Leksikon:Bøddelen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:09:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 10:		Linje 10:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:51

2020-01-16T10:51:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:51
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 11:05

2015-08-17T11:05:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 11:05
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: fjerner lenke tilbake til samme artikkel

2013-02-20T14:35:23Z

fjerner lenke tilbake til samme artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2013 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|skarpretter}}		{{allmenning\|skarpretter}}
	'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]] nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller ~~[[nattmann\|~~nattmennene]], som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester med mer. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jamfør ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').		'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]] nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester med mer. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jamfør ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').

	Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, ''kallerne'', under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført bøddeltjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt ''[[skarprettertoll]]'' eller ''mestermannstoll''. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester.		Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, ''kallerne'', under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført bøddeltjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt ''[[skarprettertoll]]'' eller ''mestermannstoll''. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester.

Marthe Glad: kat

2011-02-03T09:26:18Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2011 kl. 09:26
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: endrer kategori

2009-12-01T08:49:38Z

endrer kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2009 kl. 08:49
Linje 10:		Linje 10:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Straff~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og kursivert.

2009-11-23T12:16:07Z

Lenket og kursivert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|skarpretter}}		{{allmenning\|skarpretter}}
	'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på ~~1500–1600~~-tallet nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester ~~m.m~~. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (~~jf.~~ ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').		'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]] nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller [[nattmann\|nattmennene]], som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester med mer. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jamfør ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').

	Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, kallerne, under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført ~~b.tjenester~~ fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt skarprettertoll eller mestermannstoll. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester.		Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, ''kallerne'', under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført bøddeltjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt ''[[skarprettertoll]]'' eller ''mestermannstoll''. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester.

	Mot slutten av 1600-tallet grep sentralmyndighetene inn i ordningen av bøddelvesenet, først med en ~~forordn.~~ av 8. mars [[1698]] (Fogtman II s. 724 f.). Myndighetenes inngripen medførte store forandringer for ~~b.yrket~~ i det ~~flg. årh~~. På 1700-tallet ble bøddelen ~~kgl.~~ tjenestemann, tilsatt av ~~stiftamtmannen~~. Mens bødlene tidligere hadde vært hentet fra kretsen av løse eksistenser, ble det etter hvert mer vanlig å tilsette utenlandske fagmenn, ofte medlemmer av vidtgrente tyske skarpretterslekter. Sosialt sett ble bøddelens stilling bedret i løpet av 1700-tallet. Viktigst for denne utviklingen var det kanskje at bøddelgjerningen ble skilt fra rakkervesenet. (Rakkerne kom til å eksistere til langt ut på 1800-tallet og var hele tiden å betrakte som en slags pariakaste.) I løpet av 1700-tallet ble også ''skarpretter'' den vanligste betegnelse på bøddelen. På folkemunne ble han ofte kalt for ''mestermann''.		Mot slutten av 1600-tallet grep sentralmyndighetene inn i ordningen av bøddelvesenet, først med en [[Leksikon:forordning\|forordning]] av 8. mars [[1698]] (Fogtman II s. 724 f.). Myndighetenes inngripen medførte store forandringer for bøddelyrket i det følgende århundret. På [[1700-tallet]] ble bøddelen kongelig tjenestemann, tilsatt av [[stiftamtmann]]en. Mens bødlene tidligere hadde vært hentet fra kretsen av løse eksistenser, ble det etter hvert mer vanlig å tilsette utenlandske fagmenn, ofte medlemmer av vidtgrente tyske skarpretterslekter. Sosialt sett ble bøddelens stilling bedret i løpet av 1700-tallet. Viktigst for denne utviklingen var det kanskje at bøddelgjerningen ble skilt fra rakkervesenet. (Rakkerne kom til å eksistere til langt ut på [[1800-tallet]] og var hele tiden å betrakte som en slags pariakaste.) I løpet av 1700-tallet ble også ''skarpretter'' den vanligste betegnelse på bøddelen. På folkemunne ble han ofte kalt for ''mestermann''.

