Leksikon:Arkiv - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

2022-12-01T19:25:17Z

Teksterstatting – «{{gr.}}» til «gresk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|arkiv}}		{{allmenning\|arkiv}}

	'''Arkiv''' (~~{{gr.}}~~ archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:		'''Arkiv''' ([[gresk]] archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:

	'''I'''. En persons eller institusjons arkiv, for eksempel rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et arkiv inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet.		'''I'''. En persons eller institusjons arkiv, for eksempel rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et arkiv inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet.

Marthe Glad på 1. apr. 2020 kl. 16:22

2020-04-01T16:22:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|arkiv}}

	'''Arkiv''' ({{gr.}} archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:		'''Arkiv''' ({{gr.}} archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:21

2015-08-17T07:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:21
Linje 26:		Linje 26:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Arkiv~~\| ~~Leksikon~~]]		[[Kategori:Arkivvesen\| ]]

Marthe Glad: lenker

2010-08-30T15:25:22Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 15:25
Linje 7:		Linje 7:
	'''III'''. Arkivbygning.		'''III'''. Arkivbygning.

	'''IV'''. Samling, for eksempel Norsk Målførearkiv, Norsk Stadnamnarkiv.		'''IV'''. Samling, for eksempel [[Norsk Målførearkiv]], [[Norsk Stadnamnarkiv]].

	'''V'''. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, for eksempel Arkiv for nordisk filologi.		'''V'''. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, for eksempel Arkiv for nordisk filologi.

Ida Tolgensbakk: Rettet lenke.

2009-10-20T12:53:55Z

Rettet lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2009 kl. 12:53
Linje 19:		Linje 19:
	Arkivet på Akershus var ikke stort. I [[1487]] er det nevnt to gamle kister med brev, i [[1488]] en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i [[1527]]. Bare 25 akershusbrev fra tiden før [[1388]] er blitt reddet.		Arkivet på Akershus var ikke stort. I [[1487]] er det nevnt to gamle kister med brev, i [[1488]] en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i [[1527]]. Bare 25 akershusbrev fra tiden før [[1388]] er blitt reddet.

	Etter [[1572]] vokste det fram et nytt arkiv på Akershus i tilknytning til [[Leksikon:Stattholder\|stattholderembetet]]. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette arkivet). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra [[Leksikon:Ting\|lagtingene]], [[sorenskriver]]e, overhoffretten og [[~~stiftamtmannen~~]]. Disse lokale embetsarkiv kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige småarkiv fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen arkivavdeling på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære arkiv.		Etter [[1572]] vokste det fram et nytt arkiv på Akershus i tilknytning til [[Leksikon:Stattholder\|stattholderembetet]]. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette arkivet). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra [[Leksikon:Ting\|lagtingene]], [[sorenskriver]]e, overhoffretten og [[stiftamtmann]]en. Disse lokale embetsarkiv kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige småarkiv fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen arkivavdeling på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære arkiv.

	De eldste arkivsakene på Akershus lå i 6 brevkister, og i [[1622]] ble disse kistene registrert (jamfør [[Akershusregisteret 1622]] utgitt av [[Den norske historiske Kildeskriftkommission]]), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette arkiv registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av arkivet fra denne perioden er bevart. Akershusarkivet vokste sterkt i denne perioden. Etter [[1661]] var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette arkivet.		De eldste arkivsakene på Akershus lå i 6 brevkister, og i [[1622]] ble disse kistene registrert (jamfør [[Akershusregisteret 1622]] utgitt av [[Den norske historiske Kildeskriftkommission]]), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette arkiv registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av arkivet fra denne perioden er bevart. Akershusarkivet vokste sterkt i denne perioden. Etter [[1661]] var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette arkivet.

