Lars Andreas Oftedahl - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Korrektur

2020-09-15T04:21:48Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 04:21
Linje 12:		Linje 12:
	I Kristiansand fullførte Lars Andreas latinskulen og vart student i 1796. Han var lærar ved [[Kristiansand Katedralskole]] i 1797. Det er uvisst kor mykje han budde og arbeidde i Kristiansand og kor mykje han studerte i København dei næraste åra etter dette. Han tok i alle høve teologisk embetseksamen i 1801. Frå 1805 var han [[adjunkt]] ved Kristiansand Katedralskole.		I Kristiansand fullførte Lars Andreas latinskulen og vart student i 1796. Han var lærar ved [[Kristiansand Katedralskole]] i 1797. Det er uvisst kor mykje han budde og arbeidde i Kristiansand og kor mykje han studerte i København dei næraste åra etter dette. Han tok i alle høve teologisk embetseksamen i 1801. Frå 1805 var han [[adjunkt]] ved Kristiansand Katedralskole.

	Frå 1809 var Oftedahl sokneprest i [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i Rogaland. Så kom han attende til Kristiansand i 1817 som residerande kapellan. I 1825 vart han stiftsprost i Kristiansand. Frå 1831 og fram til ~~sin død~~ var han sokneprest i Eiker.		Frå 1809 var Oftedahl sokneprest i [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i Rogaland. Så kom han attende til Kristiansand i 1817 som residerande kapellan. I 1825 vart han stiftsprost i Kristiansand. Frå 1831 og fram til han døydde var han sokneprest i Eiker.

	== Opplysningspresten ==		== Opplysningspresten ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande ~~strandsitjarar~~, husmenn og andre fattigfolk.		I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.

	Han arbeidde ~~elels~~ hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.</onlyinclude>		Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.</onlyinclude>

	Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla [[borgerskole\|borgarskule]] eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.		Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla [[borgerskole\|borgarskule]] eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.

Bent på 16. apr. 2020 kl. 07:06

2020-04-16T07:06:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 07:06
Linje 27:		Linje 27:

	Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la grunnlaget for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>		Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la grunnlaget for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>
			[[Fil:Haug kirke - minnesmerker (be-2012-05-04-IMG 1315).JPG\|miniatyr\|Minnesmerke over Lars Oftedahl ved Haug kyrkje.]]
	Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.		Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Bent: /* Opplysningspresten */

2020-04-16T06:53:51Z

Opplysningspresten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 06:53
Linje 26:		Linje 26:
	Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.		Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.

	Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la ~~grunnlagey~~ for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men ~~han~~ likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>		Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la grunnlaget for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>

	Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.		Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Bent: /* Opplysningspresten */

2020-04-16T06:52:39Z

Opplysningspresten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 06:52
Linje 26:		Linje 26:
	Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.		Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.

	Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som ~~sogneprest~~ var han ~~selvskreven leder~~ av [[Eiker]]~~s herredstyre~~ fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble ~~vedtatt~~ og la ~~grunnlag~~ for ~~kommunalt selvstyre~~. Etter dette ~~satt ikke~~ Oftedahl i ~~herredsstyret~~, men han ~~kunne nok~~ likevel ~~ha et~~ ord med i lokalpolitikken gjennom sin ~~svigersønn~~ og kapellan, [[Som sogneprest var han selvskreven leder av [[Eiker]]s herredstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedtatt og la grunnlag for kommunalt selvstyre. Etter dette satt ikke Oftedahl i herredsstyret, men i 1839 reiste han likevel et forslag i herredsstyret om å anskaffe orgel i [[Haug kirke (~~Øvre Eiker~~)~~\|Haug kirke]]. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og Haug fikk ikke kirkeorgel før i 1860. Johnsen, s.490~~\|Peter Fredrik Bassøe]], som ~~ble~~ [[~~Eiker~~]]s første ~~ordfører~~. I 1839 reiste Oftedahl et forslag i ~~herredsstyret~~ om å ~~anskaffe~~ orgel i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug ~~kirke~~]]~~. Forslaget ble imidlertid~~ nedstemt, og Haug ~~fikk ikke kirkeorgel~~ før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>		Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la grunnlagey for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men han likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>

	Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.		Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Bent: /* Kjelder og litteratur */ + om tida på Eiker, fra Nils Johnsen

2020-04-16T06:42:52Z

Kjelder og litteratur: + om tida på Eiker, fra Nils Johnsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 06:42
Linje 42:		Linje 42:
	*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814'', bd. 2, Oslo 1949.		*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814'', bd. 2, Oslo 1949.
	*Steen, Sverre: ''Kristiansands historie. I fredens århundre 1814-1914'', Grøndhal & Søn, Oslo 1948.		*Steen, Sverre: ''Kristiansands historie. I fredens århundre 1814-1914'', Grøndhal & Søn, Oslo 1948.
			*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Eker : træk av en storbygds saga]]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Bent: /* Opplysningspresten */

2020-04-16T06:41:46Z

Opplysningspresten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 06:41
Linje 26:		Linje 26:
	Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.		Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.

	Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall.		Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sogneprest var han selvskreven leder av [[Eiker]]s herredstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedtatt og la grunnlag for kommunalt selvstyre. Etter dette satt ikke Oftedahl i herredsstyret, men han kunne nok likevel ha et ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigersønn og kapellan, [[Som sogneprest var han selvskreven leder av [[Eiker]]s herredstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedtatt og la grunnlag for kommunalt selvstyre. Etter dette satt ikke Oftedahl i herredsstyret, men i 1839 reiste han likevel et forslag i herredsstyret om å anskaffe orgel i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]]. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og Haug fikk ikke kirkeorgel før i 1860. Johnsen, s.490\|Peter Fredrik Bassøe]], som ble [[Eiker]]s første ordfører. I 1839 reiste Oftedahl et forslag i herredsstyret om å anskaffe orgel i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]]. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og Haug fikk ikke kirkeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>

	Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.		Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:03:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:03
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Rennesøy kommune» til «Kategori:Rennesøy Kategori:Stavanger kommune»

2020-01-02T12:57:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Rennesøy kommune» til «Kategori:Rennesøy Kategori:Stavanger kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:57
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Rennesøy kommune]]		[[Kategori:Rennesøy]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Cnyborg på 12. jan. 2017 kl. 14:10

2017-01-12T14:10:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lars Andreas Oftedahl]]''' (fødd i København 13. el. 19. mai [[1781]], død i [[Eiker]] [[17. mars]] [[1843]]), var teolog (sokneprest og prost), lærar og [[eidsvollsmann]]. På Eidsvoll vart han rekna til [[Unionspartiet]]. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.		<onlyinclude>'''[[Lars Andreas Oftedahl]]''' (fødd i København 13. el. 19. mai [[1781]], død i [[Eiker]] [[17. mars]] [[1843]]), var teolog (sokneprest og prost), lærar og [[eidsvollsmann]]. På Eidsvoll vart han rekna til [[Unionspartiet]]. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.
			</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
Linje 14:		Linje 15:

	== Opplysningspresten ==		== Opplysningspresten ==
			<onlyinclude>
	I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.		I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.

	Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.		Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.</onlyinclude>

	Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla [[borgerskole\|borgarskule]] eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.		Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla [[borgerskole\|borgarskule]] eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.

Bent: /* Eksterne lenker */

2016-11-13T19:02:41Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:02
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Fødsler i 1781]]		[[Kategori:Fødsler i 1781]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1843]]		[[Kategori:Dødsfall i 1843]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}