Lannavegen - Sideversjonshistorikk

Rool på 8. mar. 2023 kl. 17:28

2023-03-08T17:28:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 17:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

	~~Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)\|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359).~~ Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].		Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].

	Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.		Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.

Rool på 20. aug. 2022 kl. 13:03

2022-08-20T13:03:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 13:03
Linje 198:		Linje 198:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>		\|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>
	Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta kafé i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.		Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta Strand kafé og pensjonat i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.
	\|-		\|-
	\|113		\|113

Rool på 24. jun. 2020 kl. 21:50

2020-06-24T21:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 21:50
Linje 123:		Linje 123:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 051.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>		\|Gnr. 8/29 (og 43), «Åheim».<BR>
	Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.		Urmaker Christen Christensen, eier av Heisholt østre, solgte tomta til landhandler Rasmus M. Hansen i 1871. I 1882 kjøpte han en ny parsell av samme eier. Hansen drev først et landhandleri, men bygde snart en større og vakre bygning for hotelldrift. Især i «kanaltida» 1880-90-åra var det stor aktivitet her. Hansen holdt også møtesal og festlokaler, og «Aaheimsalen» var mye benyttet, også av kommunestyret til møter. Hansen kjøpte 3 parseller til, og det ble anlagt hage og en flott park i bakkene opp fra hotellet. Det er denne som har gitt navn til [[Parkvegen (Nome)\|Parkvegen]]. Rasmus Hansen var g. m. Andrea, datter av formermester John Andersen på Ulefoss. Da Rasmus Hansen døde i 1912, 68 år gammel, fortsatte Andrea hotelldriften en tid. Hotellet brant ned i 1920 og ble bygd opp igjen i den stil det har hatt siden. Andrea døde i 1925, 76 år gammel.<BR>Sønnen Haakon Hansen overtok hotellet med de jordelendommene som hørte til. Han var g. m. Julie Bjorvand fra Birkenes. Haakon døde i 1951, 74 år gammel.<BR>Olava og Magnhild Bjørnstad kjøpte Aaheim med et mindre tomteareal i 1955. De flytta til Oslo og solgte til Per Otto Jensen.<BR>
			Huset ble totalskadet i brann 10. juni 2020.
	\|-		\|-
	\|55		\|55

