Leksikon:Amt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:52:28Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:52
Linje 2:		Linje 2:

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' (~~{{ty.}}~~, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ([[tysk]], embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

Marthe Glad på 1. apr. 2020 kl. 15:22

2020-04-01T15:22:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Amt}}

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 09:59

2020-01-16T09:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 09:59
Linje 35:		Linje 35:
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]
			{{Klasserommet}}

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:48

2010-05-11T13:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:48
Linje 33:		Linje 33:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F2}}
	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:46

2010-04-06T17:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:46
Linje 14:		Linje 14:
	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

	~~{{thumb\|~~A1.png\|Amt 1760.}}		[[image:A1.png\|thumb\|300px\|Amt 1760.]]
	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
Linje 20:		Linje 20:
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

	~~{{thumb\|B.png\|Amt og fogderier 1866.}}~~
	'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:		'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
	:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.		:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.
Linje 28:		Linje 27:
	:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].		:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].

			[[image:B.png\|thumb\|300px\|Amt og fogderier 1866.]]
	Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)		Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:41

2010-04-06T17:41:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:38

2010-04-06T17:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Amt''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}
			'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].
Linje 13:		Linje 14:
	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

			{{thumb\|A1.png\|Amt 1760.}}
	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
Linje 18:		Linje 20:
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

			{{thumb\|B.png\|Amt og fogderier 1866.}}
	'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:		'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
	:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.		:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.

Ida Tolgensbakk: Knoter.

2009-10-23T11:40:31Z

Knoter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 11:40
Linje 27:		Linje 27:
	Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)		Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)

	I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt\|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kristians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Romsdal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt\|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trondhjem amt\|Nordre Trondhjem]], 18) [[Nordland amt\|Nordland]], 19) Tromsø, 20) ~~[[Finnmarken amt\|~~Finnmarken]]. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}		I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt\|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kristians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Romsdal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt\|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trondhjem amt\|Nordre Trondhjem]], 18) [[Nordland amt\|Nordland]], 19) Tromsø, 20) Finnmarken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

Ida Tolgensbakk: Rettet skrivefeil og lenket hit og dit.

2009-10-23T11:38:53Z

Rettet skrivefeil og lenket hit og dit.

Ida Tolgensbakk: Mellomlagrer... dette tar tid!

2009-10-23T10:56:29Z

Mellomlagrer... dette tar tid!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:52
Linje 2:		Linje 2:

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' (~~{{ty.}}~~, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ([[tysk]], embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Amt}}

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 11:38
Linje 3:		Linje 3:
	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker]], [[Skjeberg]], [[Tune]], [[Åbygge]], [[Veme]], [[Vernekloster]], [[Rakkestad]] og [[Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].

	'''I.''' De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i [[Leksikon:reskript\|reskript]] av [[8. februar]] [[1671]] (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med ~~bispedømmene~~, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:		'''I.''' De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i [[Leksikon:reskript\|reskript]] av [[8. februar]] [[1671]] (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med [[bispedømme]]ne, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:
	:1) [[Akershus stiftamt]], herunder [[Fredrikstad]] med Smålenenes amt og [[Tønsberg]] med [[Brunla amt]]. I [[1673]] ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]]. (Jarlsberg het opprinnelig [[Griffenfeldt grevskap\|grevskapet Griffenfeld]], men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler [[Peder Schumacher Griffenfeld]]s fall i [[1676]]. Navnet [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ble tatt i bruk fra [[1684]].) [[Larvik grevskap\|Grevskapet Larvik]] omfattet det gamle [[Brunla len]] med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra [[1684]] var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]].		:1) [[Akershus stiftamt]], herunder [[Fredrikstad]] med Smålenenes amt og [[Tønsberg]] med [[Brunla amt]]. I [[1673]] ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]]. (Jarlsberg het opprinnelig [[Griffenfeldt grevskap\|grevskapet Griffenfeld]], men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler [[Peder Schumacher Griffenfeld]]s fall i [[1676]]. Navnet [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ble tatt i bruk fra [[1684]].) [[Larvik grevskap\|Grevskapet Larvik]] omfattet det gamle [[Brunla len]] med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra [[1684]] var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]].
	:2) [[Kristiansand stiftamt\|Kristiansand]] eller Agdesiden stift-amt med [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Stavanger amt\|Stavanger]] som under-amt.		:2) [[Kristiansand stiftamt\|Kristiansand]] eller Agdesiden stift-amt med [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Stavanger amt\|Stavanger]] som under-amt.
	:3) [[Bergenhus stiftamt]] med under-~~amttene~~ [[Halsnø kloster]] og [[Hardanger amt\|Hardanger]] og [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]].		:3) [[Bergenhus stiftamt]] med under-amtene [[Halsnø kloster]] og [[Hardanger amt\|Hardanger]] og [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]].
	:4) [[Trondhjem stiftamt]] med [[Romsdal amt]] og [[Vardøhus amt]].		:4) [[Trondhjem stiftamt]] med [[Romsdal amt]] og [[Vardøhus amt]].

