https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Laugstol_BrugLaugstol Brug - Sideversjonshistorikk2026-05-02T12:56:09ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1615940&oldid=prevPaulVIF på 10. apr. 2021 kl. 13:252021-04-10T13:25:55Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 13:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.laugstol.no/selskapet/navnet/ Navnet og historien], fra Laugstols nettsider</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.laugstol.no/selskapet/navnet/ Navnet og historien], fra Laugstols nettsider</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[Borgestad gård]], 2017</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borgestad (gård i Skien)|</ins>Borgestad gård]], 2017</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522877&oldid=prevPaulVIF på 26. jun. 2020 kl. 06:062020-06-26T06:06:05Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 06:06</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og hvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kraftverket ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Kraftverket ==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og hvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522858&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 19:062020-06-25T19:06:52Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 19:06</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kvitkalket</del>. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hvitkalket</ins>. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522850&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 17:222020-06-25T17:22:18Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 17:22</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og kvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522844&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 15:522020-06-25T15:52:54Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 15:52</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Stedet ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Stedet ==</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anlegget lå innerst på eidet mellom [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hjellevatnet</del>]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Anlegget lå innerst på eidet mellom [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hjellevannet</ins>]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Oppstart ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Oppstart ==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hjellevatnet</del>]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hjellevannet</ins>]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912) endret i 2016 navn til Laugstol AS.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912) endret i 2016 navn til Laugstol AS.</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522787&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 12:022020-06-25T12:02:40Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 12:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Stedet ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Stedet ==</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522786&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 12:012020-06-25T12:01:50Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 12:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Stedet ==</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Oppstart ==</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Initiativet til virksomheten kom i 1873 da de to trelasthandlerne Hansen og Kittelsen kjøpte det som ble kalt Møller-saga» av sakfører Halvor Paulsens bo. Dette omfattet de gamle sagstedene «Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga» som hadde hentet energi fra Bollefossen. De dannet da «Laugstol Interessentskab», sammen med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Det opprinnelige sagbruket på stedet var ikke regningssvarende, og de bestemte da i 1878 å stase på det lille tresliperiet de hadde startet i 1874. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Initiativet til virksomheten kom i 1873 da de to trelasthandlerne Hansen og Kittelsen kjøpte det som ble kalt Møller-saga» av sakfører Halvor Paulsens bo. Dette omfattet de gamle sagstedene «Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga» som hadde hentet energi fra Bollefossen. De dannet da «Laugstol Interessentskab», sammen med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Det opprinnelige sagbruket på stedet var ikke regningssvarende, og de bestemte da i 1878 å stase på det lille tresliperiet de hadde startet i 1874. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Kraftverket ==</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522784&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 11:572020-06-25T11:57:48Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 11:57</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Hans Carl Hansen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Laugstol Brug <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygde i 1885 </del>et vannkraftverk<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, som </del>ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kraften var egentlig tiltenkt bruk </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bedriften</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">men </del>ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Initiativet til virksomheten kom i 1873 da de to trelasthandlerne Hansen og Kittelsen kjøpte det som ble kalt Møller-saga» av sakfører Halvor Paulsens bo. Dette omfattet de gamle sagstedene «Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga» som hadde hentet energi fra Bollefossen. De dannet da «Laugstol Interessentskab», sammen med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Det opprinnelige sagbruket på stedet var ikke regningssvarende, og de bestemte da i 1878 å stase på det lille tresliperiet de hadde startet i 1874. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde </ins>Laugstol Brug et vannkraftverk<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket </ins>ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og </ins>ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522781&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 11:252020-06-25T11:25:17Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 11:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Laugstol_Brug&diff=1522774&oldid=prevPaulVIF på 25. jun. 2020 kl. 11:082020-06-25T11:08:59Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 11:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av Hans Carl Hansen, [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Laugstol Brug bygde i 1885 et vannkraftverk, som ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Kraften var egentlig tiltenkt bruk i bedriften, men ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Laugstol Brug bygde i 1885 et vannkraftverk, som ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Kraften var egentlig tiltenkt bruk i bedriften, men ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://www.varden.no/nyheter/i-dag-fikk-skagerak-elektro-nytt-navn-med-historisk-sus-1.1515129 I dag fikk Skagerak Elektro nytt navn med historisk sus], Varden, 31. mars 2016</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://www.varden.no/nyheter/i-dag-fikk-skagerak-elektro-nytt-navn-med-historisk-sus-1.1515129 I dag fikk Skagerak Elektro nytt navn med historisk sus], Varden, 31. mars 2016</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Artikkelkoord|59.20661|N|9.60839|Ø}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Treforedlingsindustri]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Treforedlingsindustri]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kraftverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Kraftverk]]</div></td></tr>
</table>PaulVIF