Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 08:22

2023-04-15T08:22:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 08:22
Linje 52:		Linje 52:
	*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334997.44&lat=6682199.74&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682199.736452714&markerLon=334997.43867480534&p=Seeiendom&sok=Leir%C3%A5sen&showSelection=false Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360732 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 341.]
			*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334997.44&lat=6682199.74&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682199.736452714&markerLon=334997.43867480534&p=Seeiendom&sok=Leir%C3%A5sen&showSelection=false Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 10. jan. 2023 kl. 14:34

2023-01-10T14:34:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 14:34
Linje 52:		Linje 52:
	*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003232\|Nilin Olsen, Leiraasen\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334997.44&lat=6682199.74&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682199.736452714&markerLon=334997.43867480534&p=Seeiendom&sok=Leir%C3%A5sen&showSelection=false Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 17. okt. 2022 kl. 09:34

2022-10-17T09:34:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 09:34
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.24332\|N\|12.01960\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.24332\|N\|12.01960\|Ø}}

Per tore på 28. aug. 2022 kl. 18:45

2022-08-28T18:45:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 18:45
Linje 38:		Linje 38:
	\|}		\|}

	Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Pedersdatter (1901 – 1991) fra Svestad i [[Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]		Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Pedersdatter (1901 – 1991) fra Svestad i [[Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal.]]

	I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen (1900 – 1981) fra [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]] som var gift med Magna Emilie Andreasdatter (1898 – 1967) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).		I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen (1900 – 1981) fra [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]] som var gift med Magna Emilie Andreasdatter (1898 – 1967) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).

Per tore: Justeringer

2022-08-26T20:24:12Z

Justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 20:24
Linje 12:		Linje 12:
	\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. ~~Dette var~~ den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre under Lie]] i Brandval		'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Den som omtales her er den nordligste av de to.

	~~[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]]~~ Kristian Martinsen ~~kunne~~ i ~~1865 så 1~~ [[~~Leksikon:Skjeppe\|skjeppe~~]] ~~bygg, 2 skjepper~~ [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|~~blandkorn~~]]~~, 1½~~ [[~~Leksikon:Tønne~~\|~~tønne~~]] ~~havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Martin var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre~~.		De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre under Lie]] på [[Brandval kommune\|Brandval]] vestside.

	~~Mens Martin fortsatt er tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, er Eli alene på Leiråsen sammen~~ med ~~deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius~~ i 1865, ~~Eli i 1867~~, ~~Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på~~ [[~~Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)~~\|~~Linnerud under Gjølstad~~]] og ~~de andre barna i Leiråsen~~. ~~Ekteparet skulle to år etter~~ tellingen ~~få sitt sjuende barn~~ som ~~ble døpt Albert~~.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Kristian var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.

	~~På plassen hadde de~~ i 1875 ~~2 kyr~~ og ~~5 sauer~~, ~~sådde ¼ tønne bygg~~ og ~~2 tønner havre~~ og ~~satte 2 tønner poteter~~.		Kristian er fortsatt i tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, og Eli er nå alene på Leiråsen sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt åttende barn som ble døpt Albert.

	~~En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen~~ i ~~1891. Det er husmann Ole Martinsen født i 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født i 1859~~ og ~~datteren Helma 6 år. Mor~~ og ~~datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på hans mor oppgitt å være Mathilde Hansdatter~~.		På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.

	~~Før~~ folketellingen i ~~1900 har denne familien kommet til Leiråsen; Nilin Olsen~~ født ~~1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval~~ og ~~kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby~~ i [[Grue ~~kommune\|Grue]]~~. ~~Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval~~. ~~De hadde barna Hilma Johanne født i 1885~~, ~~Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893~~.		En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på moren oppgitt å være Mathilde Hansdatter.

	Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma og Minda har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.		Før folketellingen i 1900 er det nok en gang en ny familien på Leiråsen: Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune\|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. Paret hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.

			Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma Johanne og Minda Olivia har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.

	I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].		I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].

Per tore: Tilføyd og redigert.

2022-08-26T16:51:47Z

Tilføyd og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 16:51
Linje 12:		Linje 12:
	\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Dette var den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født ~~1832~~ og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884)~~. Begge var~~ fra [[~~Brandval kommune~~\|~~Brandval~~]].		'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Dette var den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre under Lie]] i Brandval

	~~I 1865 kunne "~~[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~Husmand~~ med ~~Jord~~]]", Kristian Martinsen, så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Martin var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.

	Eli ~~var~~ alene på Leiråsen ~~under folketellingen i 1875~~ sammen med ~~sin~~ seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Ekteparet skulle to år ~~senere~~ få sitt sjuende barn som ble døpt Albert~~. Husbonden Martin var ved denne folketellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre~~.		Mens Martin fortsatt er tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, er Eli alene på Leiråsen sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt sjuende barn som ble døpt Albert.

	På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådde ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.		På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådde ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

	~~Før 1891 har en~~ ny familie flyttet inn på Leiråsen. Det er husmann Ole Martinsen født i 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født i 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter ~~som~~ var ~~to år i 1891~~, ~~trolig~~ var ~~født~~ på ~~Leiråsen~~.		En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født i 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født i 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på hans mor oppgitt å være Mathilde Hansdatter.

	~~Ved folketellingene fra~~ 1900 ~~til 1920 var~~ denne familien ~~her:~~		Før folketellingen i 1900 har denne familien kommet til Leiråsen; Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune\|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.
	~~Nillin~~ Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (~~1852~~ – 1910) fra ~~Nesbraaten~~ i [[Grue kommune\|Grue]]. Før de kom hit ~~var~~ de på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Ole Annar ~~født~~ i 1887, ~~Helma i 1885,~~ Minda i 1887, Karsten i 1890 og Johan i 1893.

