Leif Castberg - Sideversjonshistorikk

Chell Hill på 29. jun. 2022 kl. 01:25

2022-06-29T01:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 01:25
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>

	Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood] (født 1877 i Skien), kalt Sigg blant venner. Hun er oppgitt som [[Roald Amundsen]]s elskerinne mens hun var gift med Castberg. Hun skilte seg fra Leif Castberg i 1913, da Amundsen kom tilbake til Norge, men de ble ikke sammen på nytt. I 1921 gifta Castberg seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. Familien bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.		Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood]] (født 1877 i Skien), kalt Sigg blant venner. Hun er oppgitt som [[Roald Amundsen]]s elskerinne mens hun var gift med Castberg. Hun skilte seg fra Leif Castberg i 1913, da Amundsen kom tilbake til Norge, men de ble ikke sammen på nytt. I 1921 gifta Castberg seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. Familien bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

	==Utdanning og karriere==		==Utdanning og karriere==

Chell Hill: Roald Amundsens elskerinne

2022-06-28T23:54:33Z

Roald Amundsens elskerinne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 23:54
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>

	Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood]] (født 1877 i Skien). ~~De ble skilt~~ i 1913, ~~så i~~ 1921 gifta ~~han~~ seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. Familien bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.		Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood] (født 1877 i Skien), kalt Sigg blant venner. Hun er oppgitt som [[Roald Amundsen]]s elskerinne mens hun var gift med Castberg. Hun skilte seg fra Leif Castberg i 1913, da Amundsen kom tilbake til Norge, men de ble ikke sammen på nytt. I 1921 gifta Castberg seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. Familien bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

	==Utdanning og karriere==		==Utdanning og karriere==
	I 1890 kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.		I 1890 kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren. Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.

	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.
Linje 37:		Linje 37:
	*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 156). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.		*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 156). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.		*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.
			* [https://amundsen.mia.no/en/person/sigrid-flood-sigg-castberg/ amundsen.mia.no om Sigrid Flood “Sigg” Castberg]

	{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}		{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}

MortenHV: Revolusjonstribunalet

2019-11-23T09:51:14Z

Revolusjonstribunalet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2019 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren [[Johan Castberg]] representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>		'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var advokat og [[ordfører i Gjøvik]] 1908 og 1910-1916. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren [[Johan Castberg]] representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>

	==Bakgrunn og familie==		==Bakgrunn og familie==
	<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (~~1839-1881~~). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>

	Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood]] (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. De bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.		Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood]] (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. Familien bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

	==Utdanning og karriere==		==Utdanning og karriere==
	I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.		I 1890 kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.

	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

	{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet ''Vikingen'' har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...}}Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for [[Venstre]]. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen ''Lillehammer og Gjøvik''. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde [[Alfred Dollis]] som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.		{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet ''Vikingen'' har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut.}}
			Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for [[Venstre]]. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen ''Lillehammer og Gjøvik''. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde [[Alfred Dollis]] som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.

	Også etter ordførerperiodene var Castberg politisk aktiv, og han satt flere perioder i formannskapet. Fra og med valget i 1925 ble han imidlertid valgt inn på lista til Gjøvik Borgerparti, som tilsvarte [[Samlingspartiet]], altså dominert av [[Høyre]].		Også etter ordførerperiodene var Castberg politisk aktiv, og han satt flere perioder i formannskapet. Fra og med valget i 1925 ble han imidlertid valgt inn på lista til [[Gjøvik Borgerparti]], som tilsvarte [[Samlingspartiet]], altså dominert av [[Høyre]].

	Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.		Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.