	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
	:2) Stiftamtmannen for [[Agdesiden stiftamt]] skulle residere i [[Kristiansand]], som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tidligere rolle som residensby for [[superintendent]]en (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: [[Nedenes og Bamble amt]] (det vil si fogderiene [[Lista fogderi\|Lista]] og [[Mandal fogderi\|Mandal]] og [[Bamle fogderi\|Bamble]], som omfattet bygdene Tørdal, Drangedal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Grenland eller ''[[Leksikon:Tiendetak\|Tiendetaket]]'' (~~s.d.~~), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (~~dvs.~~ dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).		:2) Stiftamtmannen for [[Agdesiden stiftamt]] skulle residere i [[Kristiansand]], som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tidligere rolle som residensby for [[superintendent]]en (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: [[Nedenes og Bamble amt]] (det vil si fogderiene [[Lista fogderi\|Lista]] og [[Mandal fogderi\|Mandal]] og [[Bamle fogderi\|Bamble]], som omfattet bygdene [[Tørdal]], [[Drangedal]], [[Sannidal]], [[Bamble]], [[Eidanger]], [[Gjerpen]] og [[Slemdal]], altså det historiske landskapet [[Grenland]] eller ''[[Leksikon:Tiendetak\|Tiendetaket]]'' (se dette), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom [[Oslo stift]], hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg ([[Gjerpen]]), og Kristiansand stift (se [[Leksikon:stift\|stift]]).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (det vil si dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet Nordlandene amt. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. Vardøhus, som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

	'''III'''. Noen ny landsomfattende ~~a.inndeling~~ fant ikke sted i de ~~flg. årh.~~, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:		'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
	:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble Gudbrandsdalen og Hedemarken en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I 1757 ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i 1781 ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i 1768 ble overført til Smålenenes amt.		:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.
	:2) Bergenhus stiftamt ble i 1763 delt i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]]		:2) Bergenhus stiftamt ble i [[1763]] delt i [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]]
	:3) Trondhjem stiftamt ble likeledes delt i et søndre og et nordre amt i 1804.		:3) Trondhjem stiftamt ble likeledes delt i et søndre og et nordre amt i [[1804]].
	:4) Senja og Tromsø fogderi ble i 1787 slått sammen med Vardøhus til Finnmarkens amt. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget amt.		:4) [[Senja og Tromsø fogderi]] ble i [[1787]] slått sammen med Vardøhus til [[Finnmarkens amt]]. I [[1866]] ble [[Tromsø amt\|Tromsø]] utskilt som eget amt.
	:5) Grevskapene ble i 1821 slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt.		:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].

	Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I 1815 ble således kjøpstedene overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, magistraten, å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)		Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)

	I 1866 var det ~~flg.~~ amt. i Norge: 1) Kristiania, 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) Kristians a., 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) Romsdal, 16) Søndre Trondhjem, 17) Nordre Trondhjem, 18) Nordland, 19) Tromsø, 20) Finnmarken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}		I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt\|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kristians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Romsdal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt\|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trondhjem amt\|Nordre Trondhjem]], 18) [[Nordland amt\|Nordland]], 19) Tromsø, 20) [[Finnmarken amt\|Finnmarken]]. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Amt''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (~~s.d.~~). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		'''Amt''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (~~s.d.~~) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. ~~aug.~~]] [[1918]].		Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (~~s.d.~~), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker]], [[Skjeberg]], [[Tune]], [[Åbygge]], [[Veme]], [[Vernekloster]], [[Rakkestad]] og [[Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker]], [[Skjeberg]], [[Tune]], [[Åbygge]], [[Veme]], [[Vernekloster]], [[Rakkestad]] og [[Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].

