Lars Kinsarvik - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Og oppdraga kom */ fiks

2023-03-31T08:49:27Z

Og oppdraga kom: fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 08:49
Linje 36:		Linje 36:
	Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv.		Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv.

	Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)\|Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold".]]		Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)\|Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold]].

	== Arbeidet tar slutt ==		== Arbeidet tar slutt ==

PaulVIF: /* Giftarmål. Interesse for treskjering */

2023-02-26T16:30:47Z

Giftarmål. Interesse for treskjering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 16:30
Linje 12:		Linje 12:

	Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid.		Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid.

			Han fekk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt treskjerararbeid ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil==		==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil==

Cnyborg på 23. feb. 2023 kl. 07:55

2023-02-23T07:55:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 07:55
Linje 48:		Linje 48:

	{{Kulturminne i Volda}}		{{Kulturminne i Volda}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:19:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:19
Linje 48:		Linje 48:

	{{Kulturminne i Volda}}		{{Kulturminne i Volda}}
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
	[[Kategori:Volda kommune]]		[[Kategori:Volda kommune]]

PaulVIF: /* Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil */

2019-06-09T20:27:47Z

Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2019 kl. 20:27
Linje 14:		Linje 14:

	==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil==		==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil==
	Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer.		Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[Dragestil\|«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer.

	==Til Sunnmøre==		==Til Sunnmøre==

PaulVIF: /* Og oppdraga kom */

2019-06-09T20:27:07Z

Og oppdraga kom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2019 kl. 20:27
Linje 34:		Linje 34:
	Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv.		Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv.

	Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold".]]		Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)\|Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold".]]

	== Arbeidet tar slutt ==		== Arbeidet tar slutt ==

Kallrustad på 28. mai 2019 kl. 06:54

2019-05-28T06:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~{{thumb\|~~{{thumb\|Armstol2.JPG\|Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.\|[[Dag Brøther]]\|2018}}		<onlyinclude>{{thumb\|Armstol2.JPG\|Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.\|[[Dag Brøther]]\|2018}}
	'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]]. </onlyinclude>		'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]]. </onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, pirk, F-merking

2019-05-28T06:53:51Z

Utdrag, pirk, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]].		<onlyinclude>{{thumb\|{{thumb\|Armstol2.JPG\|Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.\|[[Dag Brøther]]\|2018}}
			'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]]. </onlyinclude>

	==Bakgrunn og læretid==		==Bakgrunn og læretid==
	~~{{thumb\|Armstol2.JPG\|Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.\|[[Dag Brøther]]\|2018}}~~
	Faren, Trond Kinsarvik, var både lærar, rosemalar og snikkar. [[Rosemaling]] hadde han lært i Telemark, og denne aktiviteten vart etter kvart den viktigaste for han. Han slutta som lærar og konsentrerte seg fulltid om rosemalinga og arbeidde med dette i heimen.		Faren, Trond Kinsarvik, var både lærar, rosemalar og snikkar. [[Rosemaling]] hadde han lært i Telemark, og denne aktiviteten vart etter kvart den viktigaste for han. Han slutta som lærar og konsentrerte seg fulltid om rosemalinga og arbeidde med dette i heimen.

Linje 17:		Linje 18:
	==Til Sunnmøre==		==Til Sunnmøre==
	{{thumb\|Altertavle_Dalsfjord.jpeg\|Lars Kinsarvik: Altertavla i Dalsfjord kyrkje.\|[[Elias Sætreås]]\|2018}}		{{thumb\|Altertavle_Dalsfjord.jpeg\|Lars Kinsarvik: Altertavla i Dalsfjord kyrkje.\|[[Elias Sætreås]]\|2018}}
	I 1905 flytte Kinsarvik med familien til [[Ørsta]] ~~på Sunnmøre~~. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.		<onlyinclude>I 1905 flytte Kinsarvik med familien til [[Ørsta]]. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.

	Det var [[Andreas Austlid]] som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i ~~Ørsta~~. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar. Frå 1899 fekk han også etter årleg søknad eit statsstipend på kr. 1000 "-- til fortsættelse af hans virkseomhed paa træskjærerkunstens omraade". Dette fekk han etter årleg søknad fram til 1918 (Engen 1969 s. 42). Såleis kunne han nå arbeide friare enn før.		Det var [[Andreas Austlid]] som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar.</onlyinclude> Frå 1899 fekk han også etter årleg søknad eit statsstipend på kr. 1000 "-- til fortsættelse af hans virkseomhed paa træskjærerkunstens omraade". Dette fekk han etter årleg søknad fram til 1918 (Engen 1969 s. 42). Såleis kunne han nå arbeide friare enn før.

	Men han la ikkje det eigentlege arbeidet sitt på hylla. [[Johann Bjørdal]] dreiv ein treskjerarskule i Volda. Og her fekk Kinsarvik arbeid som med-lærer. Men her låg det også til retter for å arbeide med eigne oppdrag.		Men han la ikkje det eigentlege arbeidet sitt på hylla. [[Johann Bjørdal]] dreiv ein treskjerarskule i Volda. Og her fekk Kinsarvik arbeid som med-lærer. Men her låg det også til retter for å arbeide med eigne oppdrag.

	==Kinsarvik ~~flytter~~ til Volda==		==Kinsarvik flyttar til Volda==
	I 1908 flytte Lars Kinsarvik til nabobygda [[Volda]]. Det året slutta Alvestad som styrar ved [[Møre folkehøgskule]]. Dermed vart ikkje banda til Ørsta så sterke. Viktigare var det nok at Kinsarvik hadde eit ønskje om å bu på eigen grunn. Lengst opp i [[Vikebygda i Volda]] fekk han kjøpt ein liten gard. Her bygde han ein romsleg heim for sin store familie. Og når det gjeld arbeidet hans: Han fekk også bygd ein stor verkstad.		I 1908 flytte Lars Kinsarvik til nabobygda [[Volda]]. Det året slutta Alvestad som styrar ved [[Møre folkehøgskule]]. Dermed vart ikkje banda til Ørsta så sterke. Viktigare var det nok at Kinsarvik hadde eit ønskje om å bu på eigen grunn. Lengst opp i [[Vikebygda i Volda]] fekk han kjøpt ein liten gard. Her bygde han ein romsleg heim for sin store familie. Og når det gjeld arbeidet hans: Han fekk også bygd ein stor verkstad.

Linje 42:		Linje 43:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	* Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene		* Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene''
	* Engen, Arnfinn (1969): Lars Kinsarvik. Lillehammer		* Engen, Arnfinn (1969): ''Lars Kinsarvik''. Lillehammer
	* Rotevatn, Jarle S.: Arne og Lars Kinsarvik. Kinsarvikjubileet 17. mai 1990. Minneskrift		* Rotevatn, Jarle S.: ''Arne og Lars Kinsarvik. Kinsarvikjubileet 17. mai 1990''. Minneskrift.

	{{Kulturminne i Volda}}		{{Kulturminne i Volda}}
Linje 55:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1846]]		[[Kategori:Fødsler i 1846]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]

	{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}		{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{F2}}

Cnyborg på 7. mai 2018 kl. 09:14

2018-05-07T09:14:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 09:14
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1846]]		[[Kategori:Fødsler i 1846]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
	~~[[Kategori:Stoler]]~~
	{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}		{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}
	{{nn}}		{{nn}}

Narveb på 7. mai 2018 kl. 09:00

2018-05-07T09:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 09:00
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1846]]		[[Kategori:Fødsler i 1846]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
			[[Kategori:Stoler]]
	{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}		{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}}
	{{nn}}		{{nn}}