Rool på 26. jan. 2020 kl. 11:47

2020-01-26T11:47:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 11:47
Linje 53:		Linje 53:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 019.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 019.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/20 «Elvestad».<BR>Opprinnelig hus revet. Tidligere [[Holla Meieri\|Holla meieri]] (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911.<BR>		\|Gnr. 10/20 «Elvestad».<BR>Opprinnelig hus revet. Tidligere [[Holla Meieri\|Holla meieri]] (1896–1973). Holla sparebank hadde lokale her fra 1896 til 1911.<BR>
	Et aksjeselskap, som var ~~stifta~~ av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok ~~mot~~ melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble ~~utvida~~ med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937.<BR>		Et aksjeselskap, som var stiftet av bønder i Holla, fikk festebrev på tomta av Nils og Johan Johnssønner i 1895. Meieriet kom i gang året etter og tok imot melk fra leverandørene. I 1936 ble tomta innløst etter ekspropriasjon. I 1932 ble aksjeselskapet omdanna til andelslag og leverandørkretsen ble utvidet med Romnes, Sannes, Stranda i Nesherad, Ulefoss og Holla hovedgårder og landbruksskolen på Søve, etter at det var foretatt en modernisering og utvidelse i 1937.<BR>
	Holla meieri ble ~~flytta~~ til [[Ringsevja]] i 1953 og bygningene ble solgt til Georg Solvoll, g. m. Borghild Kåsa. Georg Solvoll drev rørleggerforretning og har var medlem av kommunestyret og formannskapet i flere perioder.		Holla meieri ble flyttet til [[Ringsevja]] i 1953 og bygningene ble solgt til Georg Solvoll, g. m. Borghild Kåsa. Georg Solvoll drev rørleggerforretning og har var medlem av kommunestyret og formannskapet i flere perioder.
	\|-		\|-
	\|23		\|23
Linje 60:		Linje 60:
	\|Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning.<BR>		\|Gnr. 10/6, «Tvara» med sidebygning.<BR>
	Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916.<BR>		Oppført i siste del av 1800. Poståpneriet holdt hus her i kjøpmann Johnsens bygg fram til 1906. Tvara Handelslag ble etablert i 1916.<BR>
	Laget kjøpte forretningsgården i 1915 av fru Gunhild Johnsen for kr 29.000~~. Der ble drevet~~ ass. landhandleri. Halvor Nedrebø fra [[Fyresdal]] var bestyrer fra starten og til 1950. ~~Seinere~~ bestyrere har vært Jacob Kåsa fra [[Nesherad]] og Nils Lundevald fra [[Kviteseid]].		Laget kjøpte forretningsgården i 1915 av fru Gunhild Johnsen for kr 29 000 og drev ass. landhandleri. Halvor Nedrebø fra [[Fyresdal]] var bestyrer fra starten og til 1950. Senere bestyrere har vært Jacob Kåsa fra [[Nesherad]] og Nils Lundevald fra [[Kviteseid]].
	\|-		\|-
	\|27		\|27
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 027.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 027.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/12, «Bakkely».<BR>		\|Gnr. 10/12, «Bakkely».<BR>
	Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde ~~heimen sin~~ der, etter at hun hadde slutta i stillinga.<BR>		Mathilde Andersen, som var poståpner ved Ulefoss og datter av formermester John Andersen, kjøpte tomta av Karl A. Johnsen og Jørgen Skårdal i 1918 og bygde hus der etter at hun hadde slutta i stillinga.<BR>
	Nils Trondsen, g. m. Anette Therese Andreasdatter Ringsevja ble ~~seinere~~ eiere og bosatte seg der.		Nils Trondsen, g. m. Anette Therese Andreasdatter Ringsevja ble senere eiere og bosatte seg der.
	\|-		\|-
	\|29		\|29
Linje 83:		Linje 83:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 033.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 033.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/11, «Lundegaard».<BR>		\|Gnr. 10/11, «Lundegaard».<BR>
	Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny. ~~Seinere~~ eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall.		Skomaker Andersen kjøpte tomt og bygde hus i 1917. Boligen brant for ham og han reiste den på ny.<BR>Senere eiere var skredder Ole Strigen, som moderniserte huset, Aall-Ulefos Brug og Einar Hansen, som var formann hos Aall.
	\|-		\|-
	\|35		\|35
Linje 93:		Linje 93:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 039.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 039.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 10/13, «Myrene».<BR>		\|Gnr. 10/13, «Myrene».<BR>
	Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg.<BR>Sønnen Ingvar Myhrene overtok i 1944. Han solgte til hvalfanger Trygve Olafsen fra Sandefjord 3 år seinere og flytta til Lunde, der han fortsatte forretningen.		Salmaker Gunnulf Myhrene fra Lunde reiste denne gården i 1920. Han dreiv med alt i seletøy, stopping og linoleumspålegg.<BR>Sønnen Ingvar Myhrene overtok i 1944. Han solgte til hvalfanger Trygve Olafsen fra Sandefjord 3 år seinere og flytta til Lunde, der han fortsatte forretningen.<BR>Olaf Wines drev herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gammel.<BR>Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren.

	Olaf Wines ~~dreiv~~ herre- og damekonfeksjonsforretning i 1. etasje ~~der~~ i noen år. Seinere fortsatte Hagbart Bærland, g. m. Karine Skårdal med maleri- og rammeforretning i lokalene fra 1959 til 1965 da han døde 63 år gl.

	Rolf Løite ble neste eier. G. m. Signe Lindgren~~. Barn: 1. Karin, g. m. Kjell Olsen, Stavern og 2, Else, g. m. Kåre Teigen, Lunde. Rolf Løite var politikonstabel i Ulefoss fra 1937 til han døde i 1963, 52 år gl~~.
	\|-		\|-
	\|41		\|41
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 041.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 041.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/56, «Ytterbø».<BR>		\|Gnr. 8/56, «Ytterbø».<BR>
	Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter faren døde i 1931.<BR>Søstrene Susanne og Anne Ytterbø ~~dreiv~~ forretning i 1. etasje ~~i gården~~ i mange år.		Hilda Halvorsen og mannen Jens N. Ytterbø bygde huset på tomt som gikk ut fra garver Ole Halvorsens eiendom av Heisholt østre. Jens var dampskipsekspeditør og gården var en kombinert privatbolig og forretningsgård. Sønnen Nils Ytterbø overtok eiendommen etter at faren døde i 1931.<BR>Søstrene Susanne og Anne Ytterbø drev forretning i 1. etasje i mange år.
	\|-		\|-
	\|43		\|43

