Lars Jakobsen Hætta - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. mai 2021 kl. 10:52

2021-05-05T10:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 10:52
Linje 17:		Linje 17:
	Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC.		Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC.

	Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen ~~over en periode på sju år~~. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.		Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.

	I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.		I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.
Linje 23:		Linje 23:
	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==

	Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente''~~. Det tok bare fire år~~, ~~kanskje~~ et ~~tegn på hvor mye bedre Lars Hætta hadde det nå~~ som ~~han ikke lenger var fengsla~~. Han fikk også andre oversetteroppdrag, og fra [[1881]] til [[1885]] jobbet han igjen for Bibelselskapet med oversettelse av de apokryfe skrifter, tekster som inngår i den greske utgave av ''Det gamle testamente''. Han fikk da kontakt med [[Just Knud Qvigstad]] ved [[Tromsø Museum]], som anbefalte ham å la det samiske språket komme til sin rett, og la andre ta seg av den teologiske i forhold til grunntekstene. Den samlede oversettelsen av ''Bibelen'' kom på grunn av pengemangel ikke ut før i [[1895]], men Lars Hætta rakk da å få sett den trykt og innbundet. Dette ble finansiert med innsamla midler fra [[Norsk Finnemisjon]]. Det var ikke nok penger til å utgi de apokryfe skrifter, og manuskriptet forsvant. Det har senere blitt funnet igjen, og er et viktig dokument i det nordsamiske språkets historie.		Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente'', et arbeid som tok sju år. Han fikk også andre oversetteroppdrag, og fra [[1881]] til [[1885]] jobbet han igjen for Bibelselskapet med oversettelse av de apokryfe skrifter, tekster som inngår i den greske utgave av ''Det gamle testamente''. Han fikk da kontakt med [[Just Knud Qvigstad]] ved [[Tromsø Museum]], som anbefalte ham å la det samiske språket komme til sin rett, og la andre ta seg av den teologiske i forhold til grunntekstene. Den samlede oversettelsen av ''Bibelen'' kom på grunn av pengemangel ikke ut før i [[1895]], men Lars Hætta rakk da å få sett den trykt og innbundet. Dette ble finansiert med innsamla midler fra [[Norsk Finnemisjon]]. Det var ikke nok penger til å utgi de apokryfe skrifter, og manuskriptet forsvant. Det har senere blitt funnet igjen, og er et viktig dokument i det nordsamiske språkets historie.

	Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.		Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Lars Jacobsen Hætta til Lars Jakobsen Hætta

2021-05-05T10:50:34Z

Cnyborg flyttet siden Lars Jacobsen Hætta til Lars Jakobsen Hætta

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 10:50

Cnyborg på 5. mai 2021 kl. 09:44

2021-05-05T09:44:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|LarsJacobsenHaetta.jpg\|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.\|Sophus Tromholt}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|LarsJacobsenHaetta.jpg\|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.\|Sophus Tromholt}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg\|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}}		{{thumb\|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg\|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}}
	<onlyinclude>'''[[Lars ~~Jacobsen~~ Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Lasse''' (født [[21. januar]] [[1834]] i [[Kautokeino]], død [[17. februar]] [[1896]] samme sted) var deltager i det [[samer\|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]], og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På [[Akershus landsfengsel\|slaveriet i Akershus]] fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i [[1867]] bibeloversetter og lærer. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Lars Jakobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Lasse''' (født [[21. januar]] [[1834]] i [[Kautokeino]], død [[17. februar]] [[1896]] samme sted) var deltager i det [[samer\|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]], og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På [[Akershus landsfengsel\|slaveriet i Akershus]] fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i [[1867]] bibeloversetter og lærer. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak ~~Jacobsen~~ Hætta]] og [[Mathis ~~Jacobsen~~ Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret. </onlyinclude>		<onlyinclude>Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta\|Jakob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak Jakobsen Hætta]] og [[Mathis Jakobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret. </onlyinclude>