	Straffeloven av 1815 kom til å få avgjørende betydning for bøddelvesenets utvikling. Korporlig straff ble i mange tilfeller erstattet av frihetsberøvelse, og bare få dødsdommer ble eksekvert etter denne tid, de siste i 1870-årene. {{sign\|S.I.}}		[[Straffeloven av 1815]] kom til å få avgjørende betydning for bøddelvesenets utvikling. Korporlig straff ble i mange tilfeller erstattet av frihetsberøvelse, og bare få dødsdommer ble eksekvert etter denne tid, de siste i [[1870-årene]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 18:47

2008-07-25T18:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 18:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|skarpretter}}
	'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på 1500–1600-tallet nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester m.m. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jf. ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').		'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på 1500–1600-tallet nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester m.m. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jf. ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 18:47

2008-07-25T18:47:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 18:47
Linje 1:		Linje 1:
	Bøddelen hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte korporlig avstraffelse, fra halshogging og henging til brennmerking og pisking. ~~B.gjerningen~~ var lenge sosialt infamerende, og b. og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. ~~B.virksomheten~~ var på 1500–1600-tallet nær knyttet til rakkervesenet. I mindre byer var samme mann oftest både b. og rakker, og i de større byene kunne b. være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var ~~b.s~~ håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester m.m. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) B. og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jf. æreløshet).		'''Bøddelen''' hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte [[korporlig avstraffelse]], fra [[halshogging]] og [[henging]] til [[brennmerking]] og [[pisking]]. Bøddelgjerningen var lenge sosialt infamerende, og bøddelen og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. Bøddelvirksomheten var på 1500–1600-tallet nær knyttet til [[nattmenn\|rakkervesenet]]. I mindre byer var samme mann oftest både bøddel og rakker, og i de større byene kunne bøddelen være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var bøddelens håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester m.m. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) Bøddelen og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jf. ''[[Leksikon:æreløshet\|æreløshet]]'').

	Det tok relativt lang tid før ~~b.tjenesten~~ ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om ~~b.vesen~~ i Norge i middelalderen, men i Magnus Lagabøtes bylov (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, kallerne, under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført b.tjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre ~~b.oppgaver~~. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt ~~b.vesen~~ var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte b. i Oslo nevnes i 1624. ~~B.lønna~~ ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt skarprettertoll eller mestermannstoll. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte ~~b.handlinger~~ eller rakkertjenester.		Det tok relativt lang tid før bøddeltjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om bøddelvesen i Norge i [[middelalderen]], men i [[Magnus Lagabøtes bylov]] (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, kallerne, under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført b.tjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre bøddeloppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt bøddelvesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte bøddel i [[Oslo]] nevnes i [[1624]]. Bøddellønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt skarprettertoll eller mestermannstoll. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte bøddelhandlinger eller rakkertjenester.

	Mot slutten av 1600-tallet grep sentralmyndighetene inn i ordningen av ~~b.vesenet~~, først med en forordn. av 8. mars 1698 (Fogtman II s. 724 f.). Myndighetenes inngripen medførte store forandringer for b.yrket i det flg. årh. På 1700-tallet ble b. kgl. tjenestemann, tilsatt av stiftamtmannen. Mens b. tidligere hadde vært hentet fra kretsen av løse eksistenser, ble det etter hvert mer vanlig å tilsette utenlandske fagmenn, ofte medlemmer av vidtgrente ~~ty.~~ skarpretterslekter. Sosialt sett ble ~~b.s~~ stilling bedret i løpet av 1700-tallet. Viktigst for denne utviklingen var det kanskje at ~~b.gjerningen~~ ble skilt fra rakkervesenet. (Rakkerne kom til å eksistere til langt ut på 1800-tallet og var hele tiden å betrakte som en slags pariakaste.) I løpet av 1700-tallet ble også skarpretter den vanligste betegnelse på b. På folkemunne ble han ofte kalt for mestermann.		Mot slutten av 1600-tallet grep sentralmyndighetene inn i ordningen av bøddelvesenet, først med en forordn. av 8. mars [[1698]] (Fogtman II s. 724 f.). Myndighetenes inngripen medførte store forandringer for b.yrket i det flg. årh. På 1700-tallet ble bøddelen kgl. tjenestemann, tilsatt av stiftamtmannen. Mens bødlene tidligere hadde vært hentet fra kretsen av løse eksistenser, ble det etter hvert mer vanlig å tilsette utenlandske fagmenn, ofte medlemmer av vidtgrente tyske skarpretterslekter. Sosialt sett ble bøddelens stilling bedret i løpet av 1700-tallet. Viktigst for denne utviklingen var det kanskje at bøddelgjerningen ble skilt fra rakkervesenet. (Rakkerne kom til å eksistere til langt ut på 1800-tallet og var hele tiden å betrakte som en slags pariakaste.) I løpet av 1700-tallet ble også ''skarpretter'' den vanligste betegnelse på bøddelen. På folkemunne ble han ofte kalt for ''mestermann''.