			==Andre verdenskrig==
			I forbindelse med den tyske invasjonen og [[felttoget 1940]] mot Gjøvik var Eriksen med på et forsøk på å internere NS-krefter i Gjøvik. Flere NS-menn reiste mellom GJøvik og Oslo hvor de sto i forbindelse med Quislings kuppregjering, og Gjøviks politimester [[Johan Lorange]] forpurret mobiliseringen av soldater og ble avsatt med en citizen's arrest. Fylkesmannen gjorde politifullmektig [[Egil Torjussen]] til politimester, og han fikk med seg en komité på tre personer til «å få ro og orden». De tre var [[Alf Rønning]], [[Ivar Eriksen]] og Leif Castberg og ble gjerne kalt «revolusjonstribunalet». «Det hadde bl.a. til oppgave å innkalle til forhør medlemmer av NS. Noen av de innkalte ble på militær ordre tatt i forvaring og innsatt på [[Gjøvik fengsel\|fengselet]]». Etter at tyskerne oppdaget dette ble «revolusjonstribunalet» fengslet; Ivar Eriksen satt på [[Møllergata 19]] fra 10. oktober 1940 til 16. januar 1941.

			==Ettermæle==
	Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk [[Begravelse på kommunens bekostning\|begravelsen på kommunens bekostning]]». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].		Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk [[Begravelse på kommunens bekostning\|begravelsen på kommunens bekostning]]». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].

Linje 25:		Linje 30:
	*{{folketelling\|pf01036423003759\|Leif Castberg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003759\|Leif Castberg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{digitalarkivet\|pc00000000485134\|Leif Castberg\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}		*{{digitalarkivet\|pc00000000485134\|Leif Castberg\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
			* {{hbr1-1\|pf01037090002177\|Leif Castberg}}.
			*SSB om stortingsvalget i [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf 1918]
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
			*''Samhold'' 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.
			*[[Blichfeldt, Leif]] (1992). ''Gjøvik 1940-1945. Krig, okkupasjon, frigjøring'', s. 14-15.
			*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 156). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.		*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.
	*Samhold, 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.
	*SSB om stortingsvalget i [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf 1918]

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037090002177\|Leif Castberg}}.

	{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}		{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}

	[[Kategori:Advokater]]		[[Kategori:Advokater]]
	[[Kategori:Eiendomsmeglere]]		[[Kategori:Eiendomsmeglere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 45:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1876]]		[[Kategori:Fødsler i 1876]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1950]]		[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
			[[Kategori:Fanger]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Hans P. Hosar på 29. okt. 2018 kl. 20:34

2018-10-29T20:34:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2018 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>		'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren [[Johan Castberg]] representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>

	==Bakgrunn og familie==		==Bakgrunn og familie==

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl (familie)

2018-10-29T20:33:10Z

Tilleggsoppl (familie)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2018 kl. 20:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>		'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>

	==~~Oppvekst~~==		==Bakgrunn og familie==
	<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren. ~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827–1899) og [[Hanna Magdalene Frisak Ebbesen]] (1839-1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog [[Torgrim Castberg]] og lærer, forfatter og samfunnsdebattant [[Hanna Castberg von der Lippe]].</onlyinclude>

			Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med [[Sigrid Flood]] (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. De bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

			==Utdanning og karriere==
			I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.

	~~==Karriere==~~
	<onlyinclude>Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.
	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

Linje 14:		Linje 17:

	Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.		Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.

	~~==Familie==~~
	Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med ''Sigrid Flood'' (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. De bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

	Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk [[Begravelse på kommunens bekostning\|begravelsen på kommunens bekostning]]». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].		Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk [[Begravelse på kommunens bekostning\|begravelsen på kommunens bekostning]]». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].

MortenHV: Kategori:Eiendomsmeglere

2018-05-11T10:41:31Z

Kategori:Eiendomsmeglere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2018 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	==Karriere==		==Karriere==
	<onlyinclude>Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.		<onlyinclude>Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.
	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for ~~bl.a.~~ industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

	{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet ''Vikingen'' har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...}}Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for [[Venstre]]. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen ''Lillehammer og Gjøvik''. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde [[Alfred Dollis]] som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.		{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet ''Vikingen'' har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...}}Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for [[Venstre]]. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen ''Lillehammer og Gjøvik''. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde [[Alfred Dollis]] som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.
Linje 37:		Linje 37:

	[[Kategori:Advokater]]		[[Kategori:Advokater]]
			[[Kategori:Eiendomsmeglere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]

Kallrustad: retter utdrag

2016-05-09T07:34:57Z

retter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2016 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]].		'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]]. </onlyinclude>

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.		<onlyinclude>Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren. </onlyinclude>

	==Karriere==		==Karriere==
	Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.		<onlyinclude>Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.
	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for bl.a. industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for bl.a. industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

MortenHV: noe mer

2016-03-07T20:15:19Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2016 kl. 20:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]].		'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]].