	==Opprør, dom og soning==		==Opprør, dom og soning==
Linje 15:		Linje 15:
	Lars Hætta satt altså først i Trondheim, og tilværelsen i tukthuset ville med stor sannsynlighet ha knekt ham fullstendig. En ung reindriftssame, vant til åpne vidder og attpåtil i en dyp livskrise, lå an til å råtne bort i tukthuset i løpet av noen få år. Men ved et heldig sammentreff hadde teolog og språkforsker [[Jens Andreas Friis]] bedt om at noen samiske straffanger skulle overføres til [[Oslo\|Christiania]] for å hjelpe ham med hans arbeid med [[samiske språk]]. I [[1856]] ble sju av fangene fra Kautokeino overført, og blant dem var Lars Hætta.		Lars Hætta satt altså først i Trondheim, og tilværelsen i tukthuset ville med stor sannsynlighet ha knekt ham fullstendig. En ung reindriftssame, vant til åpne vidder og attpåtil i en dyp livskrise, lå an til å råtne bort i tukthuset i løpet av noen få år. Men ved et heldig sammentreff hadde teolog og språkforsker [[Jens Andreas Friis]] bedt om at noen samiske straffanger skulle overføres til [[Oslo\|Christiania]] for å hjelpe ham med hans arbeid med [[samiske språk]]. I [[1856]] ble sju av fangene fra Kautokeino overført, og blant dem var Lars Hætta.

	Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. ~~For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda~~ begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. ~~Disse~~ blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]~~. Han fikk~~ også ~~tilgang til~~ [[~~N.J. Stockfleth~~]]~~s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett,~~ og ~~uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av~~ [[~~Bibelselskapet~~]]. ~~Han tok inn Lars Hætta~~ i ~~arbeidet~~, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.		Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC.

	I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig ~~Daae~~]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.		Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen over en periode på sju år. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.

			I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.

	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==
Linje 41:		Linje 43:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01052460001016\|Lars ~~Jacobsen~~ Hætta}}.		* {{hbr1-1\|pf01052460001016\|Lars Jakobsen Hætta}}.
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Hætta/utdypning Lars Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Hætta/utdypning Lars Hætta] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Lars_Jacobsen_Hætta Lars Jacobsen Hætta] på ''Wikipedia på nynorsk''		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Lars_Jacobsen_Hætta Lars Jacobsen Hætta] på ''Wikipedia på nynorsk.''
			* Informasjon fra Pål Friis (e-post 5. mai 2021).

	{{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}}		{{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}}

Cnyborg: /* Opprør, dom og soning */

2020-02-12T12:10:51Z

Opprør, dom og soning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 12:10
Linje 17:		Linje 17:
	Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.		Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.

	I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed ~~behandle~~ hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.		I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.

	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==

Cnyborg: /* Etter løslatelse */

2020-02-12T12:10:26Z

Etter løslatelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 12:10
Linje 25:		Linje 25:
	Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.		Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.

	Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg med [[Berith Hansdatter Gaup]] året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. Hun hadde også vært med på opprøret, og hadde sona en dom på tolv års straffarbeid. Lars Hætta fikk også en midlertidig stilling som omgangsskolelærer. Da han i [[1869]] søkte på stillingen som klokker i Kautokeino fikk han den ikke. I [[~~folkeellinga~~ 1875]] finner vi ham på Gironjokka i Kautokeino med kona Berith Hansdatter Gaup og fire barn, det eldste født i 1868. Som yrke er oppgitt «Bibeloversætter, Rydningsmand, Jæger, Fisker».<ref>{{folketelling\|pf01052460001016\|Lars Jakobsen Hætta\|1875\|Kautokeino prestegjeld}}.</ref>		Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg med [[Berith Hansdatter Gaup]] året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. Hun hadde også vært med på opprøret, og hadde sona en dom på tolv års straffarbeid. Lars Hætta fikk også en midlertidig stilling som omgangsskolelærer. Da han i [[1869]] søkte på stillingen som klokker i Kautokeino fikk han den ikke. I [[folketellinga 1875]] finner vi ham på Gironjokka i Kautokeino med kona Berith Hansdatter Gaup og fire barn, det eldste født i 1868. Som yrke er oppgitt «Bibeloversætter, Rydningsmand, Jæger, Fisker».<ref>{{folketelling\|pf01052460001016\|Lars Jakobsen Hætta\|1875\|Kautokeino prestegjeld}}.</ref>