	Ved folketellingen i ~~1920~~ er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor de fire barna~~, sønnene~~ Karsten og Johan ~~som~~ gårdsarbeidere mens døtrene ~~Helma~~ og Minda har ansvar for hus og fjøs~~. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]~~.		Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma og Minda har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.

	Harald Hansen ~~Nordli~~ (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17 og er fortsatt eier i 1950:		I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].

			Harald Hansen (1901 – 1978) fra [[Nordli under Sæter nordre]] kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17 og er fortsatt eier i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|17		\|17
	\|Leråsen		\|Leråsen
	\|0 mark 40 øre		\|0 mark 40 øre
	\| Harald Nordli		\|Harald Nordli
	\|}		\|}

	Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg ~~Svestad~~ (1901 – 1991) fra [[~~Tynset kommune\|~~Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]		Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Pedersdatter (1901 – 1991) fra Svestad i [[Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune\|Østre Gausdal]] og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]

	I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur]] ~~(1900 – 1981)~~ som var gift med Magna Emilie Andreasdatter ~~Kjernsli~~ (1898 – 1967). De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).		I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen (1900 – 1981) fra [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)\|Aur øvre]] som var gift med Magna Emilie Andreasdatter (1898 – 1967) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 459. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=462}}.		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 459. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=462}}
			*Arbeidsdolumentet ''"Leiråsen gnr. 56/17 under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01038039007250\|Kristian Martinsen, Leeraasen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007250\|Kristian Martinsen, Leeraasen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 10:28

2022-03-07T10:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 10:28
Linje 40:		Linje 40:

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 459''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=462}}.		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 459. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=462}}.
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01038039007250\|Kristian Martinsen, Leeraasen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007250\|Kristian Martinsen, Leeraasen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 17. feb. 2022 kl. 16:51

2022-02-17T16:51:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 16:51
Linje 27:		Linje 27:
	Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor de fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].		Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor de fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].

	Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.		Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17 og er fortsatt eier i 1950:

	~~[[Matrikkelutkastet av~~ 1950]]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|17		\|17

Per tore på 17. feb. 2022 kl. 16:49

2022-02-17T16:49:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 16:49
Linje 25:		Linje 25:
	Nillin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1852 – 1910) fra Nesbraaten i [[Grue kommune\|Grue]]. Før de kom hit var de på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Ole Annar født i 1887, Helma i 1885, Minda i 1887, Karsten i 1890 og Johan i 1893.		Nillin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1852 – 1910) fra Nesbraaten i [[Grue kommune\|Grue]]. Før de kom hit var de på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Ole Annar født i 1887, Helma i 1885, Minda i 1887, Karsten i 1890 og Johan i 1893.

	Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen ~~borde~~ fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].		Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor de fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].

	Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.		Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.

Per tore på 17. feb. 2022 kl. 14:42

2022-02-17T14:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 14:42
Linje 27:		Linje 27:
	Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen borde fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].		Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen borde fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].

	Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) ~~kjøpt~~ bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.		Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2022 kl. 20:24
Linje 12:		Linje 12:
	\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg\|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. ~~Dette var~~ den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre under Lie]] i Brandval		'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Den som omtales her er den nordligste av de to.

	~~[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]]~~ Kristian Martinsen ~~kunne~~ i ~~1865 så 1~~ [[~~Leksikon:Skjeppe\|skjeppe~~]] ~~bygg, 2 skjepper~~ [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|~~blandkorn~~]]~~, 1½~~ [[~~Leksikon:Tønne~~\|~~tønne~~]] ~~havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Martin var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre~~.		De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Sletholen nordre under Lie]] på [[Brandval kommune\|Brandval]] vestside.

	~~Mens Martin fortsatt er tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, er Eli alene på Leiråsen sammen~~ med ~~deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius~~ i 1865, ~~Eli i 1867~~, ~~Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på~~ [[~~Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)~~\|~~Linnerud under Gjølstad~~]] og ~~de andre barna i Leiråsen~~. ~~Ekteparet skulle to år etter~~ tellingen ~~få sitt sjuende barn~~ som ~~ble døpt Albert~~.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Kristian var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.

	~~På plassen hadde de~~ i 1875 ~~2 kyr~~ og ~~5 sauer~~, ~~sådde ¼ tønne bygg~~ og ~~2 tønner havre~~ og ~~satte 2 tønner poteter~~.		Kristian er fortsatt i tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, og Eli er nå alene på Leiråsen sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt åttende barn som ble døpt Albert.

	~~En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen~~ i ~~1891. Det er husmann Ole Martinsen født i 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født i 1859~~ og ~~datteren Helma 6 år. Mor~~ og ~~datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på hans mor oppgitt å være Mathilde Hansdatter~~.		På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.

	~~Før~~ folketellingen i ~~1900 har denne familien kommet til Leiråsen; Nilin Olsen~~ født ~~1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval~~ og ~~kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby~~ i [[Grue ~~kommune\|Grue]]~~. ~~Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval~~. ~~De hadde barna Hilma Johanne født i 1885~~, ~~Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893~~.		En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på moren oppgitt å være Mathilde Hansdatter.

	Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma og Minda har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.		Før folketellingen i 1900 er det nok en gang en ny familien på Leiråsen: Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)\|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune\|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)\|Bratberget nordre]] i Brandval. Paret hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.

			Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma Johanne og Minda Olivia har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.

	I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].		I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].