Leksikon:Båttyper - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:03

2015-03-23T08:03:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:03
Linje 34:		Linje 34:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Båttyper~~\|{{PAGENAME}} ]]		[[Kategori:Fartøy\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Sjøfart\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøfart\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-18T13:13:43Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 13:13
Linje 2:		Linje 2:
	'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:		'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:

	Østnorske båttyper var helt av eik; i [[Rogaland]] og [[Hordaland]] var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket [[Sogn]]-[[Nordmøre]] samt i [[Salten]] ble det bare brukt furu, og fra [[Trøndelag]] til og med [[Rana]] hovedsakelig gran.		Østnorske båttyper var helt av eik; i [[Rogaland]] og [[Hordaland]] var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket [[Sogn]]-[[Nordmøre]] samt i [[Salten]] ble det bare brukt furu, og fra [[Trøndelag]] til og med [[Rana kommune\|Rana]] hovedsakelig gran.

	Østnorske båttyper hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på [[Vestlandet]] var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.		Østnorske båttyper hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på [[Vestlandet]] var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.

Hans P. Hosar på 7. feb. 2012 kl. 20:05

2012-02-07T20:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2012 kl. 20:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Båttyper}}
	'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:		'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:

Siri J: katsort

2010-09-18T23:19:56Z

katsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2010 kl. 23:19
Linje 33:		Linje 33:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Båttyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Båttyper\|{{PAGENAME}} ]]
	[[Kategori:Sjøfart\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjøfart\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-16T11:38:41Z

Kursivert, lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var ~~flg.~~:		'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:

	Østnorske båttyper var helt av eik; i [[Rogaland]] og [[Hordaland]] var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket [[Sogn]]-[[Nordmøre]] samt i [[Salten]] ble det bare brukt furu, og fra [[Trøndelag]] til og med [[Rana]] hovedsakelig gran.		Østnorske båttyper var helt av eik; i [[Rogaland]] og [[Hordaland]] var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket [[Sogn]]-[[Nordmøre]] samt i [[Salten]] ble det bare brukt furu, og fra [[Trøndelag]] til og med [[Rana]] hovedsakelig gran.
Linje 7:		Linje 7:
	Østnorske båttyper var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske båttyper var lengre, smalere og lettere.		Østnorske båttyper var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske båttyper var lengre, smalere og lettere.

	I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske båttyper spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av ~~årh. Jf~~. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''.		I hvert fall fra [[1700-tallet]] hadde østnorske båttyper spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av århundret. Jamfør ''[[Leksikon:seil\|seil]]''.

	På [[Østlandet\|Øst-]] og [[Sørlandet]] var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske båttyper hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.		På [[Østlandet\|Øst-]] og [[Sørlandet]] var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske båttyper hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.

	Samisk bygde båttyper skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer ~~el. l.~~) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (~~ca.~~ 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (~~ca.~~ 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt ~~e.l.~~; i resten av landet var graderingen finere:		[[Leksikon:samer\|Samisk]] bygde båttyper skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer eller liknende) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (cirka 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (cirka 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt ''lislebåt'', ''mellombåt'' og ''storebåt'' eller liknende; i resten av landet var graderingen finere:

	2 par årer, 2 rom: færing (~~dvs.~~ fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.		2 par årer, 2 rom: ''færing'' (det vil si fire-æring), i [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og lenger nord kalt ''kjeks''.

	2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske ~~osv~~.		2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): ''halvtredjerømming'', ''hundromsbåt'' eller -''færing'', ''hundsrømming''. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske og så videre.

	3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, treroring, trerømming. Dette var alt i alt den vanligste båttypen langs kysten.		3 par årer, 3 rom: ''seksring'', ''seksæring'', ''treroring'', ''trerømming''. Dette var alt i alt den vanligste båttypen langs kysten.

	3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.		3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: ''halvfjerdsrømming'', ''halvfjerming''.

	4 par årer, 4 rom: fireromsbåt, firing, firkeiping, firroring, firrømming; i eldre tid også åttring, åttæring. Kunne ta 10 tønner last.		4 par årer, 4 rom: ''fireromsbåt'', ''firing'', ''firkeiping'', ''firroring'', ''firrømming''; i eldre tid også ''åttring'', ''åttæring''. Kunne ta 10 tønner last.

	4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbromsbåt, kobring, skottkeiping.		4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: ''halvfemtrømming'', ''lestabåt'', (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), ''storfiring'' (Trøndelag); i eldre tid også ''åttring'', ''åttæring''; dessuten kalt ''kobbromsbåt'', ''kobring'', ''skottkeiping''.

	5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:tendring\|tendring]]''.		5 par årer, 5 rom: ''femkeiping'', ''femrømming'', ''tikeiping'', ''tiæring'', ''åttring'' (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jamfør ''[[Leksikon:tendring\|tendring]]''.

	6 par årer: sekskeiping, seksroring. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:fembøring\|fembøring]]''.		6 par årer: ''sekskeiping'', ''seksroring''. Jamfør ''[[Leksikon:fembøring\|fembøring]]''.