Rool på 26. jan. 2020 kl. 01:55

2020-01-26T01:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 01:55
Linje 270:		Linje 270:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».<BR>		\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».<BR>
	O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til [[Oslo]].<BR>Martin Pedersen fikk skjøte i 1892. Han var født i Fosnæs, Nord-Trøndelag og flytta til Holla som gårdskar hos presten Ellefsen.		O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til [[Oslo]].<BR>Martin Pedersen fikk skjøte i 1892. Han var født i Fosnæs, Nord-Trøndelag og flytta til Holla som gårdskar hos presten Ellefsen.<BR>Gammelt hus revet og nytt oppført.
	\|-		\|-
	\|134		\|134

Rool: Lagt til tekst.

2020-01-26T01:52:58Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 01:52
Linje 200:		Linje 200:
	\|112		\|112
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 112.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/74, «Strand».		\|Gnr. 8/74, «Strand».<BR>
			Anders J. Lindalen kjøpte tomta i 1913 og bygde sjøl eneboligen sin der. G. m. Guro, f. Myhrene. Anders døde i 1921.<BR>Enken Guro Lindalen starta kafé i 1920. Denne ble drevet til ut i 1960-åra.
	\|-		\|-
	\|113		\|113
Linje 209:		Linje 210:
	\|114		\|114
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 114.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 114.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/73, «Flaten».		\|Gnr. 8/73, «Flaten».<BR>
			Hovslager Karl Alfredsen kjøpte tomt og reiste hus her. Han hadde smia si nedenfor Hygiea. G. m. Mari Fiskodde, Lunde.<BR>Senere eiere var Gunnar Solvold og Alf Antonsen.
	\|-		\|-
	\|115		\|115
Linje 218:		Linje 220:
	\|116		\|116
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 116.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 116.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/67, «Vang».		\|Gnr. 8/67, «Vang».<BR>
			Tomta ble kjøpt fra doktor Backe i 1913 og huset ble bygd av Peder J. Lindalen. Han var eier av «P. J. Lindalen Dør- og vindusfabrikk» som ble grunnlagt av ham i 1914. Fra 1940 ble den bestyrt av svigersønnen Såmund Haugland, som var g. m. den eneste datter av Peder, Anna. De ble eiere av Vang. Peder Lindalen var g. m. Gunhild Hollahagen. Fabrikken ble lagt på den motsatte siden av veien.
	\|-		\|-
	\|118		\|118
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 118.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 118.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/36, «Arbeideren».		\|Gnr. 8/36, «Arbeideren».<BR>
			Ulefoss og omegns arbeiderforening kjøpte tomta av O. P. Marum i 1893. Han var den gang eier av Kringlefet. Der bygde foreningen den forholdsvis store bygningen med møtelokale i 1. etasje. Fra 1895 til 1903 ble salen bortleid som undervisningsrom for middelskolen. Med en flyttbar vegg ble salen delt i to. Seinere har sammenkomster av forskjellig slag blitt holdt der. Salen tjente som kinolokale i mange år. I 2. etasje var det vaktmesterbolig.
	\|-		\|-
	\|120		\|120
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 120.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 120.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/34, «Aaland».		\|Gnr. 8/34, «Aaland».<BR>
			Kristian Mikkelsen kjøpte tomt av O. P. Marums enke i 1893 og bygde her.<BR>Halvor K. Aaland startet møbelfabrikk og møbelforretning i 1919. Det ble bygd en større fabrikkbygning. Forretningen ble anerkjent og fikk stor omsetning.
	\|-		\|-
	\|121		\|121
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 121.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 121.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/9.<BR>		\|Gnr. 8/9.<BR>
