Lars Levi Læstadius - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: småpirk

2021-04-07T16:35:53Z

småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 16:35
Linje 4:		Linje 4:
	Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.		Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.

	Læstadius ~~fikk~~ på gymnaset i Härnösand. Som nittenåring foretok han en studiereise som botaniker, og året etter begynte han å studere ved universitetet i Uppsala. Hans halvbror Karl Erik Læstadius bidro økonomisk slik at det ble mulig å studere. Selv om han åpenbart hadde store evner som botaniker, valgte han å studere teologi. Han ble ordinert i 1825, og var først misjonær i Arjeplog. I 1826 ble han sokneprest til [[Karesuando]], og i 1849 til [[Pajala]]. Noe botanikk ble det tid til: I 1838 var han med på den franske Recherche-ekspedisjonen til Karesuando.		Læstadius gikk på gymnaset i Härnösand. Som nittenåring foretok han en studiereise som botaniker, og året etter begynte han å studere ved universitetet i Uppsala. Hans halvbror Karl Erik Læstadius bidro økonomisk slik at det ble mulig å studere. Selv om han åpenbart hadde store evner som botaniker, valgte han å studere teologi. Han ble ordinert i 1825, og var først misjonær i Arjeplog. I 1826 ble han sokneprest til [[Karesuando]], og i 1849 til [[Pajala]]. Noe botanikk ble det tid til: I 1838 var han med på den franske Recherche-ekspedisjonen til Karesuando.

	Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.		Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.

	I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han ble mer pågående og han la mer vekt på bot og omvendelse. Han brukte et mer billedrikt og folkelig språk hvor han utfordret tilhørerne å omvende seg fra sitt moralsk forkastelige liv. Hans nære kjennskap til [[Samer\|samenes]] dagligliv gjorde ~~att~~ han ofte tok utgangspunkt i dette da han forkynte. Dette gjorde at hans appell var sterkest til den samiske befolkningen.		I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han ble mer pågående og han la mer vekt på bot og omvendelse. Han brukte et mer billedrikt og folkelig språk hvor han utfordret tilhørerne å omvende seg fra sitt moralsk forkastelige liv. Hans nære kjennskap til [[Samer\|samenes]] dagligliv gjorde at han ofte tok utgangspunkt i dette da han forkynte. Dette gjorde at hans appell var sterkest til den samiske befolkningen.

	Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

	Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom det som den gang het Ibbestad, som besto av vår tids [[Ibestad kommune\|Ibestad]], [[Gratangen kommune]], [[Salangen kommune]] og [[Grovfjord]], [[Renså]], [[Tovik]], [[Sandstrand]] og [[Stuorranjárga]] i tidligere [[Skånland]] som fra 2020 ble innlemmet i [[Tjeldsund kommune]] samt [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble ~~stadoig~~ mer ytterliggående. Dette ~~kuliminerte~~ med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.		Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom det som den gang het Ibbestad, som besto av vår tids [[Ibestad kommune\|Ibestad]], [[Gratangen kommune]], [[Salangen kommune]] og [[Grovfjord]], [[Renså]], [[Tovik]], [[Sandstrand]] og [[Stuorranjárga]] i tidligere [[Skånland]] som fra 2020 ble innlemmet i [[Tjeldsund kommune]] samt [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadig mer ytterliggående. Dette kulminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske ~~spårket~~. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske språket. Han utga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.