	(A. Coldevin: ''Rana bygdebok'' I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; ''Fosen hist.-lags årb.'' 1967 s. 57f.) {{sign\|H.W.}}		(A. Coldevin: ''Rana bygdebok'' I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; ''Fosen hist.-lags årb.'' 1967 s. 57f.) {{sign\|H.W.}}

Siri J: pagename

2009-05-11T13:14:20Z

pagename

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2009 kl. 13:14
Linje 33:		Linje 33:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Båttyper\| {{PAGENAME}}]][[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Båttyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Sjøfart\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 11. mai 2009 kl. 12:07

2009-05-11T12:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2009 kl. 12:07
Linje 33:		Linje 33:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Båttyper\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Båttyper\| {{PAGENAME}}]][[Kategori:Sjøfart]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 10:09

2008-08-12T10:09:43Z

Cnyborg: Ny side: Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske b. De viktigste ulikhetene var flg.: Østnorske b. var he...

2008-06-08T20:29:36Z

Ny side: Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske b. De viktigste ulikhetene var flg.: Østnorske b. var he...

Ny side

Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske b. De viktigste ulikhetene var flg.:

Østnorske b. var helt av eik; i Rogaland og Hordaland var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket Sogn-Nordmøre samt i Salten ble det bare brukt furu, og fra Trøndelag til og med Rana hovedsakelig gran.

Østnorske b. hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på Vestlandet var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.

Østnorske b. var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske b. var lengre, smalere og lettere.

I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske b. spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av årh. Jf. seil.

På Øst- og Sørlandet var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske b. hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.

Samisk bygde b. skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer el. l.) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (ca. 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (ca. 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt e.l.; i resten av landet var graderingen finere:

2 par årer, 2 rom: færing (dvs. fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.

2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske osv.

3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, treroring, trerømming. Dette var alt i alt den vanligste b. langs kysten.

3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.

4 par årer, 4 rom: fireromsbåt, firing, firkeiping, firroring, firrømming; i eldre tid også åttring, åttæring. Kunne ta 10 tønner last.

4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbromsbåt, kobring, skottkeiping.

5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jf. tendring.

6 par årer: sekskeiping, seksroring. Jf. fembøring.

(A. Coldevin: Rana bygdebok I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; Fosen hist.-lags årb. 1967 s. 57f.) H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske b. De viktigste ulikhetene var flg.:		'''Båttyper'''. [[Jæren]] dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var flg.:

	Østnorske b. var helt av eik; i Rogaland og Hordaland var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket Sogn-Nordmøre samt i Salten ble det bare brukt furu, og fra Trøndelag til og med Rana hovedsakelig gran.		Østnorske båttyper var helt av eik; i [[Rogaland]] og [[Hordaland]] var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket [[Sogn]]-[[Nordmøre]] samt i [[Salten]] ble det bare brukt furu, og fra [[Trøndelag]] til og med [[Rana]] hovedsakelig gran.

	Østnorske b. hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på Vestlandet var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.		Østnorske båttyper hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på [[Vestlandet]] var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.

	Østnorske b. var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske b. var lengre, smalere og lettere.		Østnorske båttyper var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske båttyper var lengre, smalere og lettere.

	I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske b. spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av årh. Jf. seil.		I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske båttyper spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av årh. Jf. ''[[Leksikon:seil\|seil]]''.

	På Øst- og Sørlandet var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske b. hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.		På [[Østlandet\|Øst-]] og [[Sørlandet]] var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske båttyper hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.

	Samisk bygde b. skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer el. l.) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (ca. 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (ca. 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt e.l.; i resten av landet var graderingen finere:		Samisk bygde båttyper skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer el. l.) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (ca. 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (ca. 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt e.l.; i resten av landet var graderingen finere:

	2 par årer, 2 rom: færing (dvs. fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.		2 par årer, 2 rom: færing (dvs. fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.
Linje 17:		Linje 17:
	2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske osv.		2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske osv.

	3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, treroring, trerømming. Dette var alt i alt den vanligste b. langs kysten.		3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, treroring, trerømming. Dette var alt i alt den vanligste båttypen langs kysten.

	3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.		3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.
Linje 25:		Linje 25:
	4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbromsbåt, kobring, skottkeiping.		4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbromsbåt, kobring, skottkeiping.

	5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jf. tendring.		5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jf. ''[[Leksikon:tendring\|tendring]]''.

	6 par årer: sekskeiping, seksroring. Jf. ~~fembøring~~.		6 par årer: sekskeiping, seksroring. Jf. ''[[Leksikon:fembøring\|fembøring]]''.

	(A. Coldevin: Rana bygdebok I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; Fosen hist.-lags årb. 1967 s. 57f.) H.W.		(A. Coldevin: ''Rana bygdebok'' I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; ''Fosen hist.-lags årb.'' 1967 s. 57f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Båttyper\| {{PAGENAME}}]]