Leksikon:Ard - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:04:20Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ([[norrønt]] ''arðr'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ([[norrønt]] ''arðr'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:37:46Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ([[norrønt]] ''~~ar∂r~~'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ([[norrønt]] ''arðr'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:12:39Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' (~~{{gno.}}~~ ''ar∂r'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ([[norrønt]] ''ar∂r'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:24:22Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, ~~{{lat.}}~~ ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, [[latin]] ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

Marthe Glad: lenke

2020-04-01T16:19:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{allmenning\|Ard}}~~

	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
Linje 13:		Linje 11:
	Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}		Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}

	~~==Se også==~~
	* {{leksikon\|ard}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 1. apr. 2020 kl. 16:19

2020-04-01T16:19:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:19
Linje 12:		Linje 12:

	Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}		Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}

			==Se også==
			* {{leksikon\|ard}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: lenke

2020-04-01T16:18:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Ard}}

	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]

Olve Utne: kategori:landbruksutstyr

2015-02-04T18:48:51Z

kategori:landbruksutstyr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 18:48
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori~~:~~Landbruksredskaper\|~~{{PAGENAME}}]]		{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
			[[kategori:landbruksutstyr]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-20T12:05:52Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2009 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: ~~Fig.~~ a: Toten-ard<br />Nede: ~~Fig.~~ b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: ~~Fig.~~ c: Grindard.<br />Nede: ~~Fig.~~ d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, ~~gno.~~ ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (~~s.d.~~) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (~~fig.~~ a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

	Spa-ard (~~fig.~~ b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark\|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (~~fig.~~ c) og såkalt firesidig ard (~~fig.~~ d). Den førstnevnte var i bruk ~~bl.a.~~ på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt Oslofjorden, ~~dvs.~~ i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.		Spa-ard (figur b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark\|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (figur c) og såkalt firesidig ard (figur d). Den førstnevnte var i bruk blant annet på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt [[Oslofjorden]], det vil si i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.

	I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).		I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).

	Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang ~~ca.~~ 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}		Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: internlenking, italics

2008-08-16T08:42:32Z

internlenking, italics

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Toten-ard<br />Nede: Fig. b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. a: Toten-ard<br />Nede: Fig. b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. c: Grindard.<br />Nede: Fig. d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Fig. c: Grindard.<br />Nede: Fig. d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ({{gno.}} ar∂r, {{m.}}, {{lat.}} aratrum), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gno. vangsni, m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (s.d.) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gno. ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (s.d.) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (fig. a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på Østlandet vest for Mjøsa og i deler av Trøndelag og Vestlandet. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På Toten ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (fig. a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

	Spa-ard (fig. b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt Hedmarks-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (fig. c) og såkalt firesidig ard (fig. d). Den førstnevnte var i bruk bl.a. på Jæren og i Gudbrandsdalen, den andre i traktene rundt Oslofjorden, dvs. i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.		Spa-ard (fig. b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark\|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (fig. c) og såkalt firesidig ard (fig. d). Den førstnevnte var i bruk bl.a. på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt Oslofjorden, dvs. i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.

	I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i Sogn, brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).		I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).

	Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang ca. 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}		Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang ca. 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Ard}}

	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2009 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: ~~Fig.~~ a: Toten-ard<br />Nede: ~~Fig.~~ b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 1.jpg\|thumb\|Oppe: Figur a: Toten-ard<br />Nede: Figur b: Hedmarksard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: ~~Fig.~~ c: Grindard.<br />Nede: ~~Fig.~~ d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL021 2.jpg\|thumb\|Oppe: Figur c: Grindard.<br />Nede: Figur d: Firesidig ard<br />Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, ~~gno.~~ ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (~~s.d.~~) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.		'''Ard''' ({{gno.}} ''ar∂r'', {{m.}}, {{lat.}} ''aratrum''), åkerredskap. Arden består av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne, vangsne, gammelnorsk ''vangsni'', m.), en ås med trekkfeste og et styre. I motsetning til ''[[Leksikon:plog\|plog]]'' (se dette) har ard som regel ikke ristil og veltefjøler. Sett ovenfra er arden symmetrisk; den velter jorden til begge sider.

	I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (~~fig.~~ a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.		I Norge var det fram til ca. 1800 i bruk to tradisjonelle ardtyper. Krok-ard (figur a, også kalt kne-ard eller Toten-ard) var vanlig på [[Østlandet]] vest for Mjøsa og i deler av [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Åsen var kraftig og sterkt krummet, og både såle og styre var tappet inn i den. Formen på styret varierte lokalt. Mellom såle og ås var det plassert en avstivende (jern)tein. På [[Toten]] ble denne ardtypen iblant kalt grind-ard. Betegnelsen viste til skåkfestet som her var formet som en grind og lagt oppå åsen.

	Spa-ard (~~fig.~~ b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark\|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (~~fig.~~ c) og såkalt firesidig ard (~~fig.~~ d). Den førstnevnte var i bruk ~~bl.a.~~ på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt Oslofjorden, ~~dvs.~~ i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.		Spa-ard (figur b) var alminnelig brukt i de østre delene av Østlandet. I fagterminologien blir den derfor ofte kalt [[Hedmark\|Hedmarks]]-ard. Typen har en nesten rett ås som er tappet inn i styret. På 1800-tallet, og kanskje tidligere, forekom dessuten grind-ard (figur c) og såkalt firesidig ard (figur d). Den førstnevnte var i bruk blant annet på [[Jæren]] og i [[Gudbrandsdalen]], den andre i traktene rundt [[Oslofjorden]], det vil si i begge tilfeller utenfor de tradisjonelle ardområdene i Norge. Disse nyere ardtypene var gjerne utstyrt med både ristil og veltefjøler, og konstruksjonen iøvrig lå nær opptil den stedegne plogtypen.

	I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).		I det tradisjonelle åkerbruket hadde arden flere funksjoner. Den ble brukt til å bryte opp gammel åker med, til bearbeiding av åkeren og innblanding av gjødsel, til å mylde ned såkornet med og til ugrasbekjempelse på åker som lå i trede. Ofte forekom det arder av forskjellig størrelse på en gård, en større til åkerbearbeiding (kalt fast-ard i [[Sogn]], brøtnings-ard på Hedmark) og en mindre til mylding (så-ard, Sogn).

	Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang ~~ca.~~ 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}		Fordi den var så lett å håndtere, var arden et særlig velegnet redskap på små og uregelmessige åkerteiger. I tung og leiret jord var den mindre egnet. Da potetdyrkingen kom i gang cirka 1800 fikk arden en ny, viktig funksjon som hyppeplog. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruksredskaper\|{{PAGENAME}}]]