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-20T12:52:57Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

Cnyborg på 28. jun. 2008 kl. 00:00

2008-06-28T00:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2008 kl. 00:00
Linje 1:		Linje 1:
	Arkiv (gr. archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger: I. En persons eller institusjons arkiv, f.eks. rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et a. inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet. II. Et samlingssted for forskjellige a. Det er i denne betydning ordet forekommer i riksarkiv, statsarkiv, kommunearkiv. III. Arkivbygning. IV. Samling, f.eks. Norsk Målførearkiv, Norsk Stadnamnarkiv. V. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, f.eks. Arkiv for nordisk filologi.		'''Arkiv''' ({{gr.}} archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger:
	I den spesifikke ~~a.terminologi~~ brukes ordet enten om ~~a.institusjonen~~ eller om de enkelte a., dvs. de som er resultatet av en persons eller institusjons virksomhet.
	Innføringen av skrift i forvaltningen og framveksten av faste administrasjonssentra dannet grunnlaget for et norsk ~~riks-a.~~ i middelalderen. I Sverres saga fortelles det at kongen i 1195 lot skrive opp alle eiendommer på Orknøyene og Hjaltland som hadde tilhørt de menn som falt under slaget i Florvåg. Et slikt eiendomsregister (jordebok) ville høre naturlig til i et riksarkiv. Den eldste forordning om arkivariske forhold i sentraladministrasjonen finner vi i Magnus Lagabøtes Hirdskrå fra 1270-årene. Her bestemmes det at kansleren skulle oppbevare kongens segl, utferdige kongens brev og føre bok over krongodset. På 1300-tallet ble en stor del av ~~a.sakene~~ som angikk den norske stat, samlet på Akershus, som ble reist i Håkon V.s tid. Dronning Margrete nevner i en instr. for Erik av Pommern av 1405 fateburet på Akershus hvor det skulle være gamle kongebrev, regnskaper og register over krongodset. Hun ønsket at disse sakene skulle sendes til Danmark. Imidlertid var det et norsk a. på Akershus gjennom hele unionstiden, og det norske ~~riks-a.~~ hadde tilhold der fram til 1866.		'''I'''. En persons eller institusjons arkiv, f.eks. rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et arkiv inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet.
	I første del av unionen med Danmark ble det sendt avskrifter av brev fra Akershus til København; også mange originale dokumenter som bare angikk norske forhold, ble i denne tiden brakt ut av landet. Et norsk ønske om å gi ~~Akershus-a.~~ status av ~~riks-a.~~ mot slutten av 1400-årene, førte ikke fram.
	A. på Akershus var ikke stort. I 1487 er det nevnt to gamle kister med brev, i 1488 en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i 1527. Bare 25 akershusbrev fra tiden før 1388 er blitt reddet.		'''II'''. Et samlingssted for forskjellige arkiv. Det er i denne betydning ordet forekommer i riksarkiv, statsarkiv, kommunearkiv.
	Etter 1572 vokste det fram et nytt a. på Akershus i tilknytning til stattholderembetet. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette a.). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra lagtingene, sorenskrivere, overhoffretten og stiftamtmannen. Disse lokale ~~embets-a.~~ kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige ~~små-a.~~ fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen ~~a.avdeling~~ på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære a.
	De eldste ~~a.sakene~~ på Akershus lå i 6 brevkister, og i 1622 ble disse kistene registrert (jf. Akershusregisteret 1622 utg. av Den norske hist. Kildeskriftkommission), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette a. registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av a. fra denne perioden er bevart. ~~Akershus-a.~~ vokste sterkt i denne perioden. Etter 1661 var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette a.		'''III'''. Arkivbygning.
	I 1739 ble imidlertid «det norske Cancellie» nedlagt, og a. på Akershus ble uten fast tilsynsmann fram til 1782, da det ble nedsatt en kommisjon som skulle ordne og registrere a. på nytt, men arbeidet ble ikke satt i gang før i 1790. Først i 1840 ble det opprettet et fast embetsverk som skulle ta seg av de norske ~~a.sakene~~. P.Ø.S.
			'''IV'''. Samling, f.eks. Norsk Målførearkiv, Norsk Stadnamnarkiv.

