Leikvoll (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2022-09-26T16:35:04Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 16:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Telthus ved Myrersletta.JPG\|Telthus og kornmagasin ved Skedsmo kirke, nå som stabbur på Leikvoll gård ved Myrersletta.}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform =		\| målform =

Kallrustad: /* Fra gårdshistorien */

2021-12-06T07:29:53Z

Fra gårdshistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 07:29
Linje 35:		Linje 35:
	Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.		Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.

	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''~~. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}~~. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

	Leikvolldalen ble solgt til garver [[Ole Christoffersen Schei (1855-1917)\|Ole Christophersen Schei]] i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.		Leikvolldalen ble solgt til garver [[Ole Christoffersen Schei (1855-1917)\|Ole Christophersen Schei]] i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.

Eli Schei Hagen: Lagt inn link til side om Ole Christoffersen Schei.

2021-12-05T11:29:55Z

Lagt inn link til side om Ole Christoffersen Schei.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2021 kl. 11:29
Linje 37:		Linje 37:
	På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

	Leikvolldalen ble solgt til garver Ole Christophersen Schei i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.		Leikvolldalen ble solgt til garver [[Ole Christoffersen Schei (1855-1917)\|Ole Christophersen Schei]] i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.

	I 1932 var arealet 200 mål innmark, 400 mål skog, 150 mål havn og to mål hage.		I 1932 var arealet 200 mål innmark, 400 mål skog, 150 mål havn og to mål hage.

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:24:40Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:24
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Skedsmokorset		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 55		\| gnr = 55
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Leikvoll (Skedsmo)\|Leikvoll]]''' (gårdsnummer 55) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Leikvoll (Skedsmo)\|Leikvoll]]''' (gårdsnummer 55) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	==Navnet==		==Navnet==
	Det opprinnelige navnet var ''Leikvangr''. I [[Diplomatarium Norvegicum]] 1330 ble navnet skrevet Læikuangum, og i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra var skrivemåten Leikuange. I 1617 oppstår -voll for første gang, og skrivemåten var Leeguoldt, i 1666 Leguold og i 1723 Leegvold. At etterleddet endret seg, endrer ikke betydningen. Det norrøne førsteleddet ''-leikr'' viser som det norrøne ''-vangr'' til en voll som er samlingsplass for bygdas befolkning i eldre tider. Dette forteller samtidig at navnet er gammelt. Leikvoll kan også vise til fugleleik, orrfuglleik.		Det opprinnelige navnet var ''Leikvangr''. I [[Diplomatarium Norvegicum]] 1330 ble navnet skrevet Læikuangum, og i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra var skrivemåten Leikuange. I 1617 oppstår -voll for første gang, og skrivemåten var Leeguoldt, i 1666 Leguold og i 1723 Leegvold. At etterleddet endret seg, endrer ikke betydningen. Det norrøne førsteleddet ''-leikr'' viser som det norrøne ''-vangr'' til en voll som er samlingsplass for bygdas befolkning i eldre tider. Dette forteller samtidig at navnet er gammelt. Leikvoll kan også vise til fugleleik, orrfuglleik.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:46:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 51:		Linje 51:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge på 27. jun. 2019 kl. 06:35

2019-06-27T06:35:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:35
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| gnr = 55		\| gnr = 55
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 29:		Linje 29:
	I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.		I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.

	En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla ((Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket [[lin]] til 1880.		En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket [[lin]] til 1880.

	Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.		Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-06-27T06:34:35Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:34
Linje 29:		Linje 29:
	I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.		I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.

	En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.		En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla ((Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket [[lin]] til 1880.

	Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.		Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.

Nils Steinar Våge på 8. jan. 2019 kl. 12:18

2019-01-08T12:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:18
Linje 29:		Linje 29:
	I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.		I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som [[ødegård]], dvs. at den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge [[Matrikkelforarbeidet 1723]] hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.

	En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.		En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.

	Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.		Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Litteratur

2018-12-18T10:02:01Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 10:02
Linje 48:		Linje 48:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-12-18T09:59:53Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:59
Linje 31:		Linje 31:
	En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.		En av brukerne var [[Martin Pedersen Legvold]] (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.

	Gården hadde smie som ble brukt til 1927.		Gården hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble brukt til 1927.

	Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.		Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.