Leksikon:Auksjonsvesen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:35:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]

	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 30. mar. 2020 kl. 08:23

2020-03-30T08:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 08:23
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-23T17:11:26Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 17:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i [[Bergen]] allerede fra [[1630-årene]] (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter [[1660]] ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai [[1667]] ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for [[Kristiania]] og [[Bragernes]], og den 24. april [[1669]] ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et [[missive]] til stattholderen 31. juli [[1670]] (NKB 1670 nr. 203) innrømmes [[Leksikon:magistrat\|magistrat]]en rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.		'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i [[Bergen]] allerede fra [[1630-årene]] (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter [[1660]] ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai [[1667]] ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for [[Kristiania]] og [[Bragernes]], og den 24. april [[1669]] ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et [[missive]] til [[stattholderen]] 31. juli [[1670]] (NKB 1670 nr. 203) innrømmes [[Leksikon:magistrat\|magistrat]]en rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.

	Først ved forordning av 19. desember [[1693]] kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. [[Leksikon:sorenskriver\|Sorenskriverne]] fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til [[Leksikon:fogd\|byfogden]] eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.		Først ved forordning av 19. desember [[1693]] kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. [[Leksikon:sorenskriver\|Sorenskriverne]] fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til [[Leksikon:fogd\|byfogden]] eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.

	Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av ~~årh.~~, og på landet først i løpet av 1700-tallet.		Allerede i [[1670-årene]] har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av århundret, og på landet først i løpet av 1700-tallet.

	Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i [[1824]]. {{sign\|S.I.}}		Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i [[1824]]. {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-24T15:20:04Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes ~~magistraten~~ rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer ~~o. a.~~ som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.		'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i [[Bergen]] allerede fra [[1630-årene]] (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter [[1660]] ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai [[1667]] ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for [[Kristiania]] og [[Bragernes]], og den 24. april [[1669]] ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et [[missive]] til stattholderen 31. juli [[1670]] (NKB 1670 nr. 203) innrømmes [[Leksikon:magistrat\|magistrat]]en rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer og annet som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.

	Først ved forordning av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til byfogden eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.		Først ved forordning av 19. desember [[1693]] kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. [[Leksikon:sorenskriver\|Sorenskriverne]] fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til [[Leksikon:fogd\|byfogden]] eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.

	Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se ~~f.eks.~~ ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.		Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se for eksempel ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.

	Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. {{sign\|S.I.}}		Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i [[1824]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 21. jul. 2008 kl. 13:06

2008-07-21T13:06:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	Auksjonsvesen. ~~Off.~~ utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig a. i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen ~~a.direktør~~ for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en ~~a.forordn.~~ som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes magistraten rett til å tilsette en mann til å forestå a. i byene. Hensynet til kreditorer o. a. som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av ~~a.vesenet~~.		'''Auksjonsvesen'''. Offentlig utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig auksjonsvesen i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen auksjonsvesensdirektør for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en auksjonsvesensforordning som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes magistraten rett til å tilsette en mann til å forestå auksjonsvesenet i byene. Hensynet til kreditorer o. a. som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av auksjonsvesensvesenet.
	Først ved ~~forordn.~~ av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om a. i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for ~~a.forvaltningen~~ på landet, mens a. i byene ble lagt til byfogden eller egne ~~a.direktører~~ eller ~~a.forvaltere~~. I Bergen var byskriveren vanligvis ~~a.forvalter~~.
	Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte ~~a.protokoller~~ (se f.eks. NKB 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.		Først ved forordning av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om auksjonsvesen i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for auksjonsvesensforvaltningen på landet, mens auksjonsvesenet i byene ble lagt til byfogden eller egne auksjonsvesensdirektører eller auksjonsvesensforvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis auksjonsvesensforvalter.
	Militæret hadde eget ~~a.stell~~. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. S.I.
			Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte auksjonsvesensprotokoller (se f.eks. ''NKB'' 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.

			Militæret hadde eget auksjonsvesenstell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig ...

2008-06-04T21:37:37Z

Ny side: Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig ...

Ny side

Auksjonsvesen. Off. utnevnte auksjonsskrivere er kjent i Bergen allerede fra 1630-årene (NRR VII s. 302, 542, 546), men først etter 1660 ble det fattet tiltak for å opprette et virkelig a. i Norge. 7. mai 1667 ble det utnevnt en egen a.direktør for Kristiania og Bragernes, og den 24. april 1669 ble det utstedt en a.forordn. som sannsynligvis bare har omfattet byene. I et missive til stattholderen 31. juli 1670 (NKB 1670 nr. 203) innrømmes magistraten rett til å tilsette en mann til å forestå a. i byene. Hensynet til kreditorer o. a. som måtte ha krav i boet, synes å ha spilt en viktig rolle ved ordningen av a.vesenet.
Først ved forordn. av 19. desember 1693 kom det landsomfattende lovbestemmelser om a. i Norge. Sorenskriverne fikk ansvaret for a.forvaltningen på landet, mens a. i byene ble lagt til byfogden eller egne a.direktører eller a.forvaltere. I Bergen var byskriveren vanligvis a.forvalter.
Allerede i 1670-årene har det i enkelte byer vært ført autoriserte a.protokoller (se f.eks. NKB 1679 nr. 21), men slike protokoller ble ikke vanlige i byene før mot slutten av årh., og på landet først i løpet av 1700-tallet.
Militæret hadde eget a.stell. Dette ble avskaffet sammen med den militære skiftejurisdiksjonen i 1824. S.I.

{{nhl}}