	Her ble det drevet landhandel uavbrutt fra 1866 og mange, mange år framover. Eieren av Kringlefet solgte tomta til Nils Nilsen i 1863. Nilsen solgte stedet 3 år etter til L. A. Hundevadt, som bygde hus og startet landhandleri. Hundevadt var formann i fattigstyret 1867–70.<BR>Hagbart Lund drev butikken 1891–1908 og var en flink forretningsmann. G. m. Nora Larsdatter Kolle.<BR>Eivind O. Helgetveit fra Lunde var kjøpmann her 1908-13. Han fortsatte som forretningsmann ved Vrangfoss og seinere i Lunde.<BR>Joh. Bjelland, g. m. Anna Ødegården, Fen, kjøpte forretningen i 1913 og enka fortsatte etter Bjellands død i 1939 til 1947. Joh. Bjelland var politisk interessert og var medlem av flere styrer i bygda. Han var kommunesekretær i Holla. Forretningslokalet ble utvida med et tilbygg med 2 leiligheter.<BR>Arthur Hansen fra Verket kjøpte forretningen i 1947 for kr 28 500. Han drev landhandelen under firmanavnet ''Joh. Bjellands Eftf''. G. m. Kristine, f. Hansen. Ulefoss. Ei datter, Sissel.<BR>Nå (2018) brukes huset som enebolig.		Her ble det drevet landhandel uavbrutt fra 1866 og i mange, mange år framover. Eieren av Kringlefet solgte tomta til Nils Nilsen i 1863. Nilsen solgte stedet 3 år etter til L. A. Hundevadt, som bygde hus og startet landhandleri. Hundevadt var formann i fattigstyret 1867–70.<BR>Hagbart Lund drev butikken 1891–1908 og var en flink forretningsmann. G. m. Nora Larsdatter Kolle.<BR>Eivind O. Helgetveit fra Lunde var kjøpmann her 1908-13. Han fortsatte som forretningsmann ved Vrangfoss og seinere i Lunde.<BR>Joh. Bjelland, g. m. Anna Ødegården, Fen, kjøpte forretningen i 1913 og enka fortsatte etter Bjellands død i 1939 til 1947. Joh. Bjelland var politisk interessert og var medlem av flere styrer i bygda. Han var kommunesekretær i Holla. Forretningslokalet ble utvida med et tilbygg med 2 leiligheter.<BR>Arthur Hansen fra Verket kjøpte forretningen i 1947 for kr 28 500. Han drev landhandelen under firmanavnet ''Joh. Bjellands Eftf''. G. m. Kristine, f. Hansen. Ulefoss. Ei datter, Sissel.<BR>Nå (2018) brukes huset som enebolig.
	\|-		\|-
	\|122		\|122
Linje 239:		Linje 244:
	\|123		\|123
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 123.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 123.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/90, «Fredbo».		\|Gnr. 8/90, «Fredbo».<BR>
			Huset ble bygd som bakeri til landhandleriet i nr. 121. Joh. Bjelland solgte til Torsten Halvorsen.<BR>Seinere eiere er sønnen Halvor Torstensen, sønnen hans igjen Torstein Halvorsen, g. m. Ragna Halvorsen, Verket, og etter ham igjen sønnen Halvor Torstensen. Torstein og Halvor dreiv som barberere på Ulefoss. Halvor var g. m. Selle, f. Bjørtomt.
	\|-		\|-
	\|124		\|124
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 124.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 124.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/33, «Aaland».<BR>		\|Gnr. 8/33, «Aaland».<BR>
	~~Oppført~~ i 1893 ~~som enebolig~~.		Andreas P. Lindalen kjøpte tomta av O. P. Marums enke i 1893. Huset ble bygd av Andreas og Anders Lindalen og de bodde der begge to til å begynne med. Anders bygde snart sitt eget hus og Andreas ble eneeier. Han var g. m. Karen Nilsdatter Hegna.
	\|-		\|-
	\|126		\|126
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 126.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 126.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/66, «Aastad».		\|Gnr. 8/66, «Aastad».<BR>
			Aron Johanson Fagerberg fra Båhuslän kom til Norge i ung alder. Han bosatte seg først i Larvik og var kusk hos godseier Treschow i 4 år. Han kom til Ulefoss omkring 1890, som kusk hos godseier Aall. I 1894 starta han den kjente forretningen sin og fabrikken, som laga møbler, dører, trapper og vinduer. Han kjøpte 3 mål jord av doktor Backe og der bygde han – delvis ute i elva både fabrikken og den vakre privatboligen sin. Fagerberg var en meget dyktig fagmann og han var også politisk og sosialt interessert. Han var g. m. Anna Larson fra Dalsland, Sverige.
	\|-		\|-
	\|128		\|128
Linje 257:		Linje 264:
	\|130		\|130
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 130.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 130.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/72, «Solvang».		\|Gnr. 8/72, «Solvang».<BR>
			Huset ble bygd av murer Johan Larsen.
	\|-		\|-
	\|132		\|132
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 132.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».		\|Gnr. 8/12, «Kringlefet».<BR>
			O. Thronsen kjøpte denne tomta av O. P. Marum i 1871. Han bygde hus og starta en landhandel, som gikk godt i «kanaltida». Thronsen døde i 1892, 53 år gl. og familien flytta til [[Oslo]].<BR>Martin Pedersen fikk skjøte i 1892. Han var født i Fosnæs, Nord-Trøndelag og flytta til Holla som gårdskar hos presten Ellefsen.
	\|-		\|-
	\|134		\|134

