Lappgeit - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{sv.}}» til «svensk»

2022-12-01T11:46:11Z

Teksterstatting – «{{sv.}}» til «svensk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lappget.jpg\|Lappgeit.\|Jon Julius Sandal}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lappget.jpg\|Lappgeit.\|Jon Julius Sandal}}
	'''[[Lappgeit]]''' (~~{{sv.}}~~ ''lappget'') er ein gammal [[geit]]erase som har vorte attoppdaga i [[Norrland]] i [[Sverige]]. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre [[ragg]]. Dei er oftast kvite. Med kring 277 alsdyr (desember 2016)<noinclude><ref name="AllmogegetenLappget">[http://www.allmogegeten.se/getter_lappget.html «Lappget»] på Allmogegeten.se</ref></noinclude> blir rasen framleis rekna som kritisk truga.<noinclude><ref>[https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser «Bevaringsverdige husdyrraser»] på Nibio.no</ref></noinclude> </onlyinclude>		'''[[Lappgeit]]''' ([[svensk]] ''lappget'') er ein gammal [[geit]]erase som har vorte attoppdaga i [[Norrland]] i [[Sverige]]. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre [[ragg]]. Dei er oftast kvite. Med kring 277 alsdyr (desember 2016)<noinclude><ref name="AllmogegetenLappget">[http://www.allmogegeten.se/getter_lappget.html «Lappget»] på Allmogegeten.se</ref></noinclude> blir rasen framleis rekna som kritisk truga.<noinclude><ref>[https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser «Bevaringsverdige husdyrraser»] på Nibio.no</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Skildring ==		== Skildring ==

Olve Utne: /* Geita i reindriftssamisk kultur */

2020-10-05T13:52:39Z

Geita i reindriftssamisk kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 13:52
Linje 24:		Linje 24:
	I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.		I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.

	<onlyinclude>Blant [[reindrift]]ssamar har det vore vanlig i eldre tid å mjølke reinane, og det var lite aktuelt å ha geiter. Under omlegginga frå intensiv mjølkereindrift til ekstensiv kjøttreindrift i løpet av 1800- til 1900-talet var det vanlig å skaffe seg nokon få geiter for bruk til mjølking. Ein rein gjev berre kring ein [[desiliter]] med mjølk per dag, medan ei geit gjerne gjev kring ein [[liter]]; og dessutan kunne geita mjølkast tidlig på året, medan reinkalven helst trong mjølka for ~~deg~~ sjølv til han vart sterk nok utpå seinsommaren. </onlyinclude> På dei faste leirplassane vart det gjerne bygd ei eiga [[kåte]] som geitfjøs (så geitene sleppte unna [[mygg]]en om nettene), men elles var geitene med reinflokken frå våren til hausten. Dermed var det viktig at geitene var herdige — både med at dei tolte kaldt vêr og med at dei kunne gå langt. Dei typiske geitene var robuste og tettbygde. Ut frå dei bevarte «lappgeitene» veit vi at dei såg ut på lag som andre nordskandinaviske geiter, men at dei gjerne hadde kortare bein og lengre ragg.		<onlyinclude>Blant [[reindrift]]ssamar har det vore vanlig i eldre tid å mjølke reinane, og det var lite aktuelt å ha geiter. Under omlegginga frå intensiv mjølkereindrift til ekstensiv kjøttreindrift i løpet av 1800- til 1900-talet var det vanlig å skaffe seg nokon få geiter for bruk til mjølking. Ein rein gjev berre kring ein [[desiliter]] med mjølk per dag, medan ei geit gjerne gjev kring ein [[liter]]; og dessutan kunne geita mjølkast tidlig på året, medan reinkalven helst trong mjølka for seg sjølv til han vart sterk nok utpå seinsommaren. </onlyinclude> På dei faste leirplassane vart det gjerne bygd ei eiga [[kåte]] som geitfjøs (så geitene sleppte unna [[mygg]]en om nettene), men elles var geitene med reinflokken frå våren til hausten. Dermed var det viktig at geitene var herdige — både med at dei tolte kaldt vêr og med at dei kunne gå langt. Dei typiske geitene var robuste og tettbygde. Ut frå dei bevarte «lappgeitene» veit vi at dei såg ut på lag som andre nordskandinaviske geiter, men at dei gjerne hadde kortare bein og lengre ragg.

	=== Sytingsgeiter ===		=== Sytingsgeiter ===

Olve Utne: /* Skildring */

2020-09-24T11:23:15Z

Skildring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 11:23
Linje 20:		Linje 20:
	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

	== Geita i reindriftssamisk kultur =='		== Geita i reindriftssamisk kultur ==
	{{thumb\|Samisk kvinna mjölkar getter NMA.0037261.jpg\|Pite- eller lulesamisk kvinne mjølkar geiter ved kåta.\|Oscar Halldin, 1916}}		{{thumb\|Samisk kvinna mjölkar getter NMA.0037261.jpg\|Pite- eller lulesamisk kvinne mjølkar geiter ved kåta.\|Oscar Halldin, 1916}}
	I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.		I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.

