Leksikon:Båtleie - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-16T10:32:25Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Båtleie''' eller ''båtlott''. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se ''[[Leksikon:lott\|lott]]'') eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og b. var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. Båtleie endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se ''[[Leksikon:synkenot\|synkenot]]'') var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 speciedaler, fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra [[Finnmark]] på 1600-tallet kjennes båtleie på 3 våger fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavsfangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for båtleie forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra [[Nordland]] og [[Troms]]. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. {{sign\|H.D.B.}}		'''Båtleie''' eller ''båtlott''. Ved sesongfiskeriene i [[Nord-Norge]] fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se ''[[Leksikon:lott\|lott]]'') eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og båtleie var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. Båtleie endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se ''[[Leksikon:synkenot\|synkenot]]'') var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 [[Leksikon:daler\|speciedaler]], fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra [[Finnmark]] på [[1600-tallet]] kjennes båtleie på 3 [[Leksikon:våg\|våger]] fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavsfangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for båtleie forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra [[Nordland]] og [[Troms]]. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 10:06

2008-08-12T10:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	Båtleie eller båtlott. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se lott) eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og b. var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. B. endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se synkenot) var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 speciedaler, fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra Finnmark på 1600-tallet kjennes b. på 3 våger fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavsfangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for b. forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra Nordland og Troms. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. H. D. B.		'''Båtleie''' eller ''båtlott''. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se ''[[Leksikon:lott\|lott]]'') eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og b. var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. Båtleie endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se ''[[Leksikon:synkenot\|synkenot]]'') var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 speciedaler, fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra [[Finnmark]] på 1600-tallet kjennes båtleie på 3 våger fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavsfangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for båtleie forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra [[Nordland]] og [[Troms]]. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Båtleie eller båtlott. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se lott) eller en sedvanemessig leie, især for mindre b...

2008-06-08T20:26:51Z

Ny side: Båtleie eller båtlott. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se lott) eller en sedvanemessig leie, især for mindre b...

Ny side

Båtleie eller båtlott. Ved sesongfiskeriene i Nord-Norge fikk båteieren en godtgjørelse, enten som andel ved utbyttefordelingen (se lott) eller en sedvanemessig leie, især for mindre båter. Det vanlige var at båteier var identisk med høvedsmannen, og b. var da den eneste godtgjørelse han fikk ut over vanlig karslott. I eldre tid betaltes gjerne ekstra segellott, i nyere tid dro man stundom ett garn som segelleie. B. endret seg en del med tid og sted. En fembøring kunne få 1/2 eller 2/3 lott og gjerne fisken av ett garn, åttringen 1/3–1/2 lott. Deltok åttringen i et seinotlag (se synkenot) var det ofte 1 lott til fordeling på 4 båter. Ved fast hyre kunne åttringen få 8–12 speciedaler, fembøringen 12–30 speciedaler (1870). Fra Finnmark på 1600-tallet kjennes b. på 3 våger fisk årlig. For håkjerringfiske og Ishavsfangst gjaldt andre regler enn i det regulære kystfisket, idet båten gjerne holdt redskap, undertiden også kost; dessuten var det ofte tale om større og dyrere fartøy. En spesiell form for b. forekom i Finnmarksværa, der en del handelsmenn drev stor utleie av båter til tilreisende fiskere fra Nordland og Troms. Her ble det gjerne beregnet 10% eller 1/2 lott for åttring og 1/7 av bruttoen for fembøring; dessuten sikret eieren seg ofte forkjøpsrett til fangsten. H. D. B.

{{nhl}}