Leirskogen - Sideversjonshistorikk

Rool: Henspille på.

2022-11-28T13:15:25Z

Henspille på.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 13:15
Linje 28:		Linje 28:

	==Navnestrid==		==Navnestrid==
	Lokale omtaler bygda som ''Lærskogen'', og ikke Leirskogen. Bakgrunnen for det offisielle navnet «''Leir''skogen» er at Olav den Hellige slo leir i bygda, men en kan med rette stille spørsmål ved om dette navnet ville være det riktige om navnet kom fra denne tidsepoken. Det lokale navnet «''Lær''skogen» ~~henspeiler~~ på flisfjellet som ligger i dagen i store deler av bygda, – ''lær''. En annen bygd som har beholdt en slik skriveform er [[Lærdal]].		Lokale omtaler bygda som ''Lærskogen'', og ikke Leirskogen. Bakgrunnen for det offisielle navnet «''Leir''skogen» er at Olav den Hellige slo leir i bygda, men en kan med rette stille spørsmål ved om dette navnet ville være det riktige om navnet kom fra denne tidsepoken. Det lokale navnet «''Lær''skogen» henspiller på flisfjellet som ligger i dagen i store deler av bygda, – ''lær''. En annen bygd som har beholdt en slik skriveform er [[Lærdal]].

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: geografi

2021-12-03T15:07:40Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Aurdal, Valdres.JPG\|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen\|[[Bruker:Jeblad\|John Erling Blad]] (2007)}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal]] ~~kommune,~~ [[~~Oppland~~]] ~~fylke~~. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot [[Buvassfaret]] og [[Øyvassfaret]]. Klimaet er mildt, men værutsatt.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Aurdal, Valdres.JPG\|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen.\|[[Bruker:Jeblad\|John Erling Blad]] (2007)}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]]. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av [[Begnadalen]] og skogsviddene mot [[Buvassfaret]] og [[Øyvassfaret]]. Klimaet er mildt, men værutsatt.</onlyinclude>

	Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]].		Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]].

Cnyborg på 27. jan. 2016 kl. 09:37

2016-01-27T09:37:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 09:37
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
			{{bm}}
	{{Wikipedia\|no}}		{{Wikipedia\|no}}

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2013-11-27T07:52:58Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 07:52
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]

	~~<protect>~~{{Wikipedia\|no}}~~</protect>~~		{{Wikipedia\|no}}

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 11:28

2013-04-23T11:28:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 11:28
Linje 37:		Linje 37:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:Grender og bygdelag ~~i Oppland~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]

	<protect>{{Wikipedia\|no}}</protect>		<protect>{{Wikipedia\|no}}</protect>

Aslak Kittelsen: degraderer fra f2 til f1 (wikipedia)

2012-11-16T12:13:24Z

degraderer fra f2 til f1 (wikipedia)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2012 kl. 12:13
Linje 35:		Linje 35:
	* [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie]		* [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie]

	{{F2}}		{{F1}}

	[[Kategori:Grender og bygdelag i Oppland]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Oppland]]

Kallrustad: krediterer fotografen

2012-04-18T07:55:12Z

krediterer fotografen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2012 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Aurdal, Valdres.JPG\|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal]] kommune, [[Oppland]] fylke. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot [[Buvassfaret]] og [[Øyvassfaret]]. Klimaet er mildt, men værutsatt.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sør-Aurdal, Valdres.JPG\|Utsyn fra «nordre» del av Lærskogen sørover Begnadalen\|[[Bruker:Jeblad\|John Erling Blad]] (2007)}}'''[[Leirskogen]]''' (''Lærskogen'') er en [[bygd]], en grunnkrets og et [[kirkesogn]] i [[Sør-Aurdal]] kommune, [[Oppland]] fylke. Den ligger i og under en sydvendt skrent i høyfjellsskogen nord i kommunen, med utsyn utover deler av Begnadalen og skogsviddene mot [[Buvassfaret]] og [[Øyvassfaret]]. Klimaet er mildt, men værutsatt.</onlyinclude>

	Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]].		Tidligere hadde [[Valdresbanen]] stopp i østre del av bygda ved [[Etna stasjon]]. I vest hadde banen stopp ved [[Tonsåsen stasjon]].
Linje 8:		Linje 8:
	I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest.		I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest.

