Lefse - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Bakst» til «Kategori:Bakverk»

2021-12-02T14:24:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Bakst» til «Kategori:Bakverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 14:24
Linje 11:		Linje 11:
	* {{Norsk ordbok\|lefse}}		* {{Norsk ordbok\|lefse}}

	[[Kategori:~~Bakst~~]]		[[Kategori:Bakverk]]
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Marianne Wiig: ikke koord-mal

2021-11-11T09:54:20Z

ikke koord-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 09:54
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{ikke koord}}

Gunnar E. Kristiansen på 20. aug. 2017 kl. 09:16

2017-08-20T09:16:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2017 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lefssefat AD 2007.jpg\|Lefsefat i Harstad - tykklefse lagt sammen to og to til venstre og bretta tynnlefse til høyre. Begge typer er smurt med smør, sukker og kanel.\|Gunnar E. Kristiansen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lefssefat AD 2007.jpg\|Lefsefat i Harstad - tykklefse lagt sammen to og to til venstre og bretta tynnlefse til høyre. Begge typer er smurt med smør, sukker og kanel.\|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}		{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}
	<onlyinclude>'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]]. De foran nevnte varianter er alle såkalte tynnlefser. Både på Østlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge bakte - og bakes det fortsatt tykke lefser, som gjerne heves med en blanding av kulturmelk og natron.		<onlyinclude>'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]]. De foran nevnte varianter er alle såkalte tynnlefser. Både på Østlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge bakte - og bakes det fortsatt tykke lefser, som gjerne heves med en blanding av kulturmelk og natron.

Cnyborg på 13. aug. 2014 kl. 12:00

2014-08-13T12:00:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 12:00
Linje 5:		Linje 5:
	Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>

			Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.

	Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.		==Eksterne lenker==

			* {{Norsk ordbok\|lefse}}

	[[Kategori:Bakst]]		[[Kategori:Bakst]]
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Legger Grunnars bilde øverst og i utplukk

2013-10-30T14:03:27Z

Legger Grunnars bilde øverst og i utplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lefssefat AD 2007.jpg\|Lefsefat i Harstad - tykklefse lagt sammen to og to til venstre og bretta tynnlefse til høyre. Begge typer er smurt med smør, sukker og kanel.\|Gunnar E. Kristiansen.}}</onlyinclude>
	'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]]. De foran nevnte varianter er alle såkalte tynnlefser. Både på Østlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge bakte - og bakes det fortsatt tykke lefser, som gjerne heves med en blanding av kulturmelk og natron.		{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}
			<onlyinclude>'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]]. De foran nevnte varianter er alle såkalte tynnlefser. Både på Østlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge bakte - og bakes det fortsatt tykke lefser, som gjerne heves med en blanding av kulturmelk og natron.

	Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>

	~~{{thumb\|Lefssefat AD 2007.jpg\|Lefsefat i Harstad\|Gunnar E. Kristiansen.}}~~
	Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.		Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.

Gunnar E. Kristiansen på 30. okt. 2013 kl. 13:37

2013-10-30T13:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 13:37
Linje 4:		Linje 4:
	Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>

			{{thumb\|Lefssefat AD 2007.jpg\|Lefsefat i Harstad\|Gunnar E. Kristiansen.}}
	Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.		Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.

Gunnar E. Kristiansen: Korrektur og utfyllende tekst

2013-10-30T13:24:20Z

Korrektur og utfyllende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}
	'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]].		'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]]. De foran nevnte varianter er alle såkalte tynnlefser. Både på Østlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge bakte - og bakes det fortsatt tykke lefser, som gjerne heves med en blanding av kulturmelk og natron.

	Grunnoppskriften varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som ~~bnegynte~~ å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften på tynnlefsa varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som begynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>

	~~Lefsene~~ kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme.		Tynnlefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme. Så må vi heller ikke glømme krinalefse.

	[[Kategori:Bakst]]		[[Kategori:Bakst]]
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: bilde

2013-10-30T13:10:54Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]].		<onlyinclude>{{thumb\|Lefser 4220651461 5e8d24ff01 o.jpg\|Nystekte lefser.}}
			'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]].

	Grunnoppskriften varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som bnegynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som bnegynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>
Linje 7:		Linje 8:
	[[Kategori:Bakst]]		[[Kategori:Bakst]]
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{Q1}}		{{F1}}

Cnyborg på 30. okt. 2013 kl. 13:08

2013-10-30T13:08:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 13:08
Linje 5:		Linje 5:
	Lefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme.		Lefsene kan brukes som tilbehør til all slags mat. De spises også som [[lefsklining]], med smør, sukker og kanel. En helt spesiell variant fra [[Nord-Norge]] er [[Møsbrømlefse]], der lefsa er smurt med [[prim]] og rømme.

	[[Kategori:~~Lefser\|~~ ]]		[[Kategori:Bakst]]
	[[Kategori:Potetmat]]		[[Kategori:Potetmat]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Marthe Glad: oppslagsord

2008-12-15T12:17:23Z

oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2008 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Lefse''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]].		<onlyinclude>'''[[Lefse]]''' er et tynt, mykt [[brød]]. Tradisjonelt har det blitt laget hovedsakelig med [[mel]], men særlig på [[Østlandet]] begynte man på [[1800-tallet]] å blande inn [[poteter]]. På Østlandet har derfor lefse blitt synonymt med en blanding av potet og [[hvetemel]], mens en type som er laget med hvetemel, [[rømme]] og [[surmelk]] har blitt kjent som [[vestlandslefse]].

	Grunnoppskriften varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som bnegynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>		Grunnoppskriften varierte fra distrikt til distrikt, og på de fleste gårder var det også et spørsmål om hvilke blandingsforhold som til enhver tid passet, for eksempel om man hadde mye poteter til overs eller om man trengte å bruke opp surmelk som bnegynte å bli gammel. Deigene var normalt ugjæret, men det finnes også varianter som ble gjæret. Lefsene var en fin måte å forlenge holdbarheten, for ble de oppbevart riktig kunne de holde fra potethøsten til utpå neste sommer. De ble oppbevart tørre, og så fuktet med vann når de skulle brukes. I senere tid er det også vanlig å fryse lefser.</onlyinclude>