Leirsund meieri - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-01-31T13:54:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 13:54
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Bakeri]]		[[Kategori:Bakeri]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:46:57Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 28:		Linje 28:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2019-08-29T06:30:22Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund stasjon 1938.JPG\|Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre}}		<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund stasjon 1938.JPG\|Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre.\|Skedsmo historielags samlinger.}}

	'''[[Leirsund meieri]]''' ble bygget i [[1913]]. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet [[Christiania]]. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved [[Leirsund stasjon]], og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester [[Martin Jacobsen]] og bøndene [[Johan Kjus Enger]], Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte [[Ganle Leirsund Landhandleri]] som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller.</onlyinclude>		'''[[Leirsund meieri]]''' ble bygget i [[1913]]. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet [[Christiania]]. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved [[Leirsund stasjon]], og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester [[Martin Jacobsen]] og bøndene [[Johan Kjus Enger]], Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte [[Ganle Leirsund Landhandleri]] som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller.</onlyinclude>

	==Isblokker til kjøling==		==Isblokker til kjøling==
	{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].}}		{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].\|Skedsmo historielags samlinger.}}
	I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[Leira (elv)\|Leira]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk når isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.		I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[Leira (elv)\|Leira]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk når isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.

Linje 17:		Linje 17:

	==Melkeutsalg==		==Melkeutsalg==
	{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}		{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri.\|Skedsmo historielags samlinger.}}
	Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ble sendt til meieriet for å kjøpe melk i et trelitersspann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.		Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ble sendt til meieriet for å kjøpe melk i et trelitersspann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Akershus» til «[[kategori:Isdrift»

2019-02-12T08:55:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Akershus» til «[[kategori:Isdrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 08:55
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Bakeri]]		[[Kategori:Bakeri]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[~~Kategori~~:Isdrift ~~i Akershus~~]]		[[kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 11:51

2019-02-11T11:51:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 11:51
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Bakeri]]		[[Kategori:Bakeri]]
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift i Akershus]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-01-14T07:52:54Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 07:52
Linje 5:		Linje 5:
	==Isblokker til kjøling==		==Isblokker til kjøling==
	{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].}}		{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].}}
	I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[Leira (elv)\|Leira]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund ~~gård~~]] hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk når isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.		I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[Leira (elv)\|Leira]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk når isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.

	==Melkelapper i butikkene==		==Melkelapper i butikkene==

Nils Steinar Våge: /* Kilder og literatur */ Korr

2017-03-28T05:58:58Z

Kilder og literatur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 05:58
Linje 24:		Linje 24:

	==Kilder og literatur==		==Kilder og literatur==
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' ~~Foredrag~~ i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

Nils Steinar Våge: /* Melkeutsalg */

2017-02-23T07:41:35Z

Melkeutsalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:41
Linje 18:		Linje 18:
	==Melkeutsalg==		==Melkeutsalg==
	{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}		{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}
	Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ble sendt til meieriet for å kjøpe melk på et ~~treliters spann~~, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.		Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ble sendt til meieriet for å kjøpe melk i et trelitersspann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.

	==Bakeri==		==Bakeri==

Nils Steinar Våge: /* Melkeutsalg */

2017-02-23T07:41:04Z

Melkeutsalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:41
Linje 18:		Linje 18:
	==Melkeutsalg==		==Melkeutsalg==
	{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}		{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}
	Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ~~jeg~~ sendt til meieriet for å kjøpe melk på et treliters spann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.		Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som ble sendt til meieriet for å kjøpe melk på et treliters spann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.

	==Bakeri==		==Bakeri==

Nils Steinar Våge: Korr., dig. utg.

2017-02-23T07:32:40Z

Korr., dig. utg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund stasjon 1938.JPG\|Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre}}		<onlyinclude>{{thumb\|Leirsund stasjon 1938.JPG\|Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre}}

	'''[[Leirsund meieri]]''' ble bygget i [[1913]]. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet [[Christiania]]. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved [[Leirsund stasjon~~\|jernbanestasjonen~~]], og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester [[Martin Jacobsen]] og bøndene [[Johan Kjus Enger]], Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte [[Ganle Leirsund Landhandleri]] som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i [[1917]] til H. Faller.</onlyinclude>		'''[[Leirsund meieri]]''' ble bygget i [[1913]]. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet [[Christiania]]. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved [[Leirsund stasjon]], og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester [[Martin Jacobsen]] og bøndene [[Johan Kjus Enger]], Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte [[Ganle Leirsund Landhandleri]] som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller.</onlyinclude>

	==Isblokker til kjøling==		==Isblokker til kjøling==
	{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].}}		{{thumb\|Iskjøring på Nitelva.jpg\|Iskjøring på [[Nitelva]].}}
	I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[~~Leirelven~~]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund gård]] hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk da isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.		I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra [[Leira (elv)\|Leira]]. Det var en dyp kulp nedenfor [[Leirsund gård]] hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk når isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.

	==Melkelapper i butikkene==		==Melkelapper i butikkene==
Linje 11:		Linje 11:

	==Melkebil==		==Melkebil==
	Meieriet fungerte som mottaksstasjon og utsalg frem til [[1948]] da det hadde utspilt sin rolle. Melken ble fra da av hentet med melkebil og kjørt dirkekte til [[Oslo]], og konsumentene fikk melken på flasker. Melken ble ennå i noen år transportert på spann. En stor opplevelse for ~~oss smågutter~~ på 1950-tallet var å være med melkebilen til Oslo. Vi fikk sitte i førerhytta på veien til og fra byen, men da tomspannene skulle leveres på de forskjellige melkebukkene, satt vi på lasteplanet og lempet av spann. Mjølkebilsjåfør Jon var ~~blant oss smågutta~~ en populær kar.		Meieriet fungerte som mottaksstasjon og utsalg frem til 1948 da det hadde utspilt sin rolle. Melken ble fra da av hentet med melkebil og kjørt dirkekte til [[Oslo]], og konsumentene fikk melken på flasker. Melken ble ennå i noen år transportert på spann. En stor opplevelse for småguttene i Leirsund på 1950-tallet var å være med melkebilen til Oslo. De fikk sitte i førerhytta på veien til og fra byen, men da tomspannene skulle leveres på de forskjellige melkebukkene, satt de på lasteplanet og lempet av spann. Mjølkebilsjåfør Jon var en populær kar blant smågutta.

	==Fryseri==		==Fryseri==
Linje 18:		Linje 18:
	==Melkeutsalg==		==Melkeutsalg==
	{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}		{{thumb\|Leirsund Meieri.jpg\|Leirsund Meieri}}
	Som ~~alle~~ andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En ~~gang en~~ guttunge ~~ble~~ jeg sendt til meieriet for å kjøpe melk på et treliters spann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.		Som mange andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En guttunge som jeg sendt til meieriet for å kjøpe melk på et treliters spann, var han uheldig å snuble i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.

	==Bakeri==		==Bakeri==
	[[1. april]] [[1949]] etablerte Egil Johansen bakeri i meieriets underetasje ~~som~~ fikk navnet [[Leirsund elektriske bakeri & konditori]]. Bakeriet omfattet alt innen baker- og konditoribransjen.		[[1. april]] [[1949]] etablerte Egil Johansen bakeri i meieriets underetasje, og det fikk navnet [[Leirsund elektriske bakeri & konditori]]. Bakeriet omfattet alt innen baker- og konditoribransjen.

	==Kilder og literatur==		==Kilder og literatur==
	*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.		*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå.'' Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.