			==Oppvekst==
	Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.		Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.

	Leif Castberg ~~ble student~~ i [[1894]] og cand. jur. i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.		==Karriere==
	I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for bl.a. industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir ~~tilkjendt~~.” I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.		Leif Castberg tok [[eksamen artium]] i [[1894]] og cand.jur.-graden i [[1900]]. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.
			I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for bl.a. industrien.</onlyinclude> Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

	{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...}}Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant (for [[Venstre]]). Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører.		{{thumb høyre\|Gjøvik utstilling 1910 karikatur.jpg\|Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet ''Vikingen'' har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...}}Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for [[Venstre]]. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen ''Lillehammer og Gjøvik''. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde [[Alfred Dollis]] som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.

	Også etter ordførerperiodene var Castberg politisk aktiv, og han satt flere perioder i formannskapet. Fra og med valget i 1925 ble han imidlertid valgt inn på lista til Gjøvik Borgerparti, som tilsvarte [[Høyre]].		Også etter ordførerperiodene var Castberg politisk aktiv, og han satt flere perioder i formannskapet. Fra og med valget i 1925 ble han imidlertid valgt inn på lista til Gjøvik Borgerparti, som tilsvarte [[Samlingspartiet]], altså dominert av [[Høyre]].

	Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.		Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av [[Gjøvik støperi]] og [[Hunton]] i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.

	Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med ''Sigrid Flood'' (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre.		==Familie==
			Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med ''Sigrid Flood'' (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med [[Else Lingjerde]] (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]]. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. De bodde i [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)\|Tordenskjolds gate]] 2.

	Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk begravelsen på kommunens ~~bekostning»~~. Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].		Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra [[Gjøvik kirke]], og kista ble satt ned på [[Hunn kirkegård]]. I sin nekrolog skreiv avisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk [[Begravelse på kommunens bekostning\|begravelsen på kommunens bekostning]]». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig [[Leif Castbergs veg]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 21:		Linje 24:
	*{{folketelling\|pf01037090002177\|Leif Castberg\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090002177\|Leif Castberg\|1900\|Vardal herred}}
	*{{folketelling\|pf01036423003759\|Leif Castberg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003759\|Leif Castberg\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{digitalarkivet\|pc00000000485134\|Leif Castberg\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.		*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.
	*Samhold, 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.		*Samhold, 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.
			*SSB om stortingsvalget i [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf 1918]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: hbr

2016-01-27T09:59:51Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 09:59
Linje 23:		Linje 23:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.		*Rinde, Harald: Bidrag i ''Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge'', (red.: Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde), Oslo 2008, s. 99.
	*Samhold, 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.		*Samhold, 6. januar 1908, 5. mai 1950 og 9. mai 1950.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037090002177\|Leif Castberg}}.

	{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}		{{DEFAULTSORT:CASTBERG, LEIF}}

Kallrustad på 1. sep. 2014 kl. 06:35

2014-09-01T06:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2014 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]].		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Leif Castberg.jpg\|Leif Castberg - sakfører og politiker.\|[[Mjøsmuseet]]}}
			'''[[Leif Castberg]]''' (født [[23. april]] [[1876]] i [[Skien]], død [[3. mai]] [[1950]] i [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, [[Johan Castberg]], representerte han [[Arbeiderdemokratene]].

	Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.		Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann [[Johan Christian Tandberg Castberg]]. I [[1890]] kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på [[Gjøvik skole]], der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.