Leirsund Folke- og Skolebad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:23:42Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:23
Linje 36:		Linje 36:


	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Leirsund]]		[[Kategori: Leirsund]]
	[[Kategori: Offentlige bad]]		[[Kategori: Offentlige bad]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier, kategori

2019-09-03T12:33:51Z

Fotoeier, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 12:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skann0001.jpg\|Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skann0001.jpg\|Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947.\|Nils Sundstu.}}
	'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leira (elv)\|Leira]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i [[bryggerhus]]et der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.		'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leira (elv)\|Leira]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i [[bryggerhus]]et der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 18:		Linje 18:

	Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.		Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.
	{{thumb\|Leirsund Folke- og skolebad DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}}		{{thumb\|Leirsund Folke- og skolebad DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert.\|Nils Sundstu.}}

	==Krigsårene==		==Krigsårene==
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori: Offentlige bad]]		[[Kategori: Offentlige bad]]
	[[Kategori:Etableringer i 1938]]		[[Kategori:Etableringer i 1938]]
			[[Kategori: Bilder av Nils Sundstu]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Nils Steinar Våge på 18. jun. 2019 kl. 05:27

2019-06-18T05:27:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 05:27
Linje 27:		Linje 27:

	Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser.		Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser.

			==Se også==
			*[[Strømmen Folkebad]]
			*[[Lillestrøm Folkebad]]

	==Kilder==		==Kilder==

Siri J: lenkefiks

2018-01-25T19:41:34Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 19:41
Linje 18:		Linje 18:

	Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.		Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.
	{{thumb\|DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}}		{{thumb\|Leirsund Folke- og skolebad DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}}

	==Krigsårene==		==Krigsårene==
	Under den [[Andre verdenskrig\|tyske okkupasjonen]] fra 1940 til 1945 var det mange vanskeligheter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund mølle og sag]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.		Under den [[Andre verdenskrig\|tyske okkupasjonen]] fra 1940 til 1945 var det mange vanskeligheter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund mølle og sag]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.
Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori: Offentlige bad]]		[[Kategori: Offentlige bad]]
	[[Kategori:Etableringer i 1938]]		[[Kategori:Etableringer i 1938]]

	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Lenke

2017-04-27T05:57:52Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 05:57
Linje 4:		Linje 4:

	==Vannverk og bad==		==Vannverk og bad==
	Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]], og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn tre-fire private badekar på Leirsund.		Leirsund fikk [[Leirsund Vannforsyning\|eget vannverk]] i [[1922]], og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn tre-fire private badekar på Leirsund.

	Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund trevarefabrikk]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.		Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund trevarefabrikk]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.

Nils Steinar Våge: Korr

2017-04-27T05:56:21Z

Korr

Nils Steinar Våge: /* Kilder */ Korr

2017-03-28T05:57:08Z

Kilder: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 05:57
Linje 28:		Linje 28:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Faller, Hans Martin:Leirsund Folke- og Skolebad. ~~Historisk~~ vandring 28.mai 1997.		*Faller, Hans Martin:Leirsund Folke- og Skolebad. Manus til historisk vandring 28.mai 1997.

Nils Steinar Våge: Korr

2017-02-13T06:18:30Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 06:18
Linje 6:		Linje 6:
	Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]], og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.		Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]], og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.

	Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund ~~Trevarefabrikk~~]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.		Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund trevarefabrikk]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad.

	I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedets befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue,		I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedets befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue,

Nils Steinar Våge: Korr

2017-02-13T06:17:35Z

Korr

Nils Steinar Våge: /* Krigsårene */ Lenkeendring

2012-06-19T16:28:01Z

Krigsårene: Lenkeendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2012 kl. 16:28
Linje 20:		Linje 20:
	{{{thumb\|DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}}		{{{thumb\|DSC_0404.JPG\|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}}
	==Krigsårene==		==Krigsårene==
	Under den [[Andre verdenskrig\|tyske okkupasjonen]] fra [[1940]] til [[1945]] var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av [[sinders]] (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund ~~Sag~~ og ~~Mølle~~]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.		Under den [[Andre verdenskrig\|tyske okkupasjonen]] fra [[1940]] til [[1945]] var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av [[sinders]] (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund mølle og sag]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen.

	==Bademestere==		==Bademestere==