Lars Houth - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. des. 2019 kl. 07:47

2019-12-05T07:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 07:47
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av lærer [[Jens Houth]] (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til [[Vardal kommune]] da faren ble ansatt som lærer ved [[Grande skole (Gjøvik)\|Grande skole]] i 1899. Konfirmert ble han i [[Vardal kirke\|Vardal]].		Han var sønn av lærer [[Jens Houth]] (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til [[Vardal kommune]] da faren ble ansatt som lærer ved [[Grande skole (Gjøvik)\|Grande skole]] i 1899. Konfirmert ble han i [[Vardal kirke\|Vardal]].

	Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra [[~~Hortens~~ tekniske skole]] i 1912. Året etter gjennomførte han verneplikten i Artilleriregiment 2. Han gifta seg i desember 1919 i [[Vardal kirke]] med [[Hilda Houth\|Hilda Løken]] (1892–1980) fra [[Hage (Vardal)\|Hage i Vardal]] (gnr. 12). Året etter står de som bosatt på [[Stabekk]], men sønnen som ble født samme år, døpte de i Vardal kirke.		Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra [[Horten tekniske skole]] i 1912. Året etter gjennomførte han verneplikten i Artilleriregiment 2. Han gifta seg i desember 1919 i [[Vardal kirke]] med [[Hilda Houth\|Hilda Løken]] (1892–1980) fra [[Hage (Vardal)\|Hage i Vardal]] (gnr. 12). Året etter står de som bosatt på [[Stabekk]], men sønnen som ble født samme år, døpte de i Vardal kirke.

	I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden [[Lysaker (Vardal)\|Lysaker]]. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus.		I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden [[Lysaker (Vardal)\|Lysaker]]. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus.
Linje 9:		Linje 9:
	Deres sønn [[Ove Houth]] fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som [[frontkjemper]] i 1942. De fikk også sønnen [[Jens Houth (gardbruker)\|Jens]] i 1922 og datteren [[Astrid Hørland\|Astrid]] i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959.		Deres sønn [[Ove Houth]] fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som [[frontkjemper]] i 1942. De fikk også sønnen [[Jens Houth (gardbruker)\|Jens]] i 1922 og datteren [[Astrid Hørland\|Astrid]] i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959.

	Selv meldte Lars Houth seg inn i [[Nasjonal Samling]] 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra [[Den ~~norske~~ Legion]] i tide til høstsemesterstart 1942, som angivelig avtalt, fortalte Houth at «sympatien opphørte». Han skal ha skrevet brev direkte til Vidkun Quisling og «gjorde ham personlig ansvarlig for at min sønn ikke kom hjem i rett tid». Brevet inneholdt dessuten hele familiens utmelding fra NS, et budskap Houth skal ha gjentatt i seinere brev. I ettertid påsto han at trusler om inndragning av rasjoneringskort og annet gjorde at han likevel fortsatte å betale medlemskontingenten.<ref>L-sak, dok. 3, 17, jf. 6 [Ett slikt brev er bevart, adressert til NS Studentfylking]</ref> Samtidig anså han seg «ikke straffskyldig for medlemskapet i N.S., idet han mener han gikk ut av partiet såpass tidlig efter å være blitt klar over humbugen».<ref>L-sak, dok. 4</ref>		Selv meldte Lars Houth seg inn i [[Nasjonal Samling]] 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra [[Den Norske Legion]] i tide til høstsemesterstart 1942, som angivelig avtalt, fortalte Houth at «sympatien opphørte». Han skal ha skrevet brev direkte til Vidkun Quisling og «gjorde ham personlig ansvarlig for at min sønn ikke kom hjem i rett tid». Brevet inneholdt dessuten hele familiens utmelding fra NS, et budskap Houth skal ha gjentatt i seinere brev. I ettertid påsto han at trusler om inndragning av rasjoneringskort og annet gjorde at han likevel fortsatte å betale medlemskontingenten.<ref>L-sak, dok. 3, 17, jf. 6 [Ett slikt brev er bevart, adressert til NS Studentfylking]</ref> Samtidig anså han seg «ikke straffskyldig for medlemskapet i N.S., idet han mener han gikk ut av partiet såpass tidlig efter å være blitt klar over humbugen».<ref>L-sak, dok. 4</ref>

	I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i [[NS Faggruppeorganisasjon]], og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre.		I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i [[NS Faggruppeorganisasjon]], og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre.

Cnyborg: hbr

2019-12-05T07:21:22Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 07:21
Linje 24:		Linje 24:
	*{{digitalarkivet\|pd00000010237372\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (sønns dåp)		*{{digitalarkivet\|pd00000010237372\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (sønns dåp)
	*{{digitalarkivet\|pc00000000543404\|Lars Houth\|Adressebok for Vardal 1942}}		*{{digitalarkivet\|pc00000000543404\|Lars Houth\|Adressebok for Vardal 1942}}
			*{{hbr1-1\|pf01037090000887\|Lars Houth}}.
	*''Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever'' (1930), s. 59		*''Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever'' (1930), s. 59
	*Lauvdal, T. (1941). ''Vardal bygdebok'', bind 1, s. 80		*Lauvdal, T. (1941). ''Vardal bygdebok'', bind 1, s. 80

