Laurits Andersen Undal - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: /* FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: Kristiansands historie 1641-1814, Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: Slægten Resen/Reesen, København 1978. Oddleif Lian: Lyngdal, bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986. */ La til morens 2. ektemann og to lenker.

2023-03-13T22:27:37Z

FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: Kristiansands historie 1641-1814, Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: Slægten Resen/Reesen, København 1978. Oddleif Lian: Lyngdal, bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.: La til morens 2. ektemann og to lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 22:27
Linje 69:		Linje 69:
	Laurits Undal var født ca. 1631 på [[Unnerøy]] og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:364.</ref>		Laurits Undal var født ca. 1631 på [[Unnerøy]] og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:364.</ref>

	Laurits Undal var sønn av toller [[Anders Johnsen (toller)\|Anders Johnsen]] som bodde på tollstedet [[Snig]] og fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal ([[Audnedal]]). Mor til Laurits var [[Ingeborg Lauritsdatter Westhof]], f. ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 122.</ref>		Laurits Undal var sønn av toller [[Anders Johnsen (toller)\|Anders Johnsen]] som bodde på tollstedet [[Snig]] og fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal ([[Audnedal]]). Mor til Laurits var [[Ingeborg Lauritsdatter Westhof]], f. ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 122.</ref> Og etter å ha blitt enke giftet Ingeborg seg 2. gang med [[Hartvig Nilsen Oxenløve]] (H. Nilsen Oksenløve) (1625 Møn-1677 Tønsberg), forpakter av [[Peter Griffenfeld]]s grevskap i Vestfold.

	Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i [[Skåne]] (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i [[Mandals len]]. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i [[Lister len]]. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen.		Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i [[Skåne]] (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i [[Mandals len]]. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i [[Lister len]]. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen.

Axel Scheel: /* Kommissær */ Rettet slurvefeil.

2023-03-13T21:43:32Z

Kommissær: Rettet slurvefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 21:43
Linje 27:		Linje 27:
	==Kommissær==		==Kommissær==

	I 1665 (reskript av 23.1. 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for ~~a«lle~~ gaarder i stiftet», altså Kristiansand stift,.		I 1665 (reskript av 23.1. 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for «alle gaarder i stiftet», altså Kristiansand stift,.

	I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov».		I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov».

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-07T13:32:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 13:32
Linje 126:		Linje 126:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[kategori:Dødsfall i 1703]]		[[kategori:Dødsfall i 1703]]
			{{bm}}

Oasorgard på 5. des. 2019 kl. 22:38

2019-12-05T22:38:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:38
Linje 98:		Linje 98:
	:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>		:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>

	e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1669, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.		:e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1669, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.

	:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].		:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].

Cnyborg: /* Referanser */

2016-11-03T08:44:11Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 08:44
Linje 111:		Linje 111:

	<references/>		<references/>

			==Litteratur==

			* Ryningen, Alfred: «Kyrkja» i ''Bykle kyrkje 375 år : Bykle kyrkje i Setesdal 1620-1995 : jubileumsskrift''. Utg. Bykle sokneråd. [Bykle]. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011010508113}}.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Cnyborg: /* Økonomi */

2016-11-03T08:43:33Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 08:43
Linje 61:		Linje 61:
	Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i [[Oddernes]] eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i [[Vigeland (Oddernes)\|Vigeland]] med ½ laksefiske, 1 hud i [[Aurebekk (Oddernes)\|Aurebekk]], 2 huder i [[Augland (Oddernes)\|Augland]], 4 huder i [[Fiskå (Oddernes)\|Fiskå]], 1 geitskinn i [[Ropstad (Oddernes)\|Ropstad]] og 1 geitskinn i [[Tjomsås (Oddernes)\|Tjomsås]]. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen.		Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i [[Oddernes]] eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i [[Vigeland (Oddernes)\|Vigeland]] med ½ laksefiske, 1 hud i [[Aurebekk (Oddernes)\|Aurebekk]], 2 huder i [[Augland (Oddernes)\|Augland]], 4 huder i [[Fiskå (Oddernes)\|Fiskå]], 1 geitskinn i [[Ropstad (Oddernes)\|Ropstad]] og 1 geitskinn i [[Tjomsås (Oddernes)\|Tjomsås]]. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen.

	Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 133.</ref>		Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 133.</ref>

			Omkring 1687 ga Undal ei kirkeklokke til [[Bykle gamle kyrkje\|Bykle kirke]].<ref>Ryningen 1995: 16.</ref>

	==Familie<ref>Terje Bratberg: [https://nbl.snl.no/Laurits_Andersen_Undall «Laurits Andersen Undall»], i ''Norsk biografisk leksikon'', E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1641-1814'', Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: ''Slægten Resen/Reesen'', København 1978. Oddleif Lian: ''Lyngdal'', bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.</ref>==		==Familie<ref>Terje Bratberg: [https://nbl.snl.no/Laurits_Andersen_Undall «Laurits Andersen Undall»], i ''Norsk biografisk leksikon'', E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1641-1814'', Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: ''Slægten Resen/Reesen'', København 1978. Oddleif Lian: ''Lyngdal'', bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.</ref>==

Cnyborg: /* Embetskarriere */

2016-11-03T08:42:02Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 08:42
Linje 13:		Linje 13:
	I 1686 fikk Undal tittel av «Commerseråd» med årlig lønn 500 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:365. Søknaden hans var datert København 11. desember 1686. Bestallingen var datert 31. desember.</ref> Undal skulle føre tilsyn med «skovens tilstand i distriktet» og føre tilsyn med «trælasthandelen, avgi betenkning om aarlig hugst i skovene og (ha) flittig indseende med tjørehandelen i Christiansands priviligerede distrikt». Han skulle også ha «omhu for samtrafikken mellom byene og med utlandet, træ i correspondanse med direksjonen for manufakturhuset i København og bestræbe sig for commersiell befordring». Undal fremsatte da også konkrete forslag til forbedring av handelslivet.		I 1686 fikk Undal tittel av «Commerseråd» med årlig lønn 500 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:365. Søknaden hans var datert København 11. desember 1686. Bestallingen var datert 31. desember.</ref> Undal skulle føre tilsyn med «skovens tilstand i distriktet» og føre tilsyn med «trælasthandelen, avgi betenkning om aarlig hugst i skovene og (ha) flittig indseende med tjørehandelen i Christiansands priviligerede distrikt». Han skulle også ha «omhu for samtrafikken mellom byene og med utlandet, træ i correspondanse med direksjonen for manufakturhuset i København og bestræbe sig for commersiell befordring». Undal fremsatte da også konkrete forslag til forbedring av handelslivet.

	I 1693 fikk Undal, lagmann [[Henrich Kock]] i Bergen og flere amtmenn og offiserer befaling om å være underadmiralitetsrett i Norge, bl.a. i forbindelse med [[kaperfart\|priser]] som ble tatt i åpen sjø.<ref''>Norske kongebrev'', bd. V, sak 1693:69, 70.</ref>		I 1693 fikk Undal, lagmann [[Henrich Kock]] i Bergen og flere amtmenn og offiserer befaling om å være underadmiralitetsrett i Norge, bl.a. i forbindelse med [[kaperfart\|priser]] som ble tatt i åpen sjø.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1693:69, 70.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==

Cnyborg: /* FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (190...

2015-12-07T10:01:33Z

/* FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (190...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 10:01
Linje 96:		Linje 96:
	:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>		:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>

	e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. ~~1668~~, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.		e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1669, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.

	:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].		:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].

Cnyborg: /* FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (190...

2015-12-07T10:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 10:01
Linje 96:		Linje 96:
	:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>		:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal\|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>

	e. [[Andreas Lauritsen ~~Undal~~]], f. ca. 1668, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.		e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1668, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)\|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger.

	:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].		:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].

