Leksikon:Ødegård - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 14:00

2020-03-16T14:00:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 14:00
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Cnyborg: korr

2013-10-24T12:59:10Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2013 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:
	Innenfor ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.		Innenfor ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.

	Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten\|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'' '[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.		Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten\|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'' [[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.

	Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.		Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T14:08:12Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 14:08
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: +kat

2010-03-27T09:43:59Z

+kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2010 kl. 09:43
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: div

2009-05-25T14:35:15Z

div

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2009 kl. 14:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.		'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.

	Innenfor ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid ~~pga.~~ bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.		Innenfor ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.

	Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten\|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'' '[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.		Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten\|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'' '[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.

Ida Tolgensbakk på 22. mai 2009 kl. 11:24

2009-05-22T11:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 11:24
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Kulturhistorie\|{{PAGENAME}}]]~~

Siri J: noe mer italics / layout

2009-05-11T12:58:08Z

noe mer italics / layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2009 kl. 12:58
Linje 2:		Linje 2:
	'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.		'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.

	Innenfor [[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid pga. bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.		Innenfor ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet'' kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid pga. bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.

	Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. [[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]], men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i [[Leksikon:landskatten\|landskatten]]. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I [[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.		Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'', men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i ''[[Leksikon:landskatten\|landskatten]]''. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I ''[[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'' '[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.

	Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.		Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kulturhistorie]]		[[Kategori:Kulturhistorie\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 11. mai 2009 kl. 12:44

2009-05-11T12:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2009 kl. 12:44
Linje 4:		Linje 4:
	Innenfor [[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid pga. bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.		Innenfor [[Leksikon:bygsel\|bygsel]]systemet kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid pga. bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i [[senmiddelalderen]], som la tusenvis av gårder øde.

	Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. [[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]], men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra 1569 kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i [[Leksikon:landskatten\|landskatten]]. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I [[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'1627 ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.		Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. [[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]], men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra [[1569]] kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i [[Leksikon:landskatten\|landskatten]]. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I [[Leksikon:garnisonsskatten\|garnisonsskatten]]'[[1627]] ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se ''[[Leksikon:gårdklasser\|gårdklasser]]''), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.

	Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.		Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene ''økonomiske (driftsmessige) ødegårder'' og ''demografiske ødegårder'' (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles ''permanente ødegårder''; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles ''temporære ødegård''.

Ida Tolgensbakk på 11. mai 2009 kl. 11:59

2009-05-11T11:59:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2009 kl. 11:59
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kulturhistorie]]

Cnyborg: {{allmenning|Ødegård}}

2008-11-06T15:18:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2008 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Ødegård}}
	'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.		'''Ødegård'''. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2010 kl. 09:43
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Garder\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 11:24
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Kulturhistorie\|{{PAGENAME}}]]~~