Lars Hyll - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. feb. 2023 kl. 07:27

2023-02-13T07:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lars Hyll]]''' (født [[1786]] i [[Trondheim]], død [[18. juni]] [[1853]] samme sted) var [[skarpretter]] i [[Trondheim stiftamt]] fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han bare ~~to henrettelser~~.		'''[[Lars Hyll]]''' (født [[1786]] i [[Trondheim]], død [[18. juni]] [[1853]] samme sted) var [[skarpretter]] i [[Trondheim stiftamt]] fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han bare én henrettelse.

	Før han ble skarpretter var han rådstuevaktmester i Trondheim. Den 19. desember 1837 gikk han fra den jobben til skarpretterposten.<ref>Kunngjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1938-03-09. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18380309_00_20_1}}</ref> I og med at han bare utførte ~~to henrettelser~~, og godtgjørelsen for å være skarpretter ellers var svært lav, må han også ha hatt annet fore i disse årene.		Før han ble skarpretter var han rådstuevaktmester i Trondheim. Den 19. desember 1837 gikk han fra den jobben til skarpretterposten.<ref>Kunngjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1938-03-09. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18380309_00_20_1}}</ref> I og med at han bare utførte én henrettelse, og godtgjørelsen for å være skarpretter ellers var svært lav, må han også ha hatt annet fore i disse årene.

	Hans første henrettelse fant sted i [[Nesset kommune\|Nesset]] i [[Romsdal]] den 29. januar 1842. [[Peder Pedersen Hagbø (1819–1842)\|Peder Pedersen Hagbø]] var dømt til døden for drapet på tjenestejenta [[Britt Knudsdatter (d. 1841)\|Britt Knudsdatter]], og ble henretta ved [[halshogging]].		Hans første henrettelse fant sted i [[Nesset kommune\|Nesset]] i [[Romsdal]] den 29. januar 1842. [[Peder Pedersen Hagbø (1819–1842)\|Peder Pedersen Hagbø]] var dømt til døden for drapet på tjenestejenta [[Britt Knudsdatter (d. 1841)\|Britt Knudsdatter]], og ble henretta ved [[halshogging]].

	~~Den andre og siste henrettelsen~~ han ~~sto for fant sted~~ 11. juni 1849 på [[Hitra]]. Da ble [[Maren Johanne Jektvik]] halshogd for drapet på sin mann, [[Ole Pedersen Jektvik (d. 1849)\|Ole Pedersen Jektvik]].		Ifølge enkelte kilder sto han også bak en henrettelse den 11. juni 1849 på [[Hitra]].<ref>Jf. Sørnes 2009: 268.</ref> Da ble [[Maren Johanne Jektvik]] halshogd for drapet på sin mann, [[Ole Pedersen Jektvik (d. 1849)\|Ole Pedersen Jektvik]]. Men regnskapet for gjennomføringa viser at det var [[Jacob Ferdinand Øien]] som var konstituert skarpretter da, ettersom Hyll allerede hadde sagt opp.<ref>E-post fra Svein Bertil Sæther om dokumentene vedr. henrettelsen av Maren Jektvik, 2023-02-10.</ref>

	~~Etter henrettelsen av Maren Jektvik, i begynnelsen av juli 1849,~~ sa ~~Hyll~~ opp sin stilling som skarpretter. Han gikk over i en jobb som [[favnsetter]].<ref>Kungjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1946-09-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18460915_79_111_1}}.</ref> Skarpretterstillinga i Trondheim ble nedlagt etter hans avgang, og [[Samson Isberg]] sto igjen som eneste skarpretter i Norge. Lars Hylls skarpretterøks, som også var brukt før hans tid, befinner seg på [[Norsk rettsmuseum]] i Trondheim.		Hyll sa altså opp sin stilling som skarpretter en gang mellom 1842 og 1849. Han gikk over i en jobb som [[favnsetter]].<ref>Kungjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1946-09-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18460915_79_111_1}}.</ref> Skarpretterstillinga i Trondheim ble nedlagt etter hans avgang, og [[Samson Isberg]] sto igjen som eneste skarpretter i Norge. Lars Hylls skarpretterøks, som også var brukt før hans tid, befinner seg på [[Norsk rettsmuseum]] i Trondheim.