	==Se også==		==Se også==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-09-23T13:00:10Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040211001-23.jpg\|Læstadius deltok i 1838 i en fransk ekspedisjon til nordområdene. Her et bilde fra ekspedisjonens publikasjon, 1852.}}		{{thumb\|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040211001-23.jpg\|Læstadius deltok i 1838 i en fransk ekspedisjon til nordområdene. Her et bilde fra ekspedisjonens publikasjon, 1852.}}
	'''[[Lars Levi Læstadius]]''' (født [[1800]], død [[1861]]) var en samisk naturforsker og vekkelsespredikant som fikk stor innflytelse blant samer i både Norge, Sverige og Finland. Vekkelsesbevegelsen som oppsto, [[læstadianere\|læstadianerne]], har fortsatt betydelig utbredelse i Norge.		'''[[Lars Levi Læstadius]]''' (født [[1800]], død [[1861]]) var en samisk naturforsker og vekkelsespredikant som fikk stor innflytelse blant samer i både Norge, Sverige og Finland. Vekkelsesbevegelsen som oppsto, [[læstadianere\|læstadianerne]], har fortsatt betydelig utbredelse i Norge.
			[[Fil:Annonse fra A. Brune og Joh. P. Olsen i Tromsø Stiftstidende 27.11.1887.jpg\|miniatyr\|Lærer Annanias Brune i [[Vadsø]] oversatte - og boktrykker Johan P. Olsen i [[Hammerfest]] fikk gitt ut dette skriftet i 1887. Annonse fra [[Tromsø Stiftstidende]] 27. november 1887.]]
	Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.		Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.

Gunnar E. Kristiansen: Forklaring omkring Ibbestad.

2020-01-25T16:13:58Z

Forklaring omkring Ibbestad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2020 kl. 16:13
Linje 12:		Linje 12:
	Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

	Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.		Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom det som den gang het Ibbestad, som besto av vår tids [[Ibestad kommune\|Ibestad]], [[Gratangen kommune]], [[Salangen kommune]] og [[Grovfjord]], [[Renså]], [[Tovik]], [[Sandstrand]] og [[Stuorranjárga]] i tidligere [[Skånland]] som fra 2020 ble innlemmet i [[Tjeldsund kommune]] samt [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.

Cnyborg: lenkeretting

2019-03-20T08:20:16Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 08:20
Linje 12:		Linje 12:
	Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

	Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom [[Ibestad]] og [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.		Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.

PaulVIF på 20. mai 2017 kl. 07:18

2017-05-20T07:18:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2017 kl. 07:18
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Læstadianisme\| ]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1800]]		[[Kategori:Fødsler i 1800]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1861]]		[[Kategori:Dødsfall i 1861]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:09

2017-05-16T14:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:09
Linje 11:		Linje 11:

	Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

			Læstadius offensive forkynnelse førte til at det brøt ut vekkelsesbevegelser i Karesuando vinteren 1845. Denne spredde seg rask til Norge gjennom handelskanalene gjennom [[Ibestad]] og [[Ofoten]], [[Lyngen kommune\|Lyngen]] og [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]]. Dette ble også formidlet av flyttsamer og Læstadius sendte også egne predikanter. Da Læstadius i 1849 flyttet til Pajala ble kontakten med Kautokeino dårligere, og bevegelsen her utviklet seg videre på egenhånd og ble stadoig mer ytterliggående. Dette kuliminerte med det blodige [[Kautokeino-opprøret]] i 1852.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:00

2017-05-16T14:00:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:
	Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.		Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.

	I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han ble mer pågående og han la mer vekt på bot og omvendelse. Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han ble mer pågående og han la mer vekt på bot og omvendelse. Han brukte et mer billedrikt og folkelig språk hvor han utfordret tilhørerne å omvende seg fra sitt moralsk forkastelige liv. Hans nære kjennskap til [[Samer\|samenes]] dagligliv gjorde att han ofte tok utgangspunkt i dette da han forkynte. Dette gjorde at hans appell var sterkest til den samiske befolkningen.

			Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 13:55

2017-05-16T13:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 13:55
Linje 8:		Linje 8:
	Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.		Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.