Rool på 25. jan. 2020 kl. 22:40

2020-01-25T22:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 22:40
Linje 204:		Linje 204:
	\|113		\|113
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 113.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 113.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/81, «Gaathaug».<P>		\|Gnr. 8/81, «Gaathaug».<BR>
			BankkassererHalvor Susås kjøpte tomt på Kringlefet av doktor Backe i 1914 etter at han hadde solgt gården sin. Her bygde han hus og anla hage. Han døde i 1922.<BR>Søstrene Aasta, Anne Marie og Dorthea overtok huset og bosatte seg der. Aasta var bokholder i Holla Sparebank i mange år.
	\|-		\|-
	\|114		\|114
Linje 212:		Linje 213:
	\|115		\|115
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 115.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 115.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/91, «Granly».		\|Gnr. 8/91, «Lindalen», «Granly».<BR>
			Denne eiendommen har seinere fått navnet Granly og tomta ble kjøpt av doktor Backe i 1913. Byggmester John Halvorsen Lindalen bygde huset sitt her. Lindalen var kjent i Holla for de mange byggene han var mester for – i de seinere år sammen med sønnene. Han var født i Sauherad og g. m. Anne Pedersdatter Lindalen. På sine gamle dager solgte han eiendommen til skreddermester Laursen, flytta til sønnen Peder og døde der i 1941, 79 år gammel.<BR>Margrethe Stavsholt, f. Laursen, bosatt i Lunde, fikk skjøte på eiendommen 1944.
	\|-		\|-
	\|116		\|116
Linje 229:		Linje 231:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 121.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 121.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/9.<BR>		\|Gnr. 8/9.<BR>
	~~Oppført~~ i ~~1864~~. ~~Tidligere dagligvarebutikk~~. Nå enebolig.		Her ble det drevet landhandel uavbrutt fra 1866 og mange, mange år framover. Eieren av Kringlefet solgte tomta til Nils Nilsen i 1863. Nilsen solgte stedet 3 år etter til L. A. Hundevadt, som bygde hus og startet landhandleri. Hundevadt var formann i fattigstyret 1867–70.<BR>Hagbart Lund drev butikken 1891–1908 og var en flink forretningsmann. G. m. Nora Larsdatter Kolle.<BR>Eivind O. Helgetveit fra Lunde var kjøpmann her 1908-13. Han fortsatte som forretningsmann ved Vrangfoss og seinere i Lunde.<BR>Joh. Bjelland, g. m. Anna Ødegården, Fen, kjøpte forretningen i 1913 og enka fortsatte etter Bjellands død i 1939 til 1947. Joh. Bjelland var politisk interessert og var medlem av flere styrer i bygda. Han var kommunesekretær i Holla. Forretningslokalet ble utvida med et tilbygg med 2 leiligheter.<BR>Arthur Hansen fra Verket kjøpte forretningen i 1947 for kr 28 500. Han drev landhandelen under firmanavnet ''Joh. Bjellands Eftf''. G. m. Kristine, f. Hansen. Ulefoss. Ei datter, Sissel.<BR>Nå (2018) brukes huset som enebolig.
	\|-		\|-
	\|122		\|122