	For tiden bor det litt over 200 innbyggere spredt ut i bygda. Det er barnehage i grendahuset, «Nyskula», midt i bygda, som tidligere også rommet en skole. Den eldre skolebygningen, Gamleskula, som står noe lengre nord i bygda er omgjort til bolig.		For tiden (2008) bor det litt over 200 innbyggere spredt ut i bygda. Det er barnehage i grendahuset, «Nyskula», midt i bygda, som tidligere også rommet en skole. Den eldre skolebygningen, Gamleskula, som står noe lengre nord i bygda er omgjort til bolig.

	Tidligere var det en enda eldre skole i bygda, «Skulehuset», som ble brukt som materialer når [[Leirskogen kirke]] (''kapellet'') ble bygd, og er i dag skipet på kirkebygget.		Tidligere var det en enda eldre skole i bygda, «Skulehuset», som ble brukt som materialer når [[Leirskogen kirke]] (''kapellet'') ble bygd, og er i dag skipet på kirkebygget.

Siri J på 25. okt. 2009 kl. 15:47

2009-10-25T15:47:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2009 kl. 15:47
Linje 4:		Linje 4:

	==Geografi og befolkning==		==Geografi og befolkning==
	Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom [[Begnadalen]] og [[Etnedal]]en. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.		<onlyinclude>Leirskogen ligger ved foten av de siste utløperne fra Jotunheimen, på sydsiden et bergparti som går over i en stor skogsvidde som brer seg ut mellom [[Begnadalen]] og [[Etnedal]]en. På grunn av den sydvendte plasseringen er somrene varme, men da bygda ligger værutsatt til kan vintrene være harde. Største delen av bygda ligger mellom 550 meter og 750 meter. Toppene i bergpartiet nord for bygda stopper rett under 1000 meter. Nordre del av bygda er berglendt mens de sentrale og sørlige delene av bygda ligger på morenesand, myr og nedbrutt flisfjell.</onlyinclude>

	I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest.		I Valdres omtales nordover som «oppover dalen», og ''nordskogen'' ligger mer vest for resten av bygda enn nordenfor. Dette har delvis sammenheng med at «oppover» i hoveddalføret er ganske mye vestover og dermed er lokalt «nordover» mer eller mindre NV i hoveddalføret. Bygda som ligger omtrent øst–vest får da «nord» omtrent rett mot vest.
Linje 26:		Linje 26:
	[[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg\|thumb\|right\|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]]		[[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg\|thumb\|right\|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]]
	Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, [[skakastol]] for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd.		Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, [[skakastol]] for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd.





	==Navnestrid==		==Navnestrid==
Linje 39:		Linje 35:
	* [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie]		* [http://www.oa.no/lokal_sport/article2224322.ece En ekte LS-familie]

	{{Q2}}		{{F2}}

	[[Kategori:Grender og bygdelag i Oppland]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Oppland]]

Halvard: idag - (omskrivning - ordet bør ikke brukes i et leksikon for morgendagen)

2009-04-26T06:31:34Z

idag - (omskrivning - ordet bør ikke brukes i et leksikon for morgendagen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2009 kl. 06:31
Linje 25:		Linje 25:
	==Bygninger nå ved Valdres folkemuseum==		==Bygninger nå ved Valdres folkemuseum==
	[[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg\|thumb\|right\|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]]		[[Bilde:Valdres Folkemuseum, Haftonbygningen.jpg\|thumb\|right\|Haftonbygningen slik den nå fremstår ved Valdres folkemuseum]]
	Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har ~~idag~~ et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, [[skakastol]] for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd.		Haftonbygningen fra gården Hafton er flyttet til [[Valdres Folkemuseum]]. Bygningen er tømret i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Over døra ute henger det ei hustavle. Rundt dørene, både oppe og nede, er forskjellige tømmermerker hogd inn. Dette er de som var i bruk på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet]] i bygda. Bygningen har et stort kjøkken som er spesielt. Det har et matskåp, et stort firkantet roskåp, matbord, fastbenk, bordkrakk, slagur, himmelseng, [[skakastol]] for linveving, rokk, peis med peiskrå, et soverom uten vindu som ble brukt som barselrom. Vasskleven hadde vasstamp og mathyller, blant annet for melk. Fra gangen går det trapp opp til salen i andre etasje. Her var det omgangsskole før Skulehuset ble bygd.

