Leirsund Vannforsyning - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-02T08:47:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 08:47
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge på 1. jul. 2020 kl. 05:35

2020-07-01T05:35:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 05:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. \|Ukjent, omlag 1910.}}
	'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Lillestrøm kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne [[Lars Lauritsen Hauglid]], Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.		'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Lillestrøm kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne [[Lars Lauritsen Hauglid]], Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Kommunereforma

2020-07-01T05:34:30Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 05:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}
	'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[~~Skedsmo~~ kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne [[Lars Lauritsen Hauglid]], Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.		'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Lillestrøm kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne [[Lars Lauritsen Hauglid]], Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Vann til buskapen==		==Vann til buskapen==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:44:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:44
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
	[[Kategori:Etableringer i 1922]]		[[Kategori:Etableringer i 1922]]
	[[Kategori:Opphør i 1950-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1950-åra]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-22T06:11:13Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 06:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}
	'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Skedsmo kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.		'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Skedsmo kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne [[Lars Lauritsen Hauglid]], Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Vann til buskapen==		==Vann til buskapen==

Nils Steinar Våge på 22. jul. 2019 kl. 06:09

2019-07-22T06:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 06:09
Linje 13:		Linje 13:

	==Leirsund Vannforsyning etableres==		==Leirsund Vannforsyning etableres==
	[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på [[Haugli (Skedsmo)\|Haugli]], Leirud, [[Ullreng (Skedsmo)\|Ullreng]] og [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt Johan Jahren og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].		[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på [[Haugli (Skedsmo)\|Haugli]], Leirud, [[Nordre Ullreng (Skedsmo)\|Ullreng]] og [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt Johan Jahren og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].

	På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.		På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-07-22T06:08:12Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 06:08
Linje 13:		Linje 13:

	==Leirsund Vannforsyning etableres==		==Leirsund Vannforsyning etableres==
	[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på [[Haugli (Skedsmo)\|Haugli]], Leirud, [[~~Ullereng~~ (Skedsmo)\|~~Ullereng~~]] og [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt [[Johan Jahren]] og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].		[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på [[Haugli (Skedsmo)\|Haugli]], Leirud, [[Ullreng (Skedsmo)\|Ullreng]] og [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt Johan Jahren og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].

	På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.		På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.

Nils Steinar Våge: Tillegg

2017-04-27T06:05:19Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Broen over Leira ca. 1910.JPG\|Stasjonsområde ved Leirsund. (Ukjent, omlag 1910)}}
	'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Skedsmo kommune]] ble ~~anlagt i 1922 og ble etablert~~ som aksjeselskap. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.		'''[[Leirsund Vannforsyning]]''' i [[Skedsmo kommune]] ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler [[Johan Jahren]], gårdbrukerne Lars Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til [[Leirsund]]. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Vann til buskapen==		==Vann til buskapen==

Nils Steinar Våge: /* Kilder */ Korr

2017-03-28T06:04:05Z

Kilder: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 06:04
Linje 28:		Linje 28:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' ~~Foredrag~~ i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. III.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. III.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

Nils Steinar Våge: Korr, lenker

2017-02-28T07:51:59Z

Korr, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 07:51
Linje 3:		Linje 3:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Vann til buskapen==		==Vann til buskapen==
	I tidligere tider var det å skaffe vann til gårdsdriften en stor og tung arbeidsoppgave på landsbygda. Spesielt i vinterhalvåret da dyrene sto inne på bås og vannet ~~møtte~~ bæres, var dette krevende. Når vi vet at en ku drikker ca. 20 liter vann i døgnet, forstår vi at det var atskillige liter som skulle til for å slukke tørsten til buskapen.		I tidligere tider var det å skaffe vann til gårdsdriften en stor og tung arbeidsoppgave på landsbygda. Spesielt i vinterhalvåret da dyrene sto inne på bås og vannet måtte bæres, var dette krevende. Når vi vet at en ku drikker ca. 20 liter vann i døgnet, forstår vi at det var atskillige liter som skulle til for å slukke tørsten til buskapen.

	I [[Christiania]] ble den første vannledning lagt allerede omkring [[1650]]. Denne ledningen gikk fra [[Akerselva]] til [[Akershus festning]] for å sikre festningen vann. Underveis ble det anlagt vannposter hvor borgerne kunne hente sitt vann. Ute på bygdene ble det imidlertid ikke vanlig å legge vannledninger før rundt 1900.		I [[Christiania]] ble den første vannledning lagt allerede omkring [[1650]]. Denne ledningen gikk fra [[Akerselva]] til [[Akershus festning]] for å sikre festningen vann. Underveis ble det anlagt vannposter hvor borgerne kunne hente sitt vann. Ute på bygdene ble det imidlertid ikke vanlig å legge vannledninger før rundt 1900.