	Straffeloven av 1815 kom til å få avgjørende betydning for ~~b.vesenets~~ utvikling. Korporlig straff ble i mange tilfeller erstattet av frihetsberøvelse, og bare få dødsdommer ble eksekvert etter denne tid, de siste i 1870-årene. S.I.		Straffeloven av 1815 kom til å få avgjørende betydning for bøddelvesenets utvikling. Korporlig straff ble i mange tilfeller erstattet av frihetsberøvelse, og bare få dødsdommer ble eksekvert etter denne tid, de siste i 1870-årene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bøddelen hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte korporlig avstraffelse, fra halshogging og henging til brennmerking og pisking. B.gjerningen var lenge sosialt infamere...

2008-06-08T20:18:51Z

Ny side: Bøddelen hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte korporlig avstraffelse, fra halshogging og henging til brennmerking og pisking. B.gjerningen var lenge sosialt infamere...

Ny side

Bøddelen hadde særlig til oppgave å eksekvere dommer som medførte korporlig avstraffelse, fra halshogging og henging til brennmerking og pisking. B.gjerningen var lenge sosialt infamerende, og b. og hans krets ble vanligvis isolert fra det øvrige samfunn. B.virksomheten var på 1500–1600-tallet nær knyttet til rakkervesenet. I mindre byer var samme mann oftest både b. og rakker, og i de større byene kunne b. være sjef for rakkervesenet. Rakkerne, eller nattmennene, som de offisielt ble kalt, var b.s håndlangere, og de utførte ellers oppgaver som «skikkelige» folk ikke ville ta på seg, slik som renovasjon, skorsteinsfeiing, avliving av hester m.m. (Det var også folk på landet som utførte rakkeroppgaver, ofte omstreifere eller andre som var utstøtt av det jevne bondesamfunn.) B. og hans krets av rakkere og andre utstøtte individer og løse eksistenser ble betraktet som uærlige folk (jf. æreløshet).

Det tok relativt lang tid før b.tjenesten ble profesjonalisert. Vi har ingen opplysninger om b.vesen i Norge i middelalderen, men i Magnus Lagabøtes bylov (VI,17) heter det at de lavere bytjenestemennene, kallerne, under visse omstendigheter kunne pålegges å eksekvere dødsdommer. Det vanlige har trolig vært at forskjellige folk har utført b.tjenester fra gang til gang mot stykkprisbetaling. Vi ser også at forbrytere er blitt benådet mot å utføre b.oppgaver. Dette ble praktisert også etter at et virkelig profesjonelt b.vesen var blitt etablert i mange norske byer i første halvdel av 1600-tallet. Den første fastavlønte b. i Oslo nevnes i 1624. B.lønna ble mange steder finansiert gjennom en avgift på byens borgere og folk i de omliggende landdistrikter, kalt skarprettertoll eller mestermannstoll. Dessuten var det fastsatte gebyrer for de enkelte b.handlinger eller rakkertjenester.

Mot slutten av 1600-tallet grep sentralmyndighetene inn i ordningen av b.vesenet, først med en forordn. av 8. mars 1698 (Fogtman II s. 724 f.). Myndighetenes inngripen medførte store forandringer for b.yrket i det flg. årh. På 1700-tallet ble b. kgl. tjenestemann, tilsatt av stiftamtmannen. Mens b. tidligere hadde vært hentet fra kretsen av løse eksistenser, ble det etter hvert mer vanlig å tilsette utenlandske fagmenn, ofte medlemmer av vidtgrente ty. skarpretterslekter. Sosialt sett ble b.s stilling bedret i løpet av 1700-tallet. Viktigst for denne utviklingen var det kanskje at b.gjerningen ble skilt fra rakkervesenet. (Rakkerne kom til å eksistere til langt ut på 1800-tallet og var hele tiden å betrakte som en slags pariakaste.) I løpet av 1700-tallet ble også skarpretter den vanligste betegnelse på b. På folkemunne ble han ofte kalt for mestermann.

Straffeloven av 1815 kom til å få avgjørende betydning for b.vesenets utvikling. Korporlig straff ble i mange tilfeller erstattet av frihetsberøvelse, og bare få dødsdommer ble eksekvert etter denne tid, de siste i 1870-årene. S.I.

{{nhl}}