Leirsund mølle og sag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:31:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:31
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Kallrustad: geografi/lenker, {{bm}}

2023-04-18T06:53:56Z

geografi/lenker, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund mølle og sag.jpg\|Leirsund mølle og sag.\|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på ~~stedet~~ hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt ~~korn~~. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra gårdene [[Asak (Skedsmo)\|Asak]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.		<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund mølle og sag.jpg\|Leirsund mølle og sag.\|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' i [[Skedsmo]] ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på [[Leirsund]] hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra gårdene [[Asak (Skedsmo)\|Asak]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.

	Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>		Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.


	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
Linje 40:		Linje 39:
	[[Kategori:Etableringer i 1918]]		[[Kategori:Etableringer i 1918]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:41:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:41
Linje 30:		Linje 30:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringer i 1918]]		[[Kategori:Etableringer i 1918]]

Nils Steinar Våge: Foto

2019-08-06T06:09:59Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 06:09
Linje 17:		Linje 17:
	For trelasthandler Jahren var nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.		For trelasthandler Jahren var nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.

	{{thumb\|November 2010 015.jpg\|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.}}		{{thumb\|November 2010 015.jpg\|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.\|Skedsmo historielags samlinger.}}

	Saga var i bruk frem mot slutten av 1960-tallet. Den siste tiden ble den benyttet som bygdesag. Det var for det meste bønder i området som benyttet saga for skjæring av materialer til bruk på gårdene.		Saga var i bruk frem mot slutten av 1960-tallet. Den siste tiden ble den benyttet som bygdesag. Det var for det meste bønder i området som benyttet saga for skjæring av materialer til bruk på gårdene.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-06-04T12:13:05Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 12:13
Linje 7:		Linje 7:
	Møllere var Hilmar Rud og Erling Århus. Etter krigen kjøpte Jørgen Hauglid hele anlegget og drev mølla selv.		Møllere var Hilmar Rud og Erling Århus. Etter krigen kjøpte Jørgen Hauglid hele anlegget og drev mølla selv.

	Den nye mølla ble beygget tidlig på 1960-taller av Jørgen Hauglid.		Den nye mølla ble beygget tidlig på 1960-taller av Jørgen Hauglid. Mølla ble lagt ned i 1980.

	==Saga==		==Saga==
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	[[Kategori:Etableringer i 1918]]		[[Kategori:Etableringer i 1918]]
			[[Kategori:Opphør i 1980]]

	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Kilder */

2017-03-28T06:02:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 06:02
Linje 25:		Linje 25:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' ~~Foredrag~~ i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.		*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

Nils Steinar Våge: Korr, lenker

2017-03-06T07:15:27Z

Korr, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund mølle og sag.jpg\|Leirsund mølle og sag.\|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra [[Asak]] og [[Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble ~~etter hvert~~ nedlagt og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.		<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund mølle og sag.jpg\|Leirsund mølle og sag.\|Hans Martin Faller (ca. 1970)}}'''[[Leirsund mølle og sag]]''' ble bygget i [[1918]] av trelasthandler [[Johan Jahren]]. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til [[Gisledal mølle]] i [[Sagdalen]]. Tidligere var det mølle ved [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]], drevet med vannkraft fra [[Stampetjernet]], og her malte bønder både fra gårdene [[Asak (Skedsmo)\|Asak]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.

	Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>		Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.</onlyinclude>
Linje 15:		Linje 15:
	Materialene ble oppbevart i store plankestabler på området rundt saga. Plankene ble lagt i et spesielt system slik at luft kunne komme til og materialene tørke. Stablene kunne være 3 – 4 meter høye.		Materialene ble oppbevart i store plankestabler på området rundt saga. Plankene ble lagt i et spesielt system slik at luft kunne komme til og materialene tørke. Stablene kunne være 3 – 4 meter høye.

	For trelasthandler Jahren var ~~nok~~ nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.		For trelasthandler Jahren var nærheten til jernbanen av betydning. Det ga mulighet for enkel transport av skurlasten inn til Christiania. Også bakhunveden fra saga ble solgt i byen. Solveig Grimm, f. 1898, forteller i sine memoarer at hennes far, Laurits Andersen, fikk kontrakt for transport av bakhunved fra saga til jernbanen. Hele familien ble engasjert i dette arbeidet. Faren lastet opp veden på sleder ved saga, hennes to brødre, Kristoffer og Nils, kjørte hver sin slede med hest til jernbanen hvor Solveig og hennes mor hadde jobben med å laste veden på jernbanevogner.

	{{thumb\|November 2010 015.jpg\|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.}}		{{thumb\|November 2010 015.jpg\|Skjæring av tømmer på Leirsundsaga.}}
Linje 22:		Linje 22:

	==Flom==		==Flom==
	Området der mølla og saga lå ved [[~~Leirelven~~]], var svært flomutsatt. Det hendte flommen flyttet hele plankestabler. I beste fall havnet de et annet sted på tomta, men det skjedde også at stabelen ble tatt med strømmen nedover elven. Mølleren fikk en stri ~~tørm~~ ved flom. Vannet kunne stige inn i 1. etasje på mølla, og da måtte alle sekker med ferdigmalt mel som var lagret der, heises opp i 2. etasje.		Området der mølla og saga lå ved [[Leira (elv)\|Leira]], var svært flomutsatt. Det hendte flommen flyttet hele plankestabler. I beste fall havnet de et annet sted på tomta, men det skjedde også at stabelen ble tatt med strømmen nedover elven. Mølleren fikk en stri tørn ved flom. Vannet kunne stige inn i 1. etasje på mølla, og da måtte alle sekker med ferdigmalt mel som var lagret der, heises opp i 2. etasje.

	==Kilder==		==Kilder==

Nils Steinar Våge: Digital utg

2016-10-18T12:40:47Z

Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2016 kl. 12:40
Linje 27:		Linje 27:
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.		*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

Nils Steinar Våge: /* Kilder */ Lenke

2013-05-20T05:33:45Z

Kilder: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2013 kl. 05:33
Linje 27:		Linje 27:
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.		*Grimm, Solveig: ''This I remember''. Utgitt i 1997 (?)i USA.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T08:11:43Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 08:11
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	~~[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo kommune]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1918]]		[[Kategori:Etableringer i 1918]]
	{{F1}}		{{F1}}