MortenHV: +1kilde

2019-10-29T10:07:37Z

+1kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 10:07
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037090000887\|Lars J. Hauth\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090000887\|Lars J. Hauth\|1900\|Vardal herred}}
	*{{folketelling\|pf01036754000854\|Lars Haut\|1910\|Volda herred}}		*{{folketelling\|pf01036754000854\|Lars Haut\|1910\|Volda herred}}
			*{{digitalarkivet\|pd00000001171048\|Lars Johannes Olai\|Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1880-1920}} (dåp)
	*{{digitalarkivet\|pv00000001893343\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (bryllup)		*{{digitalarkivet\|pv00000001893343\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (bryllup)
	*{{digitalarkivet\|pd00000010237372\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (sønns dåp)		*{{digitalarkivet\|pd00000010237372\|Lars Johannes Olai Houth\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (sønns dåp)

MortenHV på 29. okt. 2019 kl. 09:47

2019-10-29T09:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:47
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Houth, Lars}}		{{DEFAULTSORT:Houth, Lars}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i ~~1988~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]

MortenHV: Gjøvik-historie

2019-10-29T09:41:52Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Lars Houth|Lars Johannes Olai Houth]]''' (født 22. november 1888 i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død 23. februar 1963 i [[Vardal]]) var gardbruker.

Han var sønn av lærer [[Jens Houth]] (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til [[Vardal kommune]] da faren ble ansatt som lærer ved [[Grande skole (Gjøvik)|Grande skole]] i 1899. Konfirmert ble han i [[Vardal kirke|Vardal]].

Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra [[Hortens tekniske skole]] i 1912. Året etter gjennomførte han verneplikten i Artilleriregiment 2. Han gifta seg i desember 1919 i [[Vardal kirke]] med [[Hilda Houth|Hilda Løken]] (1892–1980) fra [[Hage (Vardal)|Hage i Vardal]] (gnr. 12). Året etter står de som bosatt på [[Stabekk]], men sønnen som ble født samme år, døpte de i Vardal kirke.

I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden [[Lysaker (Vardal)|Lysaker]]. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus.

Deres sønn [[Ove Houth]] fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som [[frontkjemper]] i 1942. De fikk også sønnen [[Jens Houth (gardbruker)|Jens]] i 1922 og datteren [[Astrid Hørland|Astrid]] i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959.

Selv meldte Lars Houth seg inn i [[Nasjonal Samling]] 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra [[Den norske Legion]] i tide til høstsemesterstart 1942, som angivelig avtalt, fortalte Houth at «sympatien opphørte». Han skal ha skrevet brev direkte til Vidkun Quisling og «gjorde ham personlig ansvarlig for at min sønn ikke kom hjem i rett tid». Brevet inneholdt dessuten hele familiens utmelding fra NS, et budskap Houth skal ha gjentatt i seinere brev. I ettertid påsto han at trusler om inndragning av rasjoneringskort og annet gjorde at han likevel fortsatte å betale medlemskontingenten.<ref>L-sak, dok. 3, 17, jf. 6 [Ett slikt brev er bevart, adressert til NS Studentfylking]</ref> Samtidig anså han seg «ikke straffskyldig for medlemskapet i N.S., idet han mener han gikk ut av partiet såpass tidlig efter å være blitt klar over humbugen».<ref>L-sak, dok. 4</ref>

I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i [[NS Faggruppeorganisasjon]], og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre.

Houth ble dømt kun for medlemskapet i NS, sonet ikke i fengsel og fikk saken avgjort med forelegg i juli 1946. Straffen ble en bot på 2500 kroner og 10 års rettighetstap (punkt 1 og 2, stemmerett og vernerett). Etter at han vedtok det, ga statsadvokaten ordre om et nytt forelegg hvor boten var 4000 kroner og tap av stilling som underoffiser, selv om Houth konsekvent hevdet han ikke hadde hatt en slik stilling.<ref>L-sak, dok. 19</ref> Innen oktober 1947 var 4000 kroner betalt.<ref>L-sak, Mappe fra Erstatningsdirektoratet, «sak nr. 9400»</ref>

Lars Houth ble 74 år gammel og er gravlagt på [[Vardal kirkegård]].

==Kilder==
*{{folketelling|pf01037090000887|Lars J. Hauth|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036754000854|Lars Haut|1910|Volda herred}}
*{{digitalarkivet|pv00000001893343|Lars Johannes Olai Houth|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (bryllup)
*{{digitalarkivet|pd00000010237372|Lars Johannes Olai Houth|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921}} (sønns dåp)
*{{digitalarkivet|pc00000000543404|Lars Houth|Adressebok for Vardal 1942}}
*''Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever'' (1930), s. 59
*Lauvdal, T. (1941). ''Vardal bygdebok'', bind 1, s. 80
*«Ingeniører og teknikere går nu for alvor inn for det byggende arbeide i pakt med den nye tid», ''Fritt Folk'' 3. april 1941
*«Nytt fattigstyre i Vardal», ''Velgeren'' 23. mars 1942
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=5&hid=121&gnr=18 Matrikkelutkastet av 1950]
*Dødsannonse, ''Oppland Arbeiderblad'' 25. februar 1963
*Granum, Svein Knut (1999). ''Norske gardsbruk: Oppland fylke. 9: Gjøvik, Biri, Snertingdal, Vardal, Lillehammer''
*Vestoppland politikammer, Forelegg, fnr. 969 – Lars Johannes Olai Houth. [[Landssvikarkivet]], [[Riksarkivet]]
<references/>

{{DEFAULTSORT:Houth, Lars}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1988]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:NS-politikere]]
{{bm}}