Leiv Kreyberg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-04-13T13:51:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:51
Linje 9:		Linje 9:
	Leiv Kreyberg vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1914 og medisinsk embetseksamen i 1921. Etter noen år med klinisk tjeneste, begynte Kreyberg med kreftforskning, som forble hans fagfelt livet ut. Han tok doktorgraden i 1929 på et studium om hvordan hudens små blodårer reagerte på tjærepensling.		Leiv Kreyberg vokste opp i Bergen. Han tok examen artium i 1914 og medisinsk embetseksamen i 1921. Etter noen år med klinisk tjeneste, begynte Kreyberg med kreftforskning, som forble hans fagfelt livet ut. Han tok doktorgraden i 1929 på et studium om hvordan hudens små blodårer reagerte på tjærepensling.

	Kreyberg var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt 1926-1932, patolog ved [[Det Norske Radiumhospital]] 1932-1938, og deretter professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han gjorde seg særlig internasjonalt bemerket for sitt arbeid med påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Kreyberg ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon fram til 1974.		Kreyberg var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt 1926-1932, patolog ved [[Radiumhospitalet\|Det Norske Radiumhospital]] 1932-1938, og deretter professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–64. Han gjorde seg særlig internasjonalt bemerket for sitt arbeid med påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Kreyberg ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon fram til 1974.

	Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker.		Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker.

PaulVIF: /* Enkelte bosteder */

2019-09-13T09:42:41Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 09:42
Linje 21:		Linje 21:
	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==

	Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Dette er en villa som han fikk oppført i 1933, arkitekt [[Ove Bang]]. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.		Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Dette er en villa som han fikk oppført i 1933, arkitekt [[Ove Bang]]. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. Denne delen av veien endret i 1988 navn til [[Ullern Gårds vei]]. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.

	Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde.		Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde.

PaulVIF: /* Enkelte bosteder */

2019-09-13T09:37:53Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 09:37
Linje 21:		Linje 21:
	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==

	Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.		Ved folketellingen for Bergen i 1910 er Leiv Kreyberg oppført sammen med foreldrene og en bror i [[Torgallmenningen]] 16. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som lege på adressen [[Suhms gate]] 6, og i adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som professor i [[Bærumsveien (Oslo)\|Bærumsveien]] 5b på Ullern. Dette er en villa som han fikk oppført i 1933, arkitekt [[Ove Bang]]. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Kreyberg oppført i [[Munkedamsveien]] 79, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.

	Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde.		Kreyberg hadde i mange år et landsted på [[Hitra]], hvor han også døde.

Marianne Wiig: /* Familie */ lenkefiks

2019-03-27T09:16:22Z

Familie: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2019 kl. 09:16
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og [[Elisabeth Konow (1869–1959)]], og ble gift i 1924 med [[Emmie Louise Klem (1897–1991)]]. Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og [[Modesta Konow (1812–1880)]], født Grieg, søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948) og [[Henrikke Konow (1841–1927)]], født Wolff.		Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og [[Elisabeth Konow (1869–1959)\|Elisabeth Konow]], og ble gift i 1924 med [[Emmie Louise Klem (1897–1991)\|Emmie Louise Klem]]. Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og [[Modesta Konow (1812–1880)\|Modesta Konow]], født Grieg, søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948) og [[Henrikke Konow (1841–1927)\|Henrikke Konow]], født Wolff.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: Føyd til konene.

2019-03-26T22:41:38Z

Føyd til konene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 22:41
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og [[Elisabeth Konow (1869–1959)]], og ble gift i 1924 med [[Emmie Louise Klem (1897–1991)]]. Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948).		Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og [[Elisabeth Konow (1869–1959)]], og ble gift i 1924 med [[Emmie Louise Klem (1897–1991)]]. Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og [[Modesta Konow (1812–1880)]], født Grieg, søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948) og [[Henrikke Konow (1841–1927)]], født Wolff.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: /* Familie */ lenker kvinnene

2019-03-26T22:21:32Z

Familie: lenker kvinnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 22:21
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og Elisabeth Konow (1869–1959), og ble gift i 1924 med Emmie Louise Klem (1897–1991). Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948).		Leiv Kreyberg var sønn av lege [[Peter Christian Kreyberg]] (1866–1933) og [[Elisabeth Konow (1869–1959)]], og ble gift i 1924 med [[Emmie Louise Klem (1897–1991)]]. Han var sønnedatters sønn av kjøpmann og politiker [[Carl Konow]] (1806–1876) og søstersønn av språkforsker [[Sten Konow]] (1867–1948).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 28. jun. 2016 kl. 11:18

2016-06-28T11:18:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 11:18
Linje 44:		Linje 44:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0319.html Hvem er Hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0319.html Hvem er Hvem 1973]
	*{{folketelling\|pf01036708048501\|Leiv Kreyberg\|1910\|Bergen kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01036708048501\|Leiv Kreyberg\|1910\|Bergen kjøpstad}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036708048501\|Leiv Kreyberg}}.

	{{DEFAULTSORT:Kreyberg,Leiv}}		{{DEFAULTSORT:Kreyberg,Leiv}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-05-25T20:31:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2016 kl. 20:31
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Dødsfall i 1984]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp på 30. apr. 2016 kl. 09:26

2016-04-30T09:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2016 kl. 09:26
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1984]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-30T09:25:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2016 kl. 09:25
Linje 13:		Linje 13:
	Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker.		Kreyberg meldte seg til krigstjeneste 9. april 1940, og deltok blant annet med opprettelse av sanitet for hæren og militære sykestuer i Gudbrandsdalen. Fra 12. april 1940 var han rådgiver for general [[Otto Ruge]], og fra 16. april 1940 ble han avsnittssjef for hærens sanitet. Etter en kortere tid i Sverige meldte han seg til tjeneste i Nord-Norge, hvor han arbeidet som militærhygieniker.

	Kreyberg deltok i oppbyggingen av den norske flygerleiren i Toronto i 1940, og fikk etter også flere oppdrag av sanitets- og personellmessig karakter. I 1941 ble han beordret til Island, hvor var med på å han organisere sanitetstjeneste og et norsk sykehus i Reykjavík. Høsten 1941 kjøpte han inn sanitetsutstyr i USA på vegne av Norge, og satte opp norske kirurgiske enheter. 1942–1943 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen, hvor han blant annet utviklet en stridsrasjon, den såkalte “Kreybergrasjonen”. Han organiserte også hygieniske enheter som senere ble modell for hygieniske standardlaboratorier. ~~Kreyberg var også engasjert i flyktningproblematikk.~~ I 1945 dro ~~han~~ til Vesterålen, hvor han var med på å organisere hjemsendelse av allierte krigsfanger.		Kreyberg deltok i oppbyggingen av den norske flygerleiren i Toronto i 1940, og fikk etter også flere oppdrag av sanitets- og personellmessig karakter. I 1941 ble han beordret til Island, hvor var med på å han organisere sanitetstjeneste og et norsk sykehus i Reykjavík. Høsten 1941 kjøpte han inn sanitetsutstyr i USA på vegne av Norge, og satte opp norske kirurgiske enheter. 1942–1943 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen, hvor han blant annet utviklet en stridsrasjon, den såkalte “Kreybergrasjonen”. Han organiserte også hygieniske enheter som senere ble modell for hygieniske standardlaboratorier.

			I 1945 dro Kreyberg til Vesterålen, hvor han var med på å organisere hjemsendelse av allierte krigsfanger.

	Kreyberg ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1966.		Kreyberg ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1966.