	'''I.''' De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i ~~reskr.~~ av [[8. ~~feb.~~]] [[1671]] (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om ~~flg.~~ amt:		'''I.''' De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i [[Leksikon:reskript\|reskript]] av [[8. februar]] [[1671]] (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:
	:1) [[Akershus stiftamt]], herunder Fredrikstad med Smålenenes amt og Tønsberg med [[Brunla amt]]. I 1673 ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]]. (Jarlsberg het opprinnelig grevskapet Griffenfeld, men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler [[Peder Schumacher Griffenfeld]]s fall i [[1676]]. Navnet Jarlsberg ble tatt i bruk fra [[1684]].) Grevskapet Larvik omfattet det gamle Brunla len med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra 1684 var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt ~~stiftamtmannen~~ i Kristiania.		:1) [[Akershus stiftamt]], herunder [[Fredrikstad]] med Smålenenes amt og [[Tønsberg]] med [[Brunla amt]]. I [[1673]] ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene [[Larvik grevskap\|Larvik]] og [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]]. (Jarlsberg het opprinnelig [[Griffenfeldt grevskap\|grevskapet Griffenfeld]], men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler [[Peder Schumacher Griffenfeld]]s fall i [[1676]]. Navnet [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] ble tatt i bruk fra [[1684]].) [[Larvik grevskap\|Grevskapet Larvik]] omfattet det gamle [[Brunla len]] med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra [[1684]] var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt [[stiftamtmann]]en i [[Kristiania]].
	:2) [[Kristiansand stiftamt\|Kristiansand]] eller Agdesiden stift-amt med [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Stavanger amt\|Stavanger]] som under-amt.		:2) [[Kristiansand stiftamt\|Kristiansand]] eller Agdesiden stift-amt med [[Bratsberg amt\|Bratsberg]] og [[Stavanger amt\|Stavanger]] som under-amt.
	:3) [[Bergenhus stiftamt]] med under-amttene [[Halsnø kloster]] og [[Hardanger amt\|Hardanger]] og [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]].		:3) [[Bergenhus stiftamt]] med under-amttene [[Halsnø kloster]] og [[Hardanger amt\|Hardanger]] og [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]].
	:4) [[Trondhjem stiftamt]] med [[Romsdal amt]] og [[Vardøhus amt]].		:4) [[Trondhjem stiftamt]] med [[Romsdal amt]] og [[Vardøhus amt]].

	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I 1675 ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under Bergen stift. Fogderiene i Finnmark, som i 1671 var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i 1680 under Bergenhus stiftamt da Vardøhus amt ved ~~reskr.~~ av 5. ~~jan. d.å.~~ ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I 1682 ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med ~~instr.~~ for amtmennene av 7. ~~feb.~~ 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., ~~jf.~~ instruks for stiftamt i Norge av 24. ~~nov.~~ 1691, ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om ~~flg.~~ amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene Heggen og Frøland, Røyken, Lier og Hurum, Sandsvær og Numedal. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av Gudbrandsdalen og Hedemarken ~~fogderier~~ og det andre av fogderiene Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud (~~dvs.~~ Eggedal, Krødsherad, Sigdal og Modum). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
	:2) Stiftamtmannen for Agdesiden stiftamt skulle residere i Kristiansand, som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tidligere rolle som residensby for ~~superintendenten~~ (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: Nedenes og Bamble amt (~~dvs.~~ fogderiene Lista og Mandal og Bamble, som omfattet bygdene Tørdal, Drangedal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Grenland eller ''[[Leksikon:Tiendetak\|Tiendetaket]]'' (s.d.), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (dvs. dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).		:2) Stiftamtmannen for [[Agdesiden stiftamt]] skulle residere i [[Kristiansand]], som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tidligere rolle som residensby for [[superintendent]]en (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: [[Nedenes og Bamble amt]] (det vil si fogderiene [[Lista fogderi\|Lista]] og [[Mandal fogderi\|Mandal]] og [[Bamle fogderi\|Bamble]], som omfattet bygdene Tørdal, Drangedal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Grenland eller ''[[Leksikon:Tiendetak\|Tiendetaket]]'' (s.d.), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (dvs. dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet Nordlandene amt. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. Vardøhus, som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet Nordlandene amt. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. Vardøhus, som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.