	I Leirsunddistriktet har vann gjennom tidene blitt hentet fra [[Leirelva]]. Selv om vannet i tidligere tider sies å ha vært mindre grumset enn hva tilfelle er i dag, var nok dette et dårlig drikkevann med mye smak av leire.		I Leirsunddistriktet har vann gjennom tidene blitt hentet fra [[Leira (elv)\|Leirelva]]. Selv om vannet i tidligere tider sies å ha vært mindre grumset enn hva tilfelle er i dag, var nok dette et dårlig drikkevann med mye smak av leire.

	==Den første vannledningen==		==Den første vannledningen==
Linje 13:		Linje 13:

	==Leirsund Vannforsyning etableres==		==Leirsund Vannforsyning etableres==
	[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på ~~Hauglid~~, Leirud, Ullereng og Leirsund samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt [[Johan Jahren]] og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].		[[17. juni]][[ 1922]] ble aksjeselskapet Leirsund Vannforsyning stiftet. Formålet var å skaffe Leirsund med omliggende områder rikelig med vann. Denne gangen var det gårdbrukerne på [[Haugli (Skedsmo)\|Haugli]], Leirud, [[Ullereng (Skedsmo)\|Ullereng]] og [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] samt en del huseiere som tok initiativet. Det første styret besto av eierne av nevnte gårder samt [[Johan Jahren]] og Hans Holstad. Det tegnet seg 27 andelshavere. Selskapet sikret seg vannrett fra Stordalbekken ved å kjøpe ett mål stort område av Jens S. Asak i dalen mellom [[Veslefjellet]] og [[Hauglifjellet]].

	På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.		På dette området i [[Stordalen]] ble det bygget en dam for å magasinere vannet. Fra dammen gikk en 1574 meter lang 4 toms ledning av trerør til Haugli. Derfra var det 3-toms trerør i en lengde av 890 meter til Ullerengbråten. Til Leirud var det 2 toms rør. Ledningen krysset både elva og jernbanen, og her ble det lagt jernrør.
Linje 19:		Linje 19:
	Anlegget var vellykket og forsynte etter hvert om lag 100 gårder og privathus i Leirsundområdet med vann. Vannet i Stordalsbekken som kom fra sandforekomstene på [[Asakmoen]], var av beste kvalitet.		Anlegget var vellykket og forsynte etter hvert om lag 100 gårder og privathus i Leirsundområdet med vann. Vannet i Stordalsbekken som kom fra sandforekomstene på [[Asakmoen]], var av beste kvalitet.

	Etter hvert begynte naturkreftene å tære på treledningen. Det oppsto lekkasjer, og forholdene var spesielt ille de kalde vintrene først på 1940-tallet under [[andre verdenskrig]]. Forgreningsledningene frøs, og det førte til at alle måtte til ~~Hauglid~~ for å hente vann. Da ledningen var av tre, var det umulig å tine den med strøm. For å løse problemet måtte man til slutt bore en rekke hull på trerørene og føre en slange med damp inn for å tine isen. Hullene ble tettet med treplugger, men ledningen var betydelig svekket.		Etter hvert begynte naturkreftene å tære på treledningen. Det oppsto lekkasjer, og forholdene var spesielt ille de kalde vintrene først på 1940-tallet under [[andre verdenskrig]]. Forgreningsledningene frøs, og det førte til at alle måtte til Haugli for å hente vann. Da ledningen var av tre, var det umulig å tine den med strøm. For å løse problemet måtte man til slutt bore en rekke hull på trerørene og føre en slange med damp inn for å tine isen. Hullene ble tettet med treplugger, men ledningen var betydelig svekket.

	I 1947 feiret vannforsyningen 25-årsjubileum. Johan Jahren, eieren av [[Leirsund mølle og sag]], var den første ~~formann~~ og ~~hadde nedlagt~~ et stort arbeid i forbindelse med etableringen av anlegget. Han fikk sin forjente hyllest ved jubileet.		I 1947 feiret vannforsyningen 25-årsjubileum. Johan Jahren, eieren av [[Leirsund mølle og sag]], var den første formannen, og han la ned et stort arbeid i forbindelse med etableringen av anlegget. Han fikk sin forjente hyllest ved jubileet.

	På 1950-tallet ble Leirsund knyttet til den kommunale vannledningen fra [[Ryggevannet]]. Den private vannforsyningen hadde da utspilt sin rolle og ble nedlagt, men hadde utvilsomt vært til stor nytte for mange mennesker på Leirsund i en periode på 30 år.		På 1950-tallet ble Leirsund knyttet til den kommunale vannledningen fra [[Ryggevannet]]. Den private vannforsyningen hadde da utspilt sin rolle og ble nedlagt, men hadde utvilsomt vært til stor nytte for mange mennesker på Leirsund i en periode på 30 år.
Linje 29:		Linje 29:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. ''III''. Oslo 1950-1952.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. III.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]