Leif Bothner - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 23. jan. 2020 kl. 14:05

2020-01-23T14:05:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2020 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}
	'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6. februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>		'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6. februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på [[Harstad Høyre]]s liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Torsken kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Torsken»

2020-01-03T10:20:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Torsken kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Torsken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:20
Linje 61:		Linje 61:
	{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}		{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Torsken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Torsken]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]

Cnyborg: hbr

2018-02-14T10:22:26Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2018 kl. 10:22
Linje 57:		Linje 57:
	*Harstad kommunes arkiv.		*Harstad kommunes arkiv.
	*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951» i [[Årbok for Harstad]] 1989.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951» i [[Årbok for Harstad]] 1989.
			* {{hbr1-1\|pf01036957000812\|Leif Bothner}}.

	{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}		{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}
Linje 66:		Linje 67:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje‎]]		[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje‎]]
	[[Kategori:Fødsler i 1905]]		[[Kategori:Fødsler i 1905]]
Linje 72:		Linje 73:
	[[Kategori:Forside 1905]]		[[Kategori:Forside 1905]]
	[[Kategori:Speiderbevegelsen]]		[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Kallrustad på 30. des. 2015 kl. 11:07

2015-12-30T11:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}
	'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>		'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6. februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Aslak Kittelsen på 4. nov. 2015 kl. 12:23

2015-11-04T12:23:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 12:23
Linje 7:		Linje 7:
	Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]].		Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]].

	Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene [[Søren Bothner]] (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til Argentina og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.		Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene [[Søren Bothner]] (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til [[Argentina]] og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.

	Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.		Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.

Gunnar Reppen: /* Anekdoter */

2015-09-26T20:50:05Z

Anekdoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2015 kl. 20:50
Linje 46:		Linje 46:

	== Anekdoter ==		== Anekdoter ==
	Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål ([[~~Punkthuset i~~ Harstad]]), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Punkthuset ga det tilsiktede utslaget, og polet kom i [[1953]].		Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål (Punkthuset i [[Skolegata (Harstad)\|Skolegata]]), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Om Punkthuset, som var ferdig i 1957, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i [[1953]].

	- - -		- - -

	Ved fredsslutningen i [[1945]] ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme.		Ved fredsslutningen i [[1945]] ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme.


	==Kilder==		==Kilder==

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2015-08-28T13:15:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 13:15
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Dødsfall i 1986]]		[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
	[[Kategori:Forside 1905]]		[[Kategori:Forside 1905]]
			[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: flytter bilde av Bothner og fru Ferner

2014-11-10T14:35:15Z

flytter bilde av Bothner og fru Ferner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif bothner.jpg\|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»\|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}
	~~{{thumb høyre\|Leif_Bothner_2.jpg\|Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.}}~~		'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.		Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken, som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.

	Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]].		Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]].
Linje 13:		Linje 12:

	== Milorgs mann i Harstad ==		== Milorgs mann i Harstad ==
			{{thumb høyre\|Leif_Bothner_2.jpg\|Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.}}
	Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret.		Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret.
	Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen\|den norske legasjonen]] der.		Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen\|den norske legasjonen]] der.
Linje 44:		Linje 44:
	*Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke		*Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke
	*Medlem bygningrådet 1968-1971		*Medlem bygningrådet 1968-1971


	== Anekdoter ==		== Anekdoter ==

Kallrustad: ny overskrift, lenke til Stockholm og den norske legasjonen

2014-11-10T14:32:10Z

ny overskrift, lenke til Stockholm og den norske legasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 14:32
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]) var lokal [[Milorg\|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke\|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>

			== Bakgrunn ==
	Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.		Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.

Linje 13:		Linje 14:
	== Milorgs mann i Harstad ==		== Milorgs mann i Harstad ==
	Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret.		Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret.
	Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i Stockholm hvor han hadde kontakt med [[~~Den~~ norske legasjonen]] der.		Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen\|den norske legasjonen]] der.

	I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer.		I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer.

	Da krigen var slutt kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra [[Finnmarkskontoret]] ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet.		Da krigen var slutt, kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra [[Finnmarkskontoret]] ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet.

	== Utmerkelser ==		== Utmerkelser ==

Cnyborg: kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

2014-05-21T10:42:31Z

kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 10:42
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Torsken kommune]]		[[Kategori:Torsken kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Medlemmer av~~ Milorg]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Milorg]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	~~[[Kategori:Ordførere fra Høyre]]~~
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]		[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]