Lauritz Nielssøn (f. 1527) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:38:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:38
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Dødsfall i 1595]]		[[Kategori:Dødsfall i 1595]]
	{{DEFAULTSORT:Nielssøn, Lauritz}}		{{DEFAULTSORT:Nielssøn, Lauritz}}
			{{bm}}

Cnyborg: orma

2021-01-21T08:42:42Z

orma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		[[Lauritz Nielssøn (f. 1527)\|Lauritz Nielssøn]] (født 1527 i [[Trondheim]] - død 7. november 1595, i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]]) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.
	Lauritz ~~Nielsen~~ (født 1527, [[Trondheim]] - død 7. ~~nov~~ 1595, ~~Gjermstad~~ Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. ~~Han~~ reiste ~~i 1548~~ til København for å studere og ble der i ~~4 - 5~~ år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for ~~Kværnes~~ på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta ~~Archidiaconatet~~ og ~~Lectoratet~~ i byen og han ~~avstod~~ så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved ~~Domkapitlet~~ i Trondheim.		Han ble elev ved [[Trondheim katedralskole]] ca 1540. I 1548 reiste han til [[København]] for å studere og ble der i 4–5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved [[Københavns Universitet]] Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter [[reformasjonen]]. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for [[Kvernes prestegjeld\|Kvernes]] på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister [[Absalon Pederssøn Beyer\|Absalon Beyer]] i Bergen om å motta erkediakonatet og lektoratet i byen, og han avsto, så falt valget på Lauritz.<ref>Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke s. 299</ref> Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved domkapitlet i Trondheim.

	Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.		Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

	Han ble gravlagt i [[Stjørdal kirke i Trøndelag i 1596. Her står det å lese:		Han ble gravlagt i [[Stjørdal kirke]] i Trøndelag i 1596. Her står det å lese:
	«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».		«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».

	En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.		En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 18:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Fødsler i 1527]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1595]]
			{{DEFAULTSORT:Nielssøn, Lauritz}}

Kallrustad på 11. nov. 2019 kl. 13:21

2019-11-11T13:21:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Oppryddingsbehov~~}}		{{Opprydding}}
	Lauritz Nielsen (født 1527, [[Trondheim]] - død 7. nov 1595, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.		Lauritz Nielsen (født 1527, [[Trondheim]] - død 7. nov 1595, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.

Kallrustad: sannsynlig kilde, men fortsatt oppryddingsbehov

2019-11-11T13:21:25Z

sannsynlig kilde, men fortsatt oppryddingsbehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Trenger kildereferanser~~}}		{{Oppryddingsbehov}}
	Lauritz Nielsen (f. 1527, [[Trondheim]] - d. 7. nov ~~1795~~, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.		Lauritz Nielsen (født 1527, [[Trondheim]] - død 7. nov 1595, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.
Linje 6:		Linje 6:
	Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.		Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

	Han ble gravlagt i Stjørdal kirke~~, Nord-~~Trøndelag i 1596. Her står det og lese:		Han ble gravlagt i [[Stjørdal kirke i Trøndelag i 1596. Her står det å lese:
	«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».		«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».

	En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.		En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.

			== Kilder og litteratur ==

			*S. T. Dahl: ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700''. {{Bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}, s. 79f.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]

Kallrustad: litt formatering/kategori

2018-12-14T07:58:21Z

litt formatering/kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	Lauritz Nielsen (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.		{{Trenger kildereferanser}}
			Lauritz Nielsen (f. 1527, [[Trondheim]] - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til [[Arctander]]-slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.
Linje 9:		Linje 10:

	En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.		En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.

			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 13. des. 2018 kl. 22:21

2018-12-13T22:21:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 22:21
Linje 1:		Linje 1:
	Lauritz Nielsen (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.		Lauritz Nielsen (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se ~~Profess~~. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Prof. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.

	Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.		Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

Janes på 13. des. 2018 kl. 22:20

2018-12-13T22:20:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 22:20
Linje 1:		Linje 1:
	Lauritz Nielsen ~~Arctander~~ (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.		Lauritz Nielsen (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.

Janes på 13. des. 2018 kl. 21:49

2018-12-13T21:49:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
	Lauritz Nielsen Arctander (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.		Lauritz Nielsen Arctander (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved ~~hjemkomsten~~ til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.

	Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.		Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

Janes på 13. des. 2018 kl. 21:45

2018-12-13T21:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 21:45
Linje 1:		Linje 1:
	Lauritz Nielsen Arctander (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.		Lauritz Nielsen Arctander (f. 1527, Trondheim - d. 7. nov 1795, Gjermstad Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander slekten.

	Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor Christian Morsing. Lauritz ble ved hjemkomsten til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.		Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. Han reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved hjemkomsten til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kværnes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om og motta Archidiaconatet og Lectoratet i byen og han avstod så falt valget på Lauritz. (Se Profess. Schiönning om Tronhiems Domkirke p. 299) Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved Domkapitlet i Trondheim.

	Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.		Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

Janes på 13. des. 2018 kl. 21:32

2018-12-13T21:32:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 21:32
Linje 8:		Linje 8:
	«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».		«Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».

	En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn ~~Nils~~ ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander.		En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.