Olve Utne: /* Geita i reindriftssamisk kultur */

2020-09-24T10:05:29Z

Geita i reindriftssamisk kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 10:05
Linje 20:		Linje 20:
	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

	== Geita i reindriftssamisk kultur ==		== Geita i reindriftssamisk kultur =='
			{{thumb\|Samisk kvinna mjölkar getter NMA.0037261.jpg\|Pite- eller lulesamisk kvinne mjølkar geiter ved kåta.\|Oscar Halldin, 1916}}
	I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.		I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.

Linje 26:		Linje 27:

	=== Sytingsgeiter ===		=== Sytingsgeiter ===
	~~[[image:~~Fatmomakke (Vilhelmina kommun).jpg~~\|thumb\|right\|320px~~\|[[Fatmomakke]] tidlig på 1900-talet. Fatmomakke har vore samisk samlingsstad i lange tider og fikk etter kvart ein del nybyggjarar. Mange lappgeiter har nok overvintra her i tidligare tider. Det var frå Fatmomakke at dei lappgeitene kom som vart attoppdaga i [[2001]].]]		{{thumb\|Fatmomakke (Vilhelmina kommun).jpg\|[[Fatmomakke]] tidlig på 1900-talet. Fatmomakke har vore samisk samlingsstad i lange tider og fikk etter kvart ein del nybyggjarar. Mange lappgeiter har nok overvintra her i tidligare tider. Det var frå Fatmomakke at dei lappgeitene kom som vart attoppdaga i [[2001]].}}
	Om vinteren, med ekstremt låge temperaturar og vandring i djupsnø, var det sjølvsagt ikkje praktisk at geitene var med reinflokken. Derfor var det vanlig at geitene vart haldne i fjøs over vinteren. Det var vanlig at fastbuande småbrukarar (det kunne vera [[bufinn]]ar eller ikkje-samar; i Sverige var det ofte nybyggjarar) tok vare på geitene. Dei beheldt da all eventuell mjølk, og dei fikk òg kompensasjon for at dei passa geitene. Den kompensasjonen varierte, men kunne bl.a. inkludere reinslakt (gjerne éin reinokse for to geiter) eller ''[[sytingsrein]]'' — at dei fastbuande eigde reinar i flokken til reindriftssamane.		Om vinteren, med ekstremt låge temperaturar og vandring i djupsnø, var det sjølvsagt ikkje praktisk at geitene var med reinflokken. Derfor var det vanlig at geitene vart haldne i fjøs over vinteren. Det var vanlig at fastbuande småbrukarar (det kunne vera [[bufinn]]ar eller ikkje-samar; i Sverige var det ofte nybyggjarar) tok vare på geitene. Dei beheldt da all eventuell mjølk, og dei fikk òg kompensasjon for at dei passa geitene. Den kompensasjonen varierte, men kunne bl.a. inkludere reinslakt (gjerne éin reinokse for to geiter) eller ''[[sytingsrein]]'' — at dei fastbuande eigde reinar i flokken til reindriftssamane.

Olve Utne: /* Skildring */

2019-06-03T07:36:47Z

Skildring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 07:36
Linje 14:		Linje 14:
	\|-		\|-
	! <!-- trekk -->mankehøgd		! <!-- trekk -->mankehøgd
	\| <!-- geit -->50–60 ~~com~~		\| <!-- geit -->50–60 cm
	\| <!-- bukk -->60–70 cm		\| <!-- bukk -->60–70 cm
	\|}		\|}

Olve Utne: /* Skildring */

2019-06-03T07:36:27Z

Skildring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 07:36
Linje 17:		Linje 17:
	\| <!-- bukk -->60–70 cm		\| <!-- bukk -->60–70 cm
	\|}		\|}
	Lappgeita er gjerne noko kortbeint. Både bukkar og geiter har horn. Grunnfargen i pelsen er ofte kvit, men grå, svart og viltfarga finst òg.		Lappgeita er gjerne noko kortbeint med relativt langt ragg. Både bukkar og geiter har horn. Grunnfargen i pelsen er ofte kvit, men grå, svart og viltfarga finst òg.
	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

Olve Utne: /* Skildring */

2019-06-03T07:35:19Z

Skildring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 07:35
Linje 3:		Linje 3:

	== Skildring ==		== Skildring ==
	~~Lappgeita er gjerne noko kortbeint. Både bukkar og geiter har horn. Grunnfargen i pelsen er ofte kvit, men grå, svart og viltfarga finst òg.~~

	{\| class="wikitable" align="right" width="~~200px~~" \|		{\| class="wikitable" align="right" width="300px" \|
	!		!
	! geiter		! geiter
Linje 18:		Linje 17:
	\| <!-- bukk -->60–70 cm		\| <!-- bukk -->60–70 cm
	\|}		\|}
			Lappgeita er gjerne noko kortbeint. Både bukkar og geiter har horn. Grunnfargen i pelsen er ofte kvit, men grå, svart og viltfarga finst òg.
	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

Olve Utne: /* Skildring */

2019-06-03T07:34:45Z

Skildring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 07:34
Linje 3:		Linje 3:

	== Skildring ==		== Skildring ==
	Lappgeita er gjerne noko kortbeint.		Lappgeita er gjerne noko kortbeint. Både bukkar og geiter har horn. Grunnfargen i pelsen er ofte kvit, men grå, svart og viltfarga finst òg.

