]] i årene 1803 til 1807 fikk bygget [[kjerraten i Åsa]] som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra [[Valdres]] og [[Land]] som hadde blitt fløtet ned [[Begna]]/[[Ådalselva]] og [[Randselva]] over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivannet. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til [[Bogstadvannet]] og [[Lysakerelva]] til hans store sagbruk [[Lysaker sag]] ved [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]].		Langlielva har blitt brukt til [[fløting]], dette var særlig omfattende etter at [[Peder Anker]] i årene 1803 til 1807 fikk bygget [[kjerraten i Åsa]] som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra [[Valdres]] og [[Land]] som hadde blitt fløtet ned [[Begna]]/[[Ådalselva]] og [[Randselva]] over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivannet. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til [[Bogstadvannet]] og [[Lysakerelva]] til hans store sagbruk [[Lysaker sag]] ved [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]].

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: Ny side: {{Infoboks elv | navn = | bilde = Langlielva.JPG | bildetekst = Langlielva.{{byline|Jan-Tore Egge|2015}} | altnavn = | lengde…

2022-02-12T10:58:24Z

Ny side: {{Infoboks elv | navn = | bilde = Langlielva.JPG | bildetekst = Langlielva.{{byline|Jan-Tore Egge|2015}} | altnavn = | lengde…

Ny side

{{Infoboks elv
| navn =
| bilde = Langlielva.JPG
| bildetekst = Langlielva.{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2015}}
| altnavn =
| lengde = 4,81
| fall = 164
| middelvannføring = 1,46
| nedslagsfelt = 65,26
| kilde = [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]]
| kildehøyde = 316
| utløp = Samløp [[Heggelielva]] som [[Sørkedalselva]]
| utløphøyde = 152
| gjennom = Øvre del av [[Sørkedalen]]
| sideelver = Bjørnebekken, [[Svartorseterbekken]]
}}
'''[[Langlielva]]''' er en del av [[Lysakervassdraget]] hvor den ved [[Sørkedalen kirke]] går i samløp med [[Heggelielva]] og danner [[Sørkedalselva]]. Elveløpet fra Langlivannet til møtet med Heggelielva er 4,81 kilometer, mens løpet fra de øverste kildene er 23,13 kilometer.

== Kilder ==
Langlielvas øverste og viktigste kilde ligger ved Kyrkeberget (652 moh), nord for Storflåtan på [[Krokskogen]] i [[Ringerike kommune]]. Fra dette området renner Vambubekken til nordenden av Storflåtan, og fra denne renner en elv sørøstover gjennom Vesleflåtan til Svarten. Fra Svarten renner Svartelva gjennom Kringla til Langlivannet. Kommunegrensen mellom Ringerike og Oslo krysser Langlivannet vest-øst omtrent på midten.

== Løp/tilløp ==
Langlielva renner hovedsakelig i sørlig retniing fra Langlivannet, i det midtre området i svak sørøstlig retning. Det øverste 2/3-stykket av elven går i en ganske trang og dyp dal, før det flater seg ut ved bebyggelsen nede i Sørkedalen og ved samløpet med Heggelielva.

Viktigste tilløp til Langlielva er [[Svartorseterbekken]] som renner ut i Langlielva rett før samløpet med Heggelielva.

Bjørnebekken fra området mellom Svartberget og Råkollen og renner gjennom Gransetervollen løper inn i elva ved Knutkastet, omtrent halveis i elveløpet.

== Fløtingselv ==
langlielva har blitt brukt til [[fløting]], dette var særlig omfattende etter at [[Peder Anker]] i årene 1803 til 1807 fikk bygget [[kjerraten i Åsa]] som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra [[Valdres]] og [[Land]] som hadde blitt fløtet ned [[Begna]]/[[Ådalselva]] og [[Randselva]] over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivannet. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til [[Bogstadvannet]] og [[Lysakerelva]] til hans store sagbruk [[Lysaker sag]] ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]].

==Kilder==

* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Langlielva Langlielva] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* Norgeskart, [[Statens kartverk]]

{{artikkelkoord|60.01773|N|10.61833|Ø}}
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Lysakervassdraget]]
[[Kategori:Sørkedalen]]
{{bm}}