Leksikon:Arbeidsplikt - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-25T09:42:41Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 09:42
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Skatt, toll og avgifter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skattevesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-19T17:33:54Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2009 kl. 17:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Arbeidsplikt'''.		'''Arbeidsplikt'''.

	'''I'''. I jordleieforhold: ''[[Leksikon:Leilending\|Leilendinger]]'' hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i [[C.5. no. lov]] (3–14, ~~art.~~ 17–19), og skyssplikten ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av adelens leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på setegården (se ''[[Leksikon:ukedagsbønder\|ukedagsbønder]]''). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe arbeidsplikt på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne arbeidsplikten kunne erstattes av arbeidspenger. Arbeidsplikt var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns arbeidsplikt hos husbonden, se ''[[Leksikon:husmann\|husmann]]''.		'''I'''. I jordleieforhold: ''[[Leksikon:Leilending\|Leilendinger]]'' hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i [[C.5. no. lov\|Christian 5.s norske lov]] (3–14, artikkel 17–19), og [[Skyssplikt\|skyssplikten]] ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av [[Leksikon:adel\|adelens]] leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på [[Leksikon:setegård\|setegården]] (se ''[[Leksikon:ukedagsbønder\|ukedagsbønder]]''). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe arbeidsplikt på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne arbeidsplikten kunne erstattes av arbeidspenger. Arbeidsplikt var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns arbeidsplikt hos husbonden, se ''[[Leksikon:husmann\|husmann]]''.

	'''II'''. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.		'''II'''. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg ([[Leksikon:arbeidspenger\|arbeidspenger]], vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se [[Leksikon:fogdearbeidspenger\|fogdearbeidspenger]]). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.

	'''III'''. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. {{sign\|K.J.}}		'''III'''. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. {{sign\|K.J.}}

Cnyborg på 27. jun. 2008 kl. 18:31

2008-06-27T18:31:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2008 kl. 18:31
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt, toll og ~~avgift~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt, toll og avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 27. jun. 2008 kl. 18:31

2008-06-27T18:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2008 kl. 18:31
Linje 1:		Linje 1:
	Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: ~~Leilendinger~~ hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i C.5. no. lov (3–14, art. 17–19), og skyssplikten ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av adelens leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på setegården (se ukedagsbønder). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe a. på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne a. kunne erstattes av arbeidspenger. A. var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns a. hos husbonden, se husmann.		'''Arbeidsplikt'''.
	II. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). A. på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var a. mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.
	III. Bøndenes a. for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. K.J.		'''I'''. I jordleieforhold: ''[[Leksikon:Leilending\|Leilendinger]]'' hadde i alminnelighet ingen arbeidsplikt ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i [[C.5. no. lov]] (3–14, art. 17–19), og skyssplikten ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av adelens leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på setegården (se ''[[Leksikon:ukedagsbønder\|ukedagsbønder]]''). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe arbeidsplikt på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne arbeidsplikten kunne erstattes av arbeidspenger. Arbeidsplikt var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns arbeidsplikt hos husbonden, se ''[[Leksikon:husmann\|husmann]]''.

			'''II'''. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). Arbeidsplikt på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var arbeidsplikt mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.

			'''III'''. Bøndenes arbeidsplikt for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt, toll og avgift\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: Leilendinger hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. F...

2008-06-04T21:16:28Z

Ny side: Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: Leilendinger hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. F...

Ny side

Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: Leilendinger hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. For begge deler ble det satt grenser i C.5. no. lov (3–14, art. 17–19), og skyssplikten ble senere gjerne omgjort til en avgift. En del av adelens leilendinger måtte imidlertid gjøre ukedagsarbeid på setegården (se ukedagsbønder). Leilendinger under kronen kunne i 1500- og 1600-årene være pålagt noe a. på kongens avlsgårder, likeledes klosterleilendingene på klosterets eget gårdsbruk. Denne a. kunne erstattes av arbeidspenger. A. var derimot et viktig innslag i mye av den godsdriften som ennå fantes i forrige århundre. Men den besto sjelden i gårdsarbeid, helst i bruksarbeid (skogsdrift, kulldrift, kjøring, fløting), og ble oftest betalt etter faste satser. Om husmenns a. hos husbonden, se husmann.
II. I ytelser til staten: I 1500- og 1600-årene ble bønder av og til utkommandert til bygningsarbeid på festningene og til transport av varer. Dette ble avløst av skattepålegg (arbeidspenger, vedskatt). A. på en del embetsgårder, særlig fogde- og prestegårder og på kirkebygningen, holdt seg lenger (se fogdearbeidspenger). Veivedlikeholdet var a. mange steder også i dette århundre. Bøndene hadde lenge skyssplikt (skyssferd), uten vederlag (friskyss) når det gjaldt embetsmenn og adelige, og ellers mot betaling.
III. Bøndenes a. for bergverkene, særlig kjøring av kull og ved, kunne gjelde hva enten verket var i kronens eller privatfolks eie, men skyldes trolig at bergverksdrift i utgangspunktet var forbeholdt staten. Arbeidet var betalt, og som pliktarbeid ble det svekket på 1700-tallet. K.J.

{{nhl}}

Leksikon:Arbeidsplikt - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Cnyborg på 27. jun. 2008 kl. 18:31

Cnyborg på 27. jun. 2008 kl. 18:31

Cnyborg: Ny side: Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: Leilend­inger hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. F...

Cnyborg: Ny side: Arbeidsplikt. I. I jordleieforhold: Leilendinger hadde i alminnelighet ingen a. ut over plikten til å transportere sin egen landskyld og til å skysse jordeieren eller hans ombudsmann. F...