Cnyborg: /* Kommissær */

2015-11-15T13:10:21Z

Kommissær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2015 kl. 13:10
Linje 39:		Linje 39:
	I 1684 ble han oppnevnt i en kommisjon sammen med amtmann [[Daniel Knoff]] i Stavanger. De skulle vurdere den fremtidige situasjonen for Stavanger etter [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]]. I befalingen om å vurdere Stavanger by av 7. februar 1685 er det vedlagt en betenkning fra [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] m.fl. om de dårlige utsiktene for at Stavanger skulle kunne komme på fote igjen. Det var bare [[Stavanger domkirke\|domkirken]], amtmannens og bispens boliger og noen små hus igjen etter bybrannen. Amtmann Daniel Knoff og lagmannen skulle vurdere om Stavanger burde bli [[ladested]] trass i «den fruktbare omegn».<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:37.</ref> Følgen av vurderingen var at kongen besluttet å degradere byen fra [[kjøpstad]] til ladested i 1686. (Stavanger fikk tilbake kjøpstadrettighetene i 1690). I 1686 var Undal kommissær i forbindelse med de organisasjonsmessige endringer som fulgte i kjølvannet av at byen mistet sine kjøpstadsprivilegier.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:334.</ref>		I 1684 ble han oppnevnt i en kommisjon sammen med amtmann [[Daniel Knoff]] i Stavanger. De skulle vurdere den fremtidige situasjonen for Stavanger etter [[Bybrannen i Stavanger 1684\|bybrannen i 1684]]. I befalingen om å vurdere Stavanger by av 7. februar 1685 er det vedlagt en betenkning fra [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] m.fl. om de dårlige utsiktene for at Stavanger skulle kunne komme på fote igjen. Det var bare [[Stavanger domkirke\|domkirken]], amtmannens og bispens boliger og noen små hus igjen etter bybrannen. Amtmann Daniel Knoff og lagmannen skulle vurdere om Stavanger burde bli [[ladested]] trass i «den fruktbare omegn».<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:37.</ref> Følgen av vurderingen var at kongen besluttet å degradere byen fra [[kjøpstad]] til ladested i 1686. (Stavanger fikk tilbake kjøpstadrettighetene i 1690). I 1686 var Undal kommissær i forbindelse med de organisasjonsmessige endringer som fulgte i kjølvannet av at byen mistet sine kjøpstadsprivilegier.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:334.</ref>

	I 1685 ble Undal oppnevnt som én av fire kommissærer i en sak mellom [[Christen Nilsen Wendelbo]] i Kristiansand og hans kompanjonger og strandinspektør [[Peder Hansen (strandinspektør)\|Peder Hansen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:222.</ref>		I 1685 ble Undal oppnevnt som én av fire kommissærer i en sak mellom [[Christen Nilsen Wendelbo]] i Kristiansand og hans kompanjonger og strandinspektør [[Peder Hansen (strandinspektør)\|Peder Hansen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:222.</ref>

			Den 23. januar 1686 ble Undal fritatt fra å delta i [[Overhoffretten]] og i alle andre kommisjoner unntatt de som direkte vedkom kongens tjeneste.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:17.</ref>

	Den 6. august 1687 ble Undal og lagmann [[Nils Kristensen (lagmann)\|Nils Kristensen]] i Stavanger oppnevnt som kommissærer i en tvist om bergingslønn for et svensk skip som var strandet utenfor [[Sokndal]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:266.</ref>		Den 6. august 1687 ble Undal og lagmann [[Nils Kristensen (lagmann)\|Nils Kristensen]] i Stavanger oppnevnt som kommissærer i en tvist om bergingslønn for et svensk skip som var strandet utenfor [[Sokndal]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:266.</ref>
Linje 45:		Linje 47:
	Den 11. februar 1688 fikk han og sageierne [[Just Høeg]], [[Christian Lund]] og [[Nils Mechlenburg]] beskjed om å avgi en forbedret innberetning om sagene sønnenfjells.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref> Alle sager som ikke var bygd og i full drift før 1658 og dermed hadde 30 vintres hevd, skulle legges ned.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref>		Den 11. februar 1688 fikk han og sageierne [[Just Høeg]], [[Christian Lund]] og [[Nils Mechlenburg]] beskjed om å avgi en forbedret innberetning om sagene sønnenfjells.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref> Alle sager som ikke var bygd og i full drift før 1658 og dermed hadde 30 vintres hevd, skulle legges ned.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref>

	Den 6. oktober 1688 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Undal og stiftamtsskriver Jacob Preus som kommissærer i en tvist mellom tidligere konsumpsjonsforvalter [[Christen Bering]] og hans kausjonist Christen Olufsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:306.</ref>		Den 6. oktober 1688 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Undal og stiftamtsskriver Jacob Preus som kommissærer i en tvist mellom tidligere konsumpsjonsforvalter [[Christen Bering]] og hans kausjonist Christen Olufsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:306.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==