Leksikon:Atvistmann - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:48:38Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ([[norrønt]] ''atvistarmaðr'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ([[norrønt]] ''atvistarmaðr'' ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'') betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:30Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ([[norrønt]] ''~~atvistarma∂r~~'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ([[norrønt]] ''atvistarmaðr'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:16:17Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' (~~{{gno.}}~~ ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ([[norrønt]] ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: kat

2010-10-04T11:42:40Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2010 kl. 11:42
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Forbrytelser]]

Ida Tolgensbakk: Knoter mer...

2009-10-23T16:10:08Z

Knoter mer...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5.s norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[~~Christian~~ 5. ~~norske~~ lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5. norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[C.5. no. lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Knoter.

2009-10-23T16:09:06Z

Knoter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og Christian 5.s norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[Christian 5. norske lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og [[Christian 5.s norske lov\|Christian 5.s]] norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[Christian 5. norske lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-23T16:08:26Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|C.4.]] og C.5. ~~no.~~ lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se ~~f.eks.~~ [[C.5. ~~no.~~ lov]] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i [[1634]] atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|Christian 4.]] og Christian 5.s norske lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se for eksempel [[Christian 5. norske lov\|''Christian 5. norske lov'']] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: internlenke

2008-09-01T15:01:12Z

internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. [[C.5. no. lov]] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}		'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i [[C.4. no. lov\|C.4.]] og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. [[C.5. no. lov]] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 21. jul. 2008 kl. 08:56

2008-07-21T08:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr ~~oppr.~~ en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det ~~gno.~~ lovverket stilles a. på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. Jens Bjelke definerer i 1634 a. som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (Termini Juridici s. 102). Når vi møter a. i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. C.5. no. lov 6–6–2, 11 og 12.) S.I.		'''Atvistmann''' ({{gno.}} ''atvistarma∂r'' {{m.}}) betyr opprinnelig en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gammelnorske lovverket stilles atvistmann på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. [[Jens Bjelke]] definerer i 1634 atvistmann som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (''Termini Juridici'' s. 102). Når vi møter atvistmenn i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. [[C.5. no. lov]] 6–6–2, 11 og 12.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr oppr. en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som d...

2008-06-04T21:36:02Z

Ny side: Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr oppr. en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som d...

Ny side

Atvistmann (gno. atvistarma∂r m.) betyr oppr. en som i gjerningsmannens følge har vært til stede ved utførelsen av en forbrytelse, vanligvis drap eller mord, og dermed er å anse som deltager i forbrytelsen. I det gno. lovverket stilles a. på lik linje med gjerningsmannen. Men utviklingen i norsk rettsliv medførte at ansvaret for handlingen ble tillagt gjerningsmannen og/eller den/de som var opphav til eller på annen måte bidro til at forbrytelsen fant sted. Jens Bjelke definerer i 1634 a. som «Ophaffuer oc tilskynder til Aaraad eller til noget ondt» (Termini Juridici s. 102). Når vi møter a. i 1500- og 1600-tallskilder, må derfor Jens Bjelkes definisjon anses som den mest dekkende. Ordet finnes ikke i C.4. og C.5. no. lover, men begge steder er det tatt med bestemmelser om medgjerningsmenn. (Se f.eks. C.5. no. lov 6–6–2, 11 og 12.) S.I.

{{nhl}}