	I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.		I 1844 gjennomgikk han en personlig vekkelse etter å ha truffet Milla Andersson-Clementsdotter i Åsele kirke, og med det endra hans forkynnelse seg kraftig. Han ble mer pågående og han la mer vekt på bot og omvendelse. Han hadde vært inne på radikale veier før, for i 1843 kom hans avhandling ''Crapula mundi'', der han kom med krasse angrep på kirkelige forhold. I motsetning til mange andre slike bevegelser går ikke læstadianerne inn for frikirkedannelse, men forble del av statskirken - og i dag [[Den norske kirke]] her i landet og tilsvarende kirker i Sverige og Finland.

	Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.		Læstadius ga ut ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom en kristen og en ikke-troende') i 1837 eller 1839. Teksten i seg selv har vakt lite oppmerksomhet, men boka er svært viktig fordi den er det første skriftet på [[lulesamisk]]. Dermed etablerte altså Læstadius et skriftspråk for dette samiske spårket. Han ga en bibelhistorie på lulesamisk, ''Tåluts suptsasah'', i 1844. I årene 1852–1854 redigerte han et tidsskrift for vekkelsesbevegelsen, kalt ''Ens ropande röst''. Mange av hans prekener ble skrevet ned og spredd. Han skrev også et religionsfilosofisk verk, ''Dårhusjonet'', som han ikke fikk utgitt. Først i 1949 ble det meste av manuskriptet utgitt. Hans ''Kyrkopostilla'' ble utgitt i 1900.
Linje 14:		Linje 14:
	==Se også==		==Se også==

	* [[Læstadianere]].		* [[Læstadianere]]

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Olve Utne: kategori:nordsamisk historie og kultur

2017-03-14T18:38:48Z

kategori:nordsamisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 18:38
Linje 24:		Linje 24:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[~~Kategori~~:~~Nordsamer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1800]]		[[Kategori:Fødsler i 1800]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1861]]		[[Kategori:Dødsfall i 1861]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 7. feb. 2017 kl. 09:19

2017-02-07T09:19:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 09:19
Linje 4:		Linje 4:
	Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.		Faren Carl Læstadius var av en gammel presteslekt, men var selv blant annet bergverksmann og jeger. Lars Levi Læstadius ble født i Jäkkvik nær norskegrensa ved [[Saltfjellet]]. Familien flytta senere til [[Arjeplog]]. Barndommen ble prega av fattigdom og farens alkoholisme, og da Lars Levi Læstadius var bare åtte år gammel flytta han og en to år yngre bror til sin eldre halvbror Karl Erik Læstadius, som var prest i Kvikkjokk. Der fikk de et bedre liv med skolegang og praktisk arbeid.

	Læstadius fikk på gymnaset i Härnösand. Som nittenåring foretok han en studiereise som botaniker, og året etter begynte han å studere ved universitetet i Uppsala. Hans halvbror Karl Erik Læstadius bidro økonomisk slik at det ble mulig å studere. Selv om han åpenbart hadde store evner som botaniker, valgte han å studere teologi. Han ble ordinert i 1825, og var først misjonær i Arjeplog. I 1826 ble han sokneprest til [Karesuando]], og i 1849 til [[Pajala]]. Noe botanikk ble det tid til: I 1838 var han med på den franske Recherche-ekspedisjonen til Karesuando.		Læstadius fikk på gymnaset i Härnösand. Som nittenåring foretok han en studiereise som botaniker, og året etter begynte han å studere ved universitetet i Uppsala. Hans halvbror Karl Erik Læstadius bidro økonomisk slik at det ble mulig å studere. Selv om han åpenbart hadde store evner som botaniker, valgte han å studere teologi. Han ble ordinert i 1825, og var først misjonær i Arjeplog. I 1826 ble han sokneprest til [[Karesuando]], og i 1849 til [[Pajala]]. Noe botanikk ble det tid til: I 1838 var han med på den franske Recherche-ekspedisjonen til Karesuando.

	Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.		Han ble i 1827 gift med Brita Katarina Alstadius. De fikk hele femten barn, hvorav tre døde unge.