			'''V'''. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, f.eks. Arkiv for nordisk filologi.

			I den spesifikke arkivterminologi brukes ordet enten om arkivinstitusjonen eller om de enkelte arkiv, dvs. de som er resultatet av en persons eller institusjons virksomhet.

			Innføringen av skrift i forvaltningen og framveksten av faste administrasjonssentra dannet grunnlaget for et norsk riksarkiv i [[middelalderen]]. I ''Sverres saga'' fortelles det at kongen i [[1195]] lot skrive opp alle eiendommer på Orknøyene og Hjaltland som hadde tilhørt de menn som falt under slaget i Florvåg. Et slikt eiendomsregister (''[[Leksikon:jordebok\|jordebok]]'') ville høre naturlig til i et riksarkiv. Den eldste forordning om arkivariske forhold i sentraladministrasjonen finner vi i Magnus Lagabøtes Hirdskrå fra 1270-årene. Her bestemmes det at kansleren skulle oppbevare kongens segl, utferdige kongens brev og føre bok over krongodset. På 1300-tallet ble en stor del av arkivsakene som angikk den norske stat, samlet på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], som ble reist i [[Håkon V\|Håkon V.s]] tid. Dronning Margrete nevner i en instr. for Erik av Pommern av 1405 fateburet på Akershus hvor det skulle være gamle kongebrev, regnskaper og register over krongodset. Hun ønsket at disse sakene skulle sendes til Danmark. Imidlertid var det et norsk arkiv på Akershus gjennom hele unionstiden, og det norske riksarkivet hadde tilhold der fram til 1866.

			I første del av unionen med Danmark ble det sendt avskrifter av brev fra Akershus til København; også mange originale dokumenter som bare angikk norske forhold, ble i denne tiden brakt ut av landet. Et norsk ønske om å gi Akershusarkivet status av riksarkiv mot slutten av 1400-årene, førte ikke fram.

			Arkivet på Akershus var ikke stort. I 1487 er det nevnt to gamle kister med brev, i 1488 en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i 1527. Bare 25 akershusbrev fra tiden før 1388 er blitt reddet.

			Etter 1572 vokste det fram et nytt arkiv på Akershus i tilknytning til stattholderembetet. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette arkivet). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra lagtingene, sorenskrivere, overhoffretten og stiftamtmannen. Disse lokale embetsarkiv kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige småarkiv fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen arkivavdeling på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære arkiv.

			De eldste arkivsakene på Akershus lå i 6 brevkister, og i 1622 ble disse kistene registrert (jf. Akershusregisteret 1622 utg. av Den norske hist. Kildeskriftkommission), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette arkiv registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av arkivet fra denne perioden er bevart. Akershusarkivet vokste sterkt i denne perioden. Etter 1661 var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette arkivet.
			I 1739 ble imidlertid «det norske Cancellie» nedlagt, og arkivet på Akershus ble uten fast tilsynsmann fram til 1782, da det ble nedsatt en kommisjon som skulle ordne og registrere arkivet på nytt, men arbeidet ble ikke satt i gang før i 1790. Først i 1840 ble det opprettet et fast embetsverk som skulle ta seg av de norske arkivsakene. {{sign\|P.Ø.S.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Arkiv\| Leksikon]]

Cnyborg: Ny side: Arkiv (gr. archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger: I. En persons eller institusjons arkiv, f.eks. rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et a. innehold...

2008-06-04T21:19:20Z

Ny side: Arkiv (gr. archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger: I. En persons eller institusjons arkiv, f.eks. rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et a. innehold...