Rool på 25. jan. 2020 kl. 21:29

2020-01-25T21:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 21:29
Linje 187:		Linje 187:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>		\|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>
	Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han var gift med Sara Wiborg, og de hadde 4 døtre. I 1896 kjøpte han gården Kringlefet og skilte ut en større del av denne til tomter. Backe døde den 15. september 1926 etter at han hadde vært lege i Holla i bortimot 50 år.<BR>Enkefru Backe solgte restparten i Kringlefet og Hygiea til lege Halvard Stenstadvold, straks etter at mannen var død. Stenstadvold var g. m. Lajla Matheson, Haneborg~~. De~~ hadde 3 barn. Lajla ble seinere g. m. Finn Heisholt. Hun var jordmor og drev fødeheim der til diakon Ove Ramtoft fra [[Oslo]] kjøpte Hygiea i 1952 og startet pleiehjem for pasienter fra Oslo kommune i 1953.		Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han var gift med Sara Wiborg, og de hadde 4 døtre. I 1896 kjøpte han gården Kringlefet og skilte ut en større del av denne til tomter. Backe døde den 15. september 1926 etter at han hadde vært lege i Holla i bortimot 50 år.<BR>Enkefru Backe solgte restparten i Kringlefet og Hygiea til lege Halvard Stenstadvold, straks etter at mannen var død. Stenstadvold var g. m. Lajla Matheson, Haneborg og de hadde 3 barn. Lajla ble seinere g. m. Finn Heisholt. Hun var jordmor og drev fødeheim der til diakon Ove Ramtoft fra [[Oslo]] kjøpte Hygiea i 1952 og startet pleiehjem for pasienter fra Oslo kommune i 1953.
	\|-		\|-
	\|101		\|101
Linje 195:		Linje 195:
	\|103		\|103
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 103.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 103.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/93, «Lundevold».		\|Gnr. 8/93, «Lundevold».<BR>
			Denne eiendommen gikk ut fra Kringlefet og ble solgt til Kristian Lindalen. Han beynte å bygge hus, men før det var ferdig innredet solgte han det til forretningsfører, senere trygdesjef G. A. Knutsen i 1927. 8 år seinere kjøpte Knutsen 2 mål jord fra naboeiendommen Hygiea og plantet frukthage på 3 mål av tomta. Han var forretningsfører i Holla trygdekasse og trygdesjef i Nome trygdekasse fra kommunesammenslutningen. Han deltok mye i styre og stell i bygda og var medlem av elverkets styre i en mannsalder og formann i styret i en årrekke. Han var også en av de bærende kreftene i Ulefoss og omegns arbeiderforening.
	\|-		\|-
	\|112		\|112

Rool på 25. jan. 2020 kl. 21:20

2020-01-25T21:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 21:20
Linje 107:		Linje 107:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 043.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>		\|Gnr. 8/17, «Heisholt».<BR>
	Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (1866–1929) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt (d. 1937) overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til ~~Storttinget~~ 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.		Oppført på slutten av 1800. Lokale for produksjon av tekstil- og lærvarer mm.<BR>Ole Halvorsen dreiv garveri her i bortimot to menneskealdre.<BR>Sønnen Herman Halvorsen (1866–1929) g. m. Thea Pedersdatter Heisholt (d. 1937) overtok bedriften. Halvorsen ble innvalgt i herredsstyret i 1899, var ordfører fra 1917 og ble gjenvalgt i 1920. Varamann til Stortinget 1912–15 og 1918–21 m.m. Deres sønn, Olaf, var g. m. Gudrun, f. Nilsen-Kastet. Han var formannskapssekretær i Holla og døde i 1924. Hans enke Gudrun Halvorsen ble eier fra 1929.
	\|-		\|-
	\|45		\|45
Linje 117:		Linje 117:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 047.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/52.<BR>		\|Gnr. 8/52.<BR>
	Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4 500 kr til Frelsesarmeen, som bygde forsamlingslokale der.		Tomta ble solgt av John Heisholt og var den første som ble solgt langs elva på eiendommen hans. Der ble bygd et lite hus og L. A. Hundevadt var eier. Stedet ble seinere solgt til hotelleier Rasmus Hansen og han ga det til sønnen Haakon Hansen i 1896. Huset som var oppsatt der brant og stedet lå som branntomt i mange år. Først i 1923 solgte Haakon tomta for 4 500 kr til [[Frelsesarmeen]], som bygde forsamlingslokale der.
	\|-		\|-
	\|49		\|49
Linje 141:		Linje 141:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>		\|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>
	Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra Stjørdal, som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. <BR>Johan Gulbrandsen fra Skien tok over apoteket i 1900. Kjøpesummen ~~for~~ varer og inventar var kr 12 000. Gulbrandsen var medlem av herredsstyret i Holla. Han var g. m. Mathilde Elisabeth Schultz.<BR>Apoteker W. Kaare kjøpte stedet av J. P. Sørensen i 1908. Enkefru Ella Kaare solgte eiendommen i 1928 til etterfølgeren, apoteker E. W. Lieungh (1869–1940). Han fant straks ut at apotekets rom var lite hensiktsmessige og bygde ut gården til det den er i dag. Lieunghs enke overlot seinere eiendommen til sønnen, distriktsveterinær Boye Winter Lieungh.<BR>		Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra [[Stjørdal]], som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. <BR>Johan Gulbrandsen fra [[Skien]] tok over apoteket i 1900. Kjøpesummen med varer og inventar var kr 12 000. Gulbrandsen var medlem av herredsstyret i Holla. Han var g. m. Mathilde Elisabeth Schultz.<BR>Apoteker W. Kaare kjøpte stedet av J. P. Sørensen i 1908. Enkefru Ella Kaare solgte eiendommen i 1928 til etterfølgeren, apoteker E. W. Lieungh (1869–1940). Han fant straks ut at apotekets rom var lite hensiktsmessige og bygde ut gården til det den er i dag. Lieunghs enke overlot seinere eiendommen til sønnen, distriktsveterinær Boye Winter Lieungh.<BR>
	Apoteker J. R. Johannesen fortsatte til sommeren 1946, da Carl Andreas Tønnessen fra Farsund overtok apoteket. Ulefoss apotek ble modernisert i hans tid med nytt skylleri og diverse moderne apparatur.<BR> I 1955 overtok apoteker Eivind Kapperud.<BR>Ulefoss apotek ble flyttet til Ringsevja i 1965 med H. Hermansen som apoteker.		Apoteker J. R. Johannesen fortsatte til sommeren 1946, da Carl Andreas Tønnessen fra [[Farsund]] overtok apoteket. Ulefoss apotek ble modernisert i hans tid med nytt skylleri og diverse moderne apparatur.<BR> I 1955 overtok apoteker Eivind Kapperud.<BR>Ulefoss apotek ble flyttet til [[Ringsevja]] i 1965 med H. Hermansen som apoteker.
	\|-		\|-
	\|71		\|71
Linje 163:		Linje 163:
	\|85		\|85
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 085.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/59, «Strand».		\|Gnr. 8/59, «Strand».<BR>
			Jens Malmstrøm, g. m. Thea Larsen Kolle, kjøpte tomt av Rasmus Johnsen Hegna, bygde hus og dreiv skredderforretning der.<BR>Johan Edvart Jensen Galten, g. m. Hanna Marie Hvalen, kom fra Valebø i 1907 og starta skomakerforretning ved Ulefoss, kjøpte huset av Malmstrøm i 1911. I 1919 strøk huset med, da nabohuset, som hørte til baker Grothing brant ned. Det ble ført opp nytt hus, men dette brant også i 1928. Den nåværende gård med privatbolig i 2. etasje er adskillig større enn de to foregående.<BR>Sønnen, Erling Jensen, fortsatte farens forretning fra 1933.
	\|-		\|-
	\|87		\|87
Linje 171:		Linje 172:
	\|93		\|93
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 093.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 093.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/87, «Eikstad».		\|Gnr. 8/87, «Eikstad».<BR>
			Huset ble bygd av Johannes Haugen og solgt til Rudolf Andersen i 1928.
	\|-		\|-
	\|95		\|95
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 095.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 095.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/82, «Elvebakken».		\|Gnr. 8/82, «Elvebakken».<BR>
			Doktor Backe solgte denne tomta fra Kringlefett i 1914 til hovslager og smed Karl Alfredsen. Han satte opp smie på stedet og hadde virket sitt der.<BR>Rørleggermester Ole Rye-Kittelsen overtok tomta i 1950 og reiste et 3. etasjes hus der. Første etasje ble benyttet som rørleggerverksted, resten ble leid ut som boliger.<BR>Ove Ramtoft kjøpte huset i 1952.
	\|-		\|-
	\|97		\|97
Linje 184:		Linje 187:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 099.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>		\|Gnr. 8/13, «Hygiea».<BR>
	Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han drev ~~praksis her fram~~ til ~~han døde~~ i ~~1926~~.		Lege Oscar Bakke bygde huset i 1875, samme år som han tok embedseksamen. Han var gift med Sara Wiborg, og de hadde 4 døtre. I 1896 kjøpte han gården Kringlefet og skilte ut en større del av denne til tomter. Backe døde den 15. september 1926 etter at han hadde vært lege i Holla i bortimot 50 år.<BR>Enkefru Backe solgte restparten i Kringlefet og Hygiea til lege Halvard Stenstadvold, straks etter at mannen var død. Stenstadvold var g. m. Lajla Matheson, Haneborg. De hadde 3 barn. Lajla ble seinere g. m. Finn Heisholt. Hun var jordmor og drev fødeheim der til diakon Ove Ramtoft fra [[Oslo]] kjøpte Hygiea i 1952 og startet pleiehjem for pasienter fra Oslo kommune i 1953.
	\|-		\|-
	\|101		\|101

Rool på 25. jan. 2020 kl. 20:39

2020-01-25T20:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 20:39
Linje 136:		Linje 136:
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 059.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 059.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/31, «Hegna».<BR>		\|Gnr. 8/31, «Hegna».<BR>
	Oppført på 1800-tallet som enebolig.		Oppført på 1800-tallet som enebolig. Gunhild Thorsen kjøpte eiendommen fra Hegna i 1890. Hun solgte til Hans Hansen Skotvett i 1896 og han igjen til Hilda Hansen i 1902. I 1912 kjøpte Anna Neegård eiendommen. Hun hadde utsalg av bakverk og forfriskninger i kjelleretasjen og drev en liten kafe i bortimot 40 år.<BR>Hulda Lindalen kjøpte eiendommen av Anna Neegårds dødsbo i 1951 for kr 16 500.<BR>Gudleik Nordbø fra Strand i Ryfylke og Gudrun Ramtoft er de seinere eiere.
	\|-		\|-
	\|67		\|67
	\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]		\|[[Bilde:Nome, Lannavegen 067.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2018)}}]]
	\|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>		\|Gnr. 8/15, «Det gamle apoteket».<BR>
	~~Oppført på slutten~~ av ~~1800-tallet~~. ~~Tidligere~~ Ulefoss ~~Apotek~~.		Fløtningsinspektør J. P. Sørensen kjøpte tomta fra Hegna og bygde seg hus. I 1889 leide han bort 1. etasje til apoteker Anton Hesselberg fra Stjørdal, som hadde fått det privilegium å starte apotek ved Ulefoss. <BR>Johan Gulbrandsen fra Skien tok over apoteket i 1900. Kjøpesummen for varer og inventar var kr 12 000. Gulbrandsen var medlem av herredsstyret i Holla. Han var g. m. Mathilde Elisabeth Schultz.<BR>Apoteker W. Kaare kjøpte stedet av J. P. Sørensen i 1908. Enkefru Ella Kaare solgte eiendommen i 1928 til etterfølgeren, apoteker E. W. Lieungh (1869–1940). Han fant straks ut at apotekets rom var lite hensiktsmessige og bygde ut gården til det den er i dag. Lieunghs enke overlot seinere eiendommen til sønnen, distriktsveterinær Boye Winter Lieungh.<BR>
			Apoteker J. R. Johannesen fortsatte til sommeren 1946, da Carl Andreas Tønnessen fra Farsund overtok apoteket. Ulefoss apotek ble modernisert i hans tid med nytt skylleri og diverse moderne apparatur.<BR> I 1955 overtok apoteker Eivind Kapperud.<BR>Ulefoss apotek ble flyttet til Ringsevja i 1965 med H. Hermansen som apoteker.
	\|-		\|-
	\|71		\|71

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 17:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Nome, Lannavegen-08.jpg\|Lannavegen sett østover mot Odden.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]].		<onlyinclude>'''[[Lannavegen]]''' på [[Ulefoss]] i [[Nome kommune]] går vestover fra [[Jernværksvegen (Nome)\|Jernværksvegen]] i krysset med [[Kullhusbakken (Nome)\|Kullhusbakken]] til [[Nomevegen (Nome)\|Nomevegen]] i krysset med [[Vrangfossvegen]]. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

	~~Veien er drøyt 4 km lang og er en del av [[fylkessvei 359 (Telemark)\|fylkesvei 359]] (tidligere riksvei 359).~~ Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].		Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs [[Eidselva]].

	Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.		Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og [[Strengen]], og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og [[Lunde (Telemark)\|Lunde]]. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.