	I [[1884]] fikk Lars Hætte en offentlig æresoppreisning, og to år senere ble han ansatt som kirketolk.		I [[1884]] fikk Lars Hætte en offentlig æresoppreisning, og to år senere ble han ansatt som kirketolk.
Linje 37:		Linje 37:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Opprør, dom og soning */

2018-06-05T14:20:24Z

Opprør, dom og soning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 14:20
Linje 17:		Linje 17:
	Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.		Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. For å bøte på savnet etter det frie livet på vidda begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]]. Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære.

	I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandle hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.		I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Daae]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandle hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år.

	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==

Olve Utne: kategori:nordsamisk historie og kultur

2017-03-14T18:39:59Z

kategori:nordsamisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 18:39
Linje 46:		Linje 46:

	{{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}}		{{DEFAULTSORT:Hætta, Lars Jacobsen}}
	[[~~Kategori~~:~~Nordsamer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[kategori:Lærere]]		[[kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

MortenHV: Kategori:Fanger

2017-02-07T09:28:09Z

Kategori:Fanger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 09:28
Linje 52:		Linje 52:
	[[kategori:Fødsler i 1834]]		[[kategori:Fødsler i 1834]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1896]]		[[Kategori:Dødsfall i 1896]]
	{{f2}}		[[Kategori:Fanger]]
			{{f2}}{{bm}}

Cnyborg: /* Etter løslatelse */

2016-06-24T11:30:10Z

Etter løslatelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 11:30
Linje 25:		Linje 25:
	Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.		Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.

	Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg med [[Berith Hansdatter Gaup]] året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. Hun hadde også vært med på opprøret, og hadde sona en dom på tolv års straffarbeid. Lars Hætta fikk også en midlertidig stilling som omgangsskolelærer. Da han i [[1869]] søkte på stillingen som klokker i Kautokeino fikk han den ikke. I [[folkeellinga 1875]] finner vi ham på Gironjokka i Kautokeino med kona ~~[[Beret~~ Hansdatter Gaup]] og fire barn, det eldste født i 1868. Som yrke er oppgitt «Bibeloversætter, Rydningsmand, Jæger, Fisker».<ref>{{folketelling\|pf01052460001016\|Lars Jakobsen Hætta\|1875\|Kautokeino prestegjeld}}.</ref>		Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg med [[Berith Hansdatter Gaup]] året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. Hun hadde også vært med på opprøret, og hadde sona en dom på tolv års straffarbeid. Lars Hætta fikk også en midlertidig stilling som omgangsskolelærer. Da han i [[1869]] søkte på stillingen som klokker i Kautokeino fikk han den ikke. I [[folkeellinga 1875]] finner vi ham på Gironjokka i Kautokeino med kona Berith Hansdatter Gaup og fire barn, det eldste født i 1868. Som yrke er oppgitt «Bibeloversætter, Rydningsmand, Jæger, Fisker».<ref>{{folketelling\|pf01052460001016\|Lars Jakobsen Hætta\|1875\|Kautokeino prestegjeld}}.</ref>

	I [[1884]] fikk Lars Hætte en offentlig æresoppreisning, og to år senere ble han ansatt som kirketolk.		I [[1884]] fikk Lars Hætte en offentlig æresoppreisning, og to år senere ble han ansatt som kirketolk.

Cnyborg på 24. jun. 2016 kl. 11:29

2016-06-24T11:29:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 11:29
Linje 34:		Linje 34:

	Han ble i [[Nils Gaup]]s film ''Kautokeino-opprøret'' fra 2008 framstilt av [[Jovsset Heandrat]].		Han ble i [[Nils Gaup]]s film ''Kautokeino-opprøret'' fra 2008 framstilt av [[Jovsset Heandrat]].

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==