Ny side

Arkiv (gr. archei’on, øvrighetsbygning), i norsk brukt i følgende betydninger: I. En persons eller institusjons arkiv, f.eks. rentekammerets arkiv, Johan Sverdrups arkiv. Et a. inneholder da skriftstykker som er kommet dit som et resultat av arkivskaperens virksomhet. II. Et samlingssted for forskjellige a. Det er i denne betydning ordet forekommer i riksarkiv, statsarkiv, kommunearkiv. III. Arkivbygning. IV. Samling, f.eks. Norsk Målførearkiv, Norsk Stadnamnarkiv. V. I titler på periodika i omtrent samme betydning som magasin, f.eks. Arkiv for nordisk filologi.
I den spesifikke a.terminologi brukes ordet enten om a.institusjonen eller om de enkelte a., dvs. de som er resultatet av en persons eller institusjons virksomhet.
Innføringen av skrift i forvaltningen og framveksten av faste administrasjonssentra dannet grunnlaget for et norsk riks-a. i middelalderen. I Sverres saga fortelles det at kongen i 1195 lot skrive opp alle eiendommer på Orknøyene og Hjaltland som hadde tilhørt de menn som falt under slaget i Florvåg. Et slikt eiendomsregister (jordebok) ville høre naturlig til i et riksarkiv. Den eldste forordning om arkivariske forhold i sentraladministrasjonen finner vi i Magnus Lagabøtes Hirdskrå fra 1270-årene. Her bestemmes det at kansleren skulle oppbevare kongens segl, utferdige kongens brev og føre bok over krongodset. På 1300-tallet ble en stor del av a.sakene som angikk den norske stat, samlet på Akershus, som ble reist i Håkon V.s tid. Dronning Margrete nevner i en instr. for Erik av Pommern av 1405 fateburet på Akershus hvor det skulle være gamle kongebrev, regnskaper og register over krongodset. Hun ønsket at disse sakene skulle sendes til Danmark. Imidlertid var det et norsk a. på Akershus gjennom hele unionstiden, og det norske riks-a. hadde tilhold der fram til 1866.
I første del av unionen med Danmark ble det sendt avskrifter av brev fra Akershus til København; også mange originale dokumenter som bare angikk norske forhold, ble i denne tiden brakt ut av landet. Et norsk ønske om å gi Akershus-a. status av riks-a. mot slutten av 1400-årene, førte ikke fram.
A. på Akershus var ikke stort. I 1487 er det nevnt to gamle kister med brev, i 1488 en kiste og et skrin. På 1500-tallet nevnes nå og da brevkistene på Akershus, men mye gikk sannsynligvis tapt da borgen brant i 1527. Bare 25 akershusbrev fra tiden før 1388 er blitt reddet.
Etter 1572 vokste det fram et nytt a. på Akershus i tilknytning til stattholderembetet. (Dagens norske riksarkiv kan betraktes som en fortsettelse av dette a.). Til stattholderen ble det sendt inn protokoller og aktstykker fra lagtingene, sorenskrivere, overhoffretten og stiftamtmannen. Disse lokale embets-a. kan ha sammenhengende rekker med arkivalia fra 1660-årene. En del geistlige små-a. fra tiden før reformasjonen er også bevart. En annen a.avdeling på Akershus nevnes også på 1600-tallet, det er det militære a.
De eldste a.sakene på Akershus lå i 6 brevkister, og i 1622 ble disse kistene registrert (jf. Akershusregisteret 1622 utg. av Den norske hist. Kildeskriftkommission), men en gang på 1700-tallet gikk også disse sakene tapt. De yngre arkivalia på Akershus ble bedre bevart. I perioden 1588–1661 ble dette a. registrert ved hvert skifte av stattholder. Disse oversiktslistene (designasjoner) forteller at størsteparten av a. fra denne perioden er bevart. Akershus-a. vokste sterkt i denne perioden. Etter 1661 var det den norske kansellisekretæren (slottsskriveren) som hadde tilsyn med dette a.
I 1739 ble imidlertid «det norske Cancellie» nedlagt, og a. på Akershus ble uten fast tilsynsmann fram til 1782, da det ble nedsatt en kommisjon som skulle ordne og registrere a. på nytt, men arbeidet ble ikke satt i gang før i 1790. Først i 1840 ble det opprettet et fast embetsverk som skulle ta seg av de norske a.sakene. P.Ø.S.

{{nhl}}