Halvard: idag - (omskrivning - ordet skal ikke brukes i et leksikon for morgendagen)

2009-04-26T06:25:41Z

idag - (omskrivning - ordet skal ikke brukes i et leksikon for morgendagen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2009 kl. 06:25
Linje 17:		Linje 17:
	Helt nord i bygda ved Breidablikk er det en kilde. Ifølge sagnet skal Olav den Helllige ha stoppet her på kristningsferden i [[1023]]. Hærfolket han hadde med seg var tørste og Olav stakk sverdet i bakken og med ett sprutet det friskt vann frem under en stein. Rundt om i landet finnes det flere slike Olavskjelder, og de har lignende sagn. Som de andre kildene skal også denne ha helbredende virkning, selv om det de siste årene er reist et advarselsskilt om at vannet innholder farlige mineraler.		Helt nord i bygda ved Breidablikk er det en kilde. Ifølge sagnet skal Olav den Helllige ha stoppet her på kristningsferden i [[1023]]. Hærfolket han hadde med seg var tørste og Olav stakk sverdet i bakken og med ett sprutet det friskt vann frem under en stein. Rundt om i landet finnes det flere slike Olavskjelder, og de har lignende sagn. Som de andre kildene skal også denne ha helbredende virkning, selv om det de siste årene er reist et advarselsskilt om at vannet innholder farlige mineraler.

	Gardsnavn i bygda domineres av navn som indikerer [[Ødegård\|ødegårder]] og hustomter. I eldre papirer bli også ~~byda~~ omtalt som et seterlag så det er antatt at bygda døde ut under [[Svartedauen]] på lik linje med mange andre små bygder. ~~I dag finner en igjen~~ navn som viser dette, blant annet i navnet til gården Skaraseteren. Navn som viser at bygda var utdødd går igjen i navn som Storødegård (''Storigarden''), Langødegård (''Langigarden''), Nerødegård (''Nerigarden''), Mikkjelsødegård (''Mess''), Øvre og nedre Tømto og Hafton.		Gardsnavn i bygda domineres av navn som indikerer [[Ødegård\|ødegårder]] og hustomter. I eldre papirer bli også bygda omtalt som et seterlag så det er antatt at bygda døde ut under [[Svartedauen]] på lik linje med mange andre små bygder. Det finnes navn som viser dette, blant annet i navnet til gården Skaraseteren. Navn som viser at bygda var utdødd går igjen i navn som Storødegård (''Storigarden''), Langødegård (''Langigarden''), Nerødegård (''Nerigarden''), Mikkjelsødegård (''Mess''), Øvre og nedre Tømto og Hafton.

	Dagens kirke er bygd i 1924 som kapell og står sentralt i bygda. Den er bygd av materialer fra det gamle ''Skulehuset''. Før dette kirkebygget var bygda uten kirke, men et sagn forteller om et ferdakapell som skal ha stått på grunnen til gården Storødegård, og da sannsynligvis ved traseen til den gamle kongsvegen.		Dagens kirke er bygd i 1924 som kapell og står sentralt i bygda. Den er bygd av materialer fra det gamle ''Skulehuset''. Før dette kirkebygget var bygda uten kirke, men et sagn forteller om et ferdakapell som skal ha stått på grunnen til gården Storødegård, og da sannsynligvis ved traseen til den gamle kongsvegen.