Leif Juster - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ illustrasjon

2022-11-10T23:04:12Z

Liv og virke: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 23:04
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			{{thumb\|Den forsvundne pølsemaker annonse 1941.jpg\|Annonse for ''Den forsvundne pølsemaker'' i Hamar Stiftstidende 24. desember 1941.}}

	Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)\|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.		Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)\|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T16:14:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 16:14
Linje 20:		Linje 20:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-04T16:25:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 16:25
Linje 20:		Linje 20:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-02T07:43:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:43
Linje 12:		Linje 12:
	Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.		Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.

	Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).		Juster fikk sitt gjennombrudd på [[Scala]] i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-05-15T07:39:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2022 kl. 07:39
Linje 16:		Linje 16:
	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].

	Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-~~teateret~~]] under ledelse av [[Einar Schanke]].		Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teatret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].

	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

PaulVIF: bm

2020-11-08T12:05:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Leif Juster\|Leif Normann Juster]]''' (født ''Nilsen'' 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.		'''[[Leif Juster\|Leif Normann Juster]]''' (født ''Nilsen'' 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.

	== Familie ==		== Familie ==
	Leif Juster var sønn av brannformann Just Nikolai Nilsen (1867–1937) og Julie Amanda Gulbrandsen (1867-1945). Han ble gift i 1934 med Johanne Marie (~~“Tullik”~~) Kingo Christensen (1908-1979), ekteskapet oppløst i 1950. Han ble født som ''Leif Normann Nilsen'', og tok kunsternavnet ''Juster'' etter farens fornavn, Just, i 1937. Da hadde han en periode også kalt seg ''Leif Just-Nilsen''. Han var onkel til skuespilleren [[Rolf Just Nilsen]] (1931-1981).		Leif Juster var sønn av brannformann Just Nikolai Nilsen (1867–1937) og Julie Amanda Gulbrandsen (1867-1945). Han ble gift i 1934 med Johanne Marie («Tullik») Kingo Christensen (1908-1979), ekteskapet oppløst i 1950. Han ble født som ''Leif Normann Nilsen'', og tok kunsternavnet ''Juster'' etter farens fornavn, Just, i 1937. Da hadde han en periode også kalt seg ''Leif Just-Nilsen''. Han var onkel til skuespilleren [[Rolf Just Nilsen]] (1931-1981).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 14:		Linje 14:
	Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).		Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på Grini under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].

	Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teateret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].		Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teateret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].
Linje 48:		Linje 48:

	{{DEFAULTSORT:Juster,Leif}}		{{DEFAULTSORT:Juster,Leif}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1910]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1995]]~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Teatersjefer]]
			[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Teatersjefer~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-29T15:05:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 15:05
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~ \| Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus plass (Oslo)\|Paulus plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.		Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)\|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.

	Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.		Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.
Linje 20:		Linje 20:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-24T13:02:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 13:02
Linje 14:		Linje 14:
	Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).		Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på Grini under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i Søilen i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på Grini under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].

	Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teateret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].		Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teateret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].

Stigrp på 2. nov. 2019 kl. 02:33

2019-11-02T02:33:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 02:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb høyre\| Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Leif Juster\|Leif Normann Juster]]''' (født 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.		'''[[Leif Juster\|Leif Normann Juster]]''' (født ''Nilsen'' 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 2. nov. 2019 kl. 02:32

2019-11-02T02:32:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 02:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb høyre\| Leif Juster foto 1989.jpg \|Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 \|[[Frits Solvang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Leif Juster\|Leif Normann ~~Nilsen~~]]''' (født 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.		'''[[Leif Juster\|Leif Normann Juster]]''' (født 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.

	== Familie ==		== Familie ==