Leksikon:Alen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:24:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:24
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~]]		[[Kategori:Måleenheter]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:58:28Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:31:28Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:13:49Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste (~~{{gno.}}~~ stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

Marthe Glad: allmenning

2020-04-01T15:10:40Z

allmenning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

Olve Utne på 22. aug. 2014 kl. 10:58

2014-08-22T10:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2014 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. ~~qumaloln~~, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Lengdemål\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Mål og vekt]]

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-18T13:12:25Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

	''Fynsk alen'', ''jysk alen'' og ''lybsk alen'' holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.		''Fynsk alen'', ''jysk alen'' og ''lybsk alen'' holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-21T11:27:36Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ~~iflg.~~ A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på ~~ca.~~ 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. ~~Oppr.~~ hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (~~jf.~~ ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, ~~dvs.~~ ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved ~~forordn.~~ 1. mai 1683 ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana]].

	''Fynsk alen'', ''jysk alen'' og ''lybsk alen'' holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.		''Fynsk alen'', ''jysk alen'' og ''lybsk alen'' holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.

	''Sagalen'' er nevnt i ''NRR'' II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, ~~dvs.~~ 110,7 cm.		''Sagalen'' er nevnt i ''NRR'' II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, det vil si 110,7 cm.

	''Skogalen'' var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. ~~Iflg.~~ Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, ~~bl.a.~~ ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig ''krambu-alen'': 24 tommer). {{sign\|H.W.}}		''Skogalen'' var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. Ifølge Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, blant annet ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig ''krambu-alen'': 24 tommer). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Lengdemål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lengdemål\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 00:47

2008-07-25T00:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 00:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., tommel-a.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to ~~a.målene~~ hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jf. ''[[Leksikon:stang\|stang]]'' I).		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jf. ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var sjællandsk alen påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. Ved forordn. 1. mai 1683 ble a. satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte ~~a målet~~ til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jf. ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på Sunnmøre og i Rana.		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordn. 1. mai 1683 ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jf. ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana]].

	Fynsk alen, jysk alen og lybsk alen holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.		''Fynsk alen'', ''jysk alen'' og ''lybsk alen'' holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.

	Sagalen er nevnt i NRR II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, dvs. 110,7 cm.		''Sagalen'' er nevnt i ''NRR'' II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, dvs. 110,7 cm.

	Skogalen var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. Iflg. Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, bl.a. ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig krambu-alen: 24 tommer). {{sign\|H.W.}}		''Skogalen'' var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. Iflg. Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, bl.a. ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig ''krambu-alen'': 24 tommer). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lengdemål\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 24. jun. 2008 kl. 10:59

2008-06-24T10:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2008 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	Alen, m. (f.). I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to ~~a.mål~~ i bruk i Norge. Det lengste (gno. stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., tommel-a.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jf. stang I).		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ({{gno.}} stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gno. qumaloln, f., tommel-a.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jf. ''[[Leksikon:stang\|stang]]'' I).
	Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. Ved forordn. 1. mai 1683 ble a. satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte a målet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 a. eller meter-a. = 60 cm. Jf. stolpe. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske a.mål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på Sunnmøre og i Rana.
	~~Fynsk a., jysk a. og lybsk a. holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.~~
	~~Sagalen er nevnt i NRR II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk a., dvs. 110,7 cm.~~
	Skogalen var et norsk a.mål som ble brukt ved måling av tømmer. Iflg. Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-a. = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk a., dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, bl.a. ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-a. på 21 tommer (vanlig krambu-a.: 24 tommer). H.W.

			Fra 1541 til 1683 var sjællandsk alen påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. Ved forordn. 1. mai 1683 ble a. satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte a målet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jf. ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på Sunnmøre og i Rana.

			Fynsk alen, jysk alen og lybsk alen holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.

			Sagalen er nevnt i NRR II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, dvs. 110,7 cm.

			Skogalen var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. Iflg. Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, bl.a. ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig krambu-alen: 24 tommer). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} (''[[grammatisk kjønn\|f.]]''). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|alen}}		{{allmenning\|alen}}

	'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste (~~{{gno.}}~~ stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').		'''Alen''', {{m.}} ({{f.}}). I [[middelalderen]] og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste ([[norrønt]] stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (''NK'' 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., ''tommel-alen'') på 6/7 ''[[Leksikon:stikke\|stikke]]'' = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør ''[[Leksikon:stang\|stang I]]'').

	Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].		Fra 1541 til 1683 var ''sjællandsk alen'' påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai [[1683]] ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli [[1824]] justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av [[det metriske system]] i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør ''[[Leksikon:stolpe\|stolpe]]''. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på [[Sunnmøre]] og i [[Rana kommune\|Rana]].