	[[Hyllgården (Trondheim)\|Hyllgården]] i Trondheim har navn etter Lars Hyll, som eide den. Dette var opprinnelig to husmannsplasser, [[Hammersborgplassen under Stavne]] og [[Witthammersberget under Stavne]], som han kjøpte i 1821. Han kalte selv eiendomen Foreningen. De gamle bygningene ble revet, og han fikk satt opp nye. Hovedbygningen er bevart med adresse [[Tverrstien (Trondheim)\|Tverrstien]] 6, mens store deler av eiendommen senere ble utparsellert til boligtomter.		[[Hyllgården (Trondheim)\|Hyllgården]] i Trondheim har navn etter Lars Hyll, som eide den. Dette var opprinnelig to husmannsplasser, [[Hammersborgplassen under Stavne]] og [[Witthammersberget under Stavne]], som han kjøpte i 1821. Han kalte selv eiendomen Foreningen. De gamle bygningene ble revet, og han fikk satt opp nye. Hovedbygningen er bevart med adresse [[Tverrstien (Trondheim)\|Tverrstien]] 6, mens store deler av eiendommen senere ble utparsellert til boligtomter.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2020-11-30T14:27:47Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:27
Linje 18:		Linje 18:

	* {{hbr1-1\|pg00000000429054\|Lars Hyll}}.		* {{hbr1-1\|pg00000000429054\|Lars Hyll}}.
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}.		* {{Trondheim byleksikon 1996}}
	* Brox, Karl H.: ''På tur i bymarka''. Utg. Tapir. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061848151}}.		* Brox, Karl H.: ''På tur i bymarka''. Utg. Tapir. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061848151}}.
	* {{Sørnes 2009}}.		* {{Sørnes 2009}}.

Cnyborg: Ny side: '''Lars Hyll''' (født 1786 i Trondheim, død 18. juni 1853 samme sted) var skarpretter i Trondheim stiftamt fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han...

2019-02-07T11:33:04Z

Ny side: '''Lars Hyll''' (født 1786 i Trondheim, død 18. juni 1853 samme sted) var skarpretter i Trondheim stiftamt fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han...

Ny side

'''[[Lars Hyll]]''' (født [[1786]] i [[Trondheim]], død [[18. juni]] [[1853]] samme sted) var [[skarpretter]] i [[Trondheim stiftamt]] fra 1837 til 1849. I denne perioden utførte han bare to henrettelser.

Før han ble skarpretter var han rådstuevaktmester i Trondheim. Den 19. desember 1837 gikk han fra den jobben til skarpretterposten.<ref>Kunngjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1938-03-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18380309_00_20_1}}</ref> I og med at han bare utførte to henrettelser, og godtgjørelsen for å være skarpretter ellers var svært lav, må han også ha hatt annet fore i disse årene.

Hans første henrettelse fant sted i [[Nesset kommune|Nesset]] i [[Romsdal]] den 29. januar 1842. [[Peder Pedersen Hagbø (1819–1842)|Peder Pedersen Hagbø]] var dømt til døden for drapet på tjenestejenta [[Britt Knudsdatter (d. 1841)|Britt Knudsdatter]], og ble henretta ved [[halshogging]].

Den andre og siste henrettelsen han sto for fant sted 11. juni 1849 på [[Hitra]]. Da ble [[Maren Johanne Jektvik]] halshogd for drapet på sin mann, [[Ole Pedersen Jektvik (d. 1849)|Ole Pedersen Jektvik]].

Etter henrettelsen av Maren Jektvik, i begynnelsen av juli 1849, sa Hyll opp sin stilling som skarpretter. Han gikk over i en jobb som [[favnsetter]].<ref>Kungjøring i ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 1946-09-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18460915_79_111_1}}.</ref> Skarpretterstillinga i Trondheim ble nedlagt etter hans avgang, og [[Samson Isberg]] sto igjen som eneste skarpretter i Norge. Lars Hylls skarpretterøks, som også var brukt før hans tid, befinner seg på [[Norsk rettsmuseum]] i Trondheim.

[[Hyllgården (Trondheim)|Hyllgården]] i Trondheim har navn etter Lars Hyll, som eide den. Dette var opprinnelig to husmannsplasser, [[Hammersborgplassen under Stavne]] og [[Witthammersberget under Stavne]], som han kjøpte i 1821. Han kalte selv eiendomen Foreningen. De gamle bygningene ble revet, og han fikk satt opp nye. Hovedbygningen er bevart med adresse [[Tverrstien (Trondheim)|Tverrstien]] 6, mens store deler av eiendommen senere ble utparsellert til boligtomter.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pg00000000429054|Lars Hyll}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
* Brox, Karl H.: ''På tur i bymarka''. Utg. Tapir. 2011. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014061848151}}.
* {{Sørnes 2009}}.

{{DEFAULTSORT:Hyll, Lars}}
[[kategori:personer]]
[[Kategori:Skarprettere]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1786]]
[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
{{bm}}