Leksikon:Avtak - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:42:30Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:42
Linje 5:		Linje 5:
	Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)		Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)

	II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}		II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'' og ''aftaka'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:30:59Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 5:		Linje 5:
	Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)		Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)

	II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}		II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-16T07:53:17Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2009 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Avtak'''		'''Avtak'''

	'''I'''. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved ~~kgl. resol~~. Avtaksforretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].		'''I'''. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[Leksikon:sorenskriver\|sorenskriver]] og [[Leksikon:lagrettemann\|lagrettemenn]], før 1830 gjerne i [[Leksikon:fogd\|fogdens]] nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].

	Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en ~~ca.~~ 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)		Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)

	II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') ~~d.e.~~ drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}		II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 21. jul. 2008 kl. 13:23

2008-07-21T13:23:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2008 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	Avtak I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. ~~A.forretninger~~, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kgl. resol. ~~A.forretninger~~ før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i Riksarkivet.		'''Avtak'''
	A. ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig a., eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære a. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV.)
	II. (Gno. aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) d.e. drap, avlivelse. K.J.		'''I'''. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kgl. resol. Avtaksforretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]].

			Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.)

			II. (''[[Gammelnorsk\|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') d.e. drap, avlivelse. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Økonomiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 4. jun. 2008 kl. 21:56

2008-06-04T21:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2008 kl. 21:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~Avtak~~'''~~		Avtak I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. A.forretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kgl. resol. A.forretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i Riksarkivet.
			A. ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig a., eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære a. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV.)
			II. (Gno. aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) d.e. drap, avlivelse. K.J.

	I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[sorenskriver]] og [[lagrettemann\|lagrettemenn]], før [[1830]] gjerne i [[fogd]]ens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i [[Rentekammerarkivet]] i [[Riksarkivet]]. Avtak ble i regelen gjort i både [[skatteskyld]] og [[landskyld]], men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra [[1680-årene]] til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV).		{{nhl}}

	~~II. (Gammelnorsk aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) d. e. drap, avlivelse.~~

	~~''Forfatter: K.J.''~~

	~~[[Kategori:Norsk historisk leksikon\|Avtak]]~~

	~~<protect>~~{{~~NHL~~}}~~</protect>~~

Kristian Hunskaar på 5. feb. 2008 kl. 14:38

2008-02-05T14:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2008 kl. 14:38
Linje 7:		Linje 7:
	''Forfatter: K.J.''		''Forfatter: K.J.''

	[[Kategori:Norsk historisk leksikon]]		[[Kategori:Norsk historisk leksikon\|Avtak]]

	<protect>{{NHL}}</protect>		<protect>{{NHL}}</protect>

Cnyborg på 3. feb. 2008 kl. 00:34

2008-02-03T00:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2008 kl. 00:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Avtak''		'''Avtak'''

	I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[sorenskriver]] og [[lagrettemann\|lagrettemenn]], før [[1830]] gjerne i [[fogd]]ens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i [[Rentekammerarkivet]] i [[Riksarkivet]]. Avtak ble i regelen gjort i både [[skatteskyld]] og [[landskyld]], men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra [[1680-årene]] til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV).		I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[sorenskriver]] og [[lagrettemann\|lagrettemenn]], før [[1830]] gjerne i [[fogd]]ens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i [[Rentekammerarkivet]] i [[Riksarkivet]]. Avtak ble i regelen gjort i både [[skatteskyld]] og [[landskyld]], men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra [[1680-årene]] til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV).

Cnyborg: Ny side: '''Avtak'' I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og [[lagrettemann|l...

2008-02-03T00:33:52Z

Ny side: '''Avtak'' I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og [[lagrettemann|l...

Ny side

'''Avtak''

I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[sorenskriver]] og [[lagrettemann|lagrettemenn]], før [[1830]] gjerne i [[fogd]]ens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i [[Rentekammerarkivet]] i [[Riksarkivet]]. Avtak ble i regelen gjort i både [[skatteskyld]] og [[landskyld]], men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra [[1680-årene]] til 1814 kjenner en ca. 2500 permanente og temporære avtak (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV).

II. (Gammelnorsk aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) d. e. drap, avlivelse.

''Forfatter: K.J.''

[[Kategori:Norsk historisk leksikon]]

<protect>{{NHL}}</protect>