	{\| class="wikitable" align="right" width="200px" \|		{\| class="wikitable" align="right" width="200px" \|
Linje 19:		Linje 19:
	\|}		\|}
	<br clear="right"/>		<br clear="right"/>

	== Geita i reindriftssamisk kultur ==		== Geita i reindriftssamisk kultur ==
	I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.		I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.

Olve Utne på 3. jun. 2019 kl. 06:58

2019-06-03T06:58:38Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Lappgeit]]''' ({{sv.}} ''lappget'') er ein gammal [[geit]]erase som har vorte attoppdaga i [[Norrland]] i [[Sverige]]. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre [[ragg]]. Dei er oftast kvite. Med kring 277 alsdyr (desember 2016)<noinclude><ref name="AllmogegetenLappget">[http://www.allmogegeten.se/getter_lappget.html «Lappget»] på Allmogegeten.se</ref></noinclude> blir rasen framleis rekna som  kritisk truga.<noinclude><ref>[https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser «Bevaringsverdige husdyrraser»] på Nibio.no</ref></noinclude> </onlyinclude>
 == Geita i reindriftssamisk kultur ==
 I [[bufinn]]-kulturen har geita vore bruka som husdyr for mjølk så vel som kjøtt på liknande vis som i den øvrige småbruks- og fiskarbefolkninga langs kysten.

Olve Utne på 3. jun. 2019 kl. 06:50

2019-06-03T06:50:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 06:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lappget.jpg\|Lappgeit.\|Jon Julius Sandal}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lappget.jpg\|Lappgeit.\|Jon Julius Sandal}}
	'''[[Lappgeit]]''' ({{sv.}} ''lappget'') er ein gammal [[geit]]erase som har vorte attoppdaga i [[Norrland]] i [[Sverige]]. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre [[ragg]]. Dei er oftast kvite. Med kring ~~100~~ alsdyr (~~februar 2010~~) blir rasen rekna som ~~akutt utryddingstruga~~. </onlyinclude>		'''[[Lappgeit]]''' ({{sv.}} ''lappget'') er ein gammal [[geit]]erase som har vorte attoppdaga i [[Norrland]] i [[Sverige]]. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre [[ragg]]. Dei er oftast kvite. Med kring 277 alsdyr (desember 2016)<noinclude><ref name="AllmogegetenLappget">[http://www.allmogegeten.se/getter_lappget.html «Lappget»] på Allmogegeten.se</ref></noinclude> blir rasen framleis rekna som kritisk truga.<noinclude><ref>[https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser «Bevaringsverdige husdyrraser»] på Nibio.no</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Geita i reindriftssamisk kultur ==		== Geita i reindriftssamisk kultur ==
Linje 16:		Linje 16:
	== Berging av lappgeit-rasen ==		== Berging av lappgeit-rasen ==
	I [[2001]] vart det funne nokre få lappgeiter i [[Fatmomakke]]. Desse geitene var på veg til å bli slakta, men vart i staden kjøpt av Mikael Ågren og Annsofie Lund. Dei overlet i sin tur geitene, som det da var 13 av, til Björksta Stuteri i [[Umeå]] våren [[2002]]. To geiter til dukka opp i [[Vilhelmina]] i [[2004]]. Alle desse geitene har vorte olne på, og per februar [[2010]] var antalet alsdyr oppe i kring 100. Ved utgangen av 2016 var antalet komme opp i 224 geiter og 53 bukkar. Lappgeitene som vi kjenner dei frå desse dyra er normal- til kortbeinte; dei er ofte kvite, men med ein del variasjon; dei har langt ragg; og alle geitene til no har horn.		I [[2001]] vart det funne nokre få lappgeiter i [[Fatmomakke]]. Desse geitene var på veg til å bli slakta, men vart i staden kjøpt av Mikael Ågren og Annsofie Lund. Dei overlet i sin tur geitene, som det da var 13 av, til Björksta Stuteri i [[Umeå]] våren [[2002]]. To geiter til dukka opp i [[Vilhelmina]] i [[2004]]. Alle desse geitene har vorte olne på, og per februar [[2010]] var antalet alsdyr oppe i kring 100. Ved utgangen av 2016 var antalet komme opp i 224 geiter og 53 bukkar. Lappgeitene som vi kjenner dei frå desse dyra er normal- til kortbeinte; dei er ofte kvite, men med ein del variasjon; dei har langt ragg; og alle geitene til no har horn.

			== Referansar ==
			{{reflist}}

	== Eksterne lenkjer